Mye å glede seg over

 

Det er sjelden en er aleine på Røsholmstranda. Fredag etter jobb var heller ikke noe unntak. Litt småkaldt og litt kald sno, men folk som var på utkikk etter solnedgangen var ikke uteblitt. Om man er heldig med været så kan man få noen virkelig magiske bilder av solnedgangen der. Jeg har begynt å få en anstendig samling av dem jeg også.

Røsholmstranda er en av stedene jeg skal ha ei natt i hengekøye i år. Jeg har også mange flere steder i kikkerten, men man er litt avhengig av Hr Yr og oppholdsvær. Jeg gidder ikke ligge ute i regnvær. Nei noen privilegier må man ha når man har passert 25. 

I 2021 var det hengekøyetur til Aklangen i mai, med Wenche Lill. i 2022 var det hengekøyetur til Hølkollen med Kenneth og Ingrid i september. Begge turene var gode opplevelser å se tilbake på. Planen for 2023 er en tur til Røsholmstranda og Nedre Kollsjøen. Jeg skal ha ei natt under åpen himmel ute i skjærgården på et svaberg og på Naustegardsfjellet. Nå nå krysser jeg fingrene for fint turvær i 2023. Jeg får holde meg under tak når jeg er på Island tror jeg. Har man først booket hotell så får man benytte seg av den fasiliteten.

Alle dager er ikke rosenrøde og de evige nye kapitlene som dukker opp om min bil. Den liker seg slett ikke når det er så kaldt, men går som en klokke når det er mildvær. På vei til jobb i dag så stoppet bilen igjen. Jeg kom ikke lange stykket, for jeg merket raskt at den ikke hadde motorkraft. Igjen. Det tok ikke lange tiden før den ikke gikk på tomgang og bare døde, igjen. Kenneth fikk dratt den ut av veien og opp til han. 

Pappa kjørte meg på jobb og jeg ringte Falck redning. Denne gangen går den til merkeforhandler, så kanskje alle bakenforliggende problemer kommer fram også. Jeg må ha en bil jeg kan stole på. Konklusjonen ble motorhavari, så nå håper jeg forsikringen dekker det. Jeg har jo topp forsikring med maskinskade. Jeg kan jo ikke betale for en forsikring jeg ikke kan bruke, så da skylder de meg noe forsikringspremie til utbetaling. Jeg skal ringe dem i morgen når de har telefontid, for nå er det bare nettet som var mulig å melde det på.

Men sånn ellers i livet er det mye å glede seg over. Knall fin dag i Oslo i går med Dua mi. Vi brukte virkelig dagen. Først på Paradox museet, så på Naturhistorisk museum før vi avsluttet med middag på Egon i Sandvika. Jeg fikk både trille vogn og kose meg med henne når hun ville opp og titte litt. Jeg knipset løs som vanlig, og det ble mange flotte bilder av henne. 

Litt om den turen kommer i morgen eller så. En hel dag med litt knipsing rundt så ble det litt å gå igjennom etterpå. Dua poserte villig, både på egenhånd og med foreldrene. Men jeg lover å begrense meg...

Begrense meg har jeg jo egentlig gjort denne gangen også. Det er noe eget og beroligende med vann, solnedganger og naturen forøvrig. Kan jo få samme følelsen om en ser på bilde av en person også, men da må liksom omgivelsene være på plass. Så da er det kanskje omgivelsene som gjør bildet?

Akkurat nå kjenner jeg det er bitte litt vanskelig å øse ut av meg med gode ting en kan glede seg stort over. Det sitter langt inne på en måte. Det glir liksom aldri glatt for meg, så jeg er jo vant til det. Men jeg hadde et bitte lite håp om litt lykke dette året her. Om jeg finner meg en mann i nærmeste framtid, så er han sikkert konemishandler eller seriemorder... 

Kenneth kommer på middag i dag, for Ingrid og Du skulle på vift til Sverige. Det blir i alle fall hyggelig. Alltid trivelig å få besøk av Kenneth. Hyggelig å spise middag med noen når en stort sett spiser aleine hver ettermiddag.

Det var brøytet opp en haug på parkeringa ved Kafeen på Røsholmstranda. Bildene ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men det er ikke så enkelt å se på kamera. Resultatet ser man egentlig først når en får de opp på en stor skjerm. 

Jeg gleder meg noe vanvittig til jeg og Patran skal til Island. Da blir det vel noen hundre bilder iløpet av disse dagene tror jeg. Jeg skal ha sol  hele tiden som vi er der, regne kan de gjøre hele uka før og hele uka etter. Kan nok bli noen flotte bilder i midnattssola. Egentlig håper jeg på et lite vulkanutbrudd også, ja sånn for å få med seg det som er å se av naturfenomener mener jeg.

67 dager er det påske, så da er det vel også håp om å få til noen fototurer. Da har jo vårsola begynt å varme. Kanskje jeg skulle satse på den overnattingsturen ute i skjærgården før flotten tar til for fult. 

Alt blir sikkert mye bedre i slutten av uka. Da er alt det som er uvisst avklart og jeg kan se fram mot ei helg uten alt for mange kuldegrader og jammen tror jeg det blir et glimt eller to med solskinn også. 

Fremdeles litt nustrint i dag, så det ble ikke noe langtur på hundene. Får lade opp til en tur i morgen isteden. I kveld blir det bare fyring i ovnen og tv titting tror jeg. Det går endel greit å se på på tv for tiden. Både 71 grader nord, Mesternes mester og 16 ukers helvete. Er en egen følelse det der med å se andre som sliter seg ut på tv. 

Til helga er det EFIT igjen, kanskje jeg skulle henge meg på det. Det er det en god stund siden jeg har gjort.

Ha en aldeles nydelig mandags kveld, husk at lyspunktene og noe å glede seg over er der. Du må bare leite litt om de ligger litt dypt for tiden.

Høstens gleder

 

Selv om vi bare er halvveis i høsten, så føles faktisk vinteren nærmere enn sommeren. Jeg tror det er en stund til snøen kommer her, men man kan aldri vite. Jeg er halvveis i julegavene, en god vane å starte tidlig så en slipper stress i førjulstiden. Da skal man bare kose seg og nyte forberedelsene.

Det er blitt litt klinete på jordet i det siste, det har kommet forholdsvis mye regn i det siste. Men hundene storkoser seg når de får løpe og aiere der. Gjerne ha en liten brytekamp og løpe alt de orker.

Disse to setter stor pris på hverandre og det er egentlig bare å skygge banen når de setter igang. De er ikke så nøye på om de løper på noe eller ei. Egentlig er de mest opptatt av hverandre og løper deg gjerne ned.

Siden det er mandag i dag så bør man vel komme med en ting eller to som gjør meg glad? 

Når Merethe kom på fredag hadde hun med seg tre strikkegensere til meg. To har jeg kjøpt garnet til selv og den siste er en som skulle være bursdagsgave. Det hastet ikke når jeg hadde bursdag, for da går det ikke mot ullgenser føre, men nå gjør det det framover. Da har jeg virkelig flotte gensere framover, som jeg skal se om jeg får tatt et bilde eller to med, så du får se hvor flotte de er også.

Jeg er glad jeg fikk til en siste fjelltur før det blir skiføre i fjellet. Skiføret i fjellet benytter jeg meg ikke av nemlig. Så nå er det vel et halvt år eller så før jeg skal på skikkelig fjelltur igjen. Regner med at det blir sånn delvis skau tur til helga, for det er spådd mer snø i løpet av uka i fjelltraktene. 

Jeg er glad jeg har kommet til en konklusjon om å ikke ha valper på Bella. Sånn som verden er blitt, så har jeg funnet ut at å ha valpekull i vinter ikke er en optimal løsning. Jeg vil være aktiv med de hundene jeg har og heller kjøpe valp om jeg skal ha flere hunder. Det er så alt for mange som har hund som ikke er egnede hundeeiere. Jeg har hatt 13 valpekull så jeg veit hvor mye jobb det er å finne vettuge valpekjøpere og ikke minst all jobben for å ha et kull jeg kan være stolt av å levere fra meg. Det tar mye tid å gi valpene et godt utgangspunkt for å klare verden på egenhånd. 

Jeg er glad jeg er fornøyd med livet som det er stort sett bare meg og dyra. Det er mange som undrer seg over at jeg foretrekker meg og mitt. Men jeg får det bekreftet gang på gang, jeg lar meg irritere av andre. Jeg vil ikke ha noe å irritere meg over i mitt eget hjem. Nei der vil jeg senke skuldrene og nyte kvelden. Jeg har pleaset andre andre i alt for mange år. Nå har ungene flyttet hjemmefra og jeg kan rett og slett please meg selv. Rett og slett fordi jeg fortjener det.

Jeg kan ikke se noe galt i å prioritere meg selv, jeg tror flere hadde hatt det bedre om de tenker på seg selv og ikke på hva alle andre synes, tror og mener. Mitt liv, jeg bestemmer. Jeg er kanskje mer selvstendig enn alle andre, men så engster jeg meg ikke over alt mulig, eller overtenker ting. Jeg vil ikke ende opp som Stig Johansson "Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet." Nei jeg bruker livet dag for dag, og prøver å finne glede i hver dag. Ingen dager er helt svarte fra en våkner til en legger seg og ender med mareritt om natta.

Nyt resten av mandagen og lag deg en god tirsdag også...

En mandag blant mange

Hva jeg mener i ulvedebatten skal jeg ikke dra ut i det lange og breie, men det burde være opp til hver enkelt kommune og forvalte sitt dyreliv. Alt med måte, ingen ting er bra om det er for mye, eller for lite. Litt sånn lagom, som de sier i Sverige.

Det er mandag og ny uke. I Sverige har de Glad mandag, Det er nok noe med at mandag går for å være en litt trå dag. Noen mandager er jo litt tråere enn andre. De beste er gjerne de med regnvær. Ja om en har hatt en flott helg med fint vær, så er det kipt om det er flott vær en mandag også. De eneste gangene en har fri på mandag er 2. påske dag og 2. pinsedag, eller når man har ferie. 

Så hva er det å sette pris på mandagen etter? Når den er over er det fire dager til helg. Man er vel kanskje litt småtrøtt når klokka ringer mandag morgen, særlig nå når det er mørkt når den ringer. Noen uker til nå, så skal klokka stilles en time tilbake. Det blir ikke mye lysere til om morgenen, men det blir desto mørker på ettermiddagen.

Det blir litt inneaktiviteter etter at hundene har fått seg en runde på jordet og havna, eller om det blir en runde i bygda. Noen ganger blir det en biltur først for å møte noen for tur. Felles er vel at de fleste som har hund må på tur hver dag, da er det greit å møtes så en får skravla litt samtidig. Det rare er at det kommer ann på hvem man går på tur med, hva slags fart turen blir gjennomført i.

Jeg liker tempo på turene og jeg liker litt oppoverbakke. Man skal liksom bli litt svett på kveldsrunden. Lange helgeturer med mat, eller bare med drikke kan en ta litt rolig og nyte naturen rundt seg. Denne turen i helgene er også fin om man kan legge den til en sti man ikke har gått der før.

Mandagene gjør at man kan tenke tilbake på helgas turer og mandags kvelden brukes gjerne til å gå gjennom helgas bilder. Jeg blogger gjerne flere innlegg når jeg setter meg ned. Stort sett så tømmer jeg minnekortet på kamera når jeg setter meg ned for å blogge. Så lager jeg innlegg så lenge det er bilder. Bortsett fra når jeg har vært steder som Bjørneparken f. eks. Med 700 bilder så er det ikke snakk om at jeg rekker å lage innlegg på en kveld.

En vanlig fjelltur med rundt 150 bilder bruker jeg fort 4-5 timer på å lage ett innlegg. Så det ligger litt jobb bak det jeg poster. Jeg kunne la være å beskjære bildene, lage de litt lysere eller mørkere for å få fram detaljer. Jeg trenger ikke skrive noe til bildene, men det gjør jo innlegget litt bedre om man kommenterer litt til det en har tatt bilde av. Det er vel lenge siden jeg har laget et innlegg hvor tekst og bilder ikke henger sammen. 

Men her er de to ulvene som er i Bjørneparken. Når det er matetider så får dyrene veldig ofte rutiner, de vet hva som skal foregå og hvor hver enkelt får sin mat tildelt. Inger Synøve hadde vært med på ulvemating tidligere, så hun hvisket litt om at det ikke var så lurt å stå for nærme. Når kjøttet ble kastet så pleide det å skvette litt blod. Men som hun sa, jeg kunne stå hvor jeg ville, men hun holdt litt avstand. 

Jeg snudde meg rundt og så jo ikke at det kom en unge løpende mellom alle beina på de som sto å fulgte med. Men når jeg snudde meg for å gå mot Inger Synøve som sto ganske rett bak meg, så endte det med at jeg sparket bein på ungen og han flatet ut på magen på fjellknausen der. Han var på beina like raskt som han flatet ut. 

Inger Synøve var nok redd for at jeg trodde at det var hun som spente bein på han. For hun bedyret iherdig at det ikke var hun som hadde gjort det. Neida, sa jeg, det var meg. Når hun satte opp "det" ansiktet av overraskelse, så gjør jeg som det jeg pleier å gjøre egentlig. Jeg begynner å le, så begynte hun og le også lo vi så høyt og lenge med latterkrampe, at vi tiltrakk oss nok litt oppmerksomhet av de rundt oss. 

Ja kan man ikke le av seg selv så kan man ikke le av andre. Jeg har lett for å le av andre, og er vel ikke helt borte fra å le av meg selv heller. Ikke sikkert jeg hadde ledd så hjertelig om ungen ikke hadde sprettet opp og pilt avgårde med en gang. Egentlig lo jeg ikke av ungen med av reaksjonen til Inger Synøve. Latter er jo smittsomt.

Tja, nå liker jeg vel mandager bitte litt, det er vel ingen dager i uka som egentlig er verre enn de andre, men lørdag og søndag er i egen liga. Hva synes du om mandager?

Berätta om ett ljus…

Motivasjonen og humøret på topp. Vi ser på den lyse siden av livet og gjør en innsats helt fra innerst i hjerterota... men det er jo mandag, kanskje jeg heller skulle vente til tirsdag?

Nå er det mandag igjen og bare snøtt fire uker til jeg har ferie. I mellomtiden er det bare å nyte sommeren. Aktiviteten har tatt seg opp og planene er blitt litt mer konkrete.

Når det er sommer så blomstrer geiteramsen og jeg kom over et blogginnlegg der man kunne lage saft av denne blomsten. Smaker visst som rips og bringebær. Ulempen er at det er 14 desiliter sukker til 2 liter vann.  Med mine planer om kilo ned når ferien er slutt, så er det bare å droppe planen om å prøve denne safta. 

Denne uka er det mange som går ut i ferie, så potensielt kan det bli tre travle uker framover. Men det går seg sikkert til. Jeg trøster meg med at det er mange andre som også har ferie rundt om i andre bedrifter.

Livet i drivhuset går sin gang. Kommer nok noen bilder derfra også i løpet av denne uka regner jeg med. Da har mye blitt innhøstingsklart håper jeg. Når jeg var på butikken etter jobb på fredag så handlet jeg inn mye sunt og godt, men litt vaniljesaus må man ha på det forskjellige. Man må unne seg litt om man skal komme i havn i uka. Jeg glemte knekkebrød, så det får jeg kjøpe etter jobb i dag. 

Men siden det er mandag i dag så må det vel bli noen ting jeg er glad for. "Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om"  Hmm hva setter jeg pris på i dag da, for å unngå oppramsing fra hva jeg var glad for sist mandag... For det en setter pris på og som gjør en glad, det er jo på en måte et lys i tilværelsen.

Jeg er frisk, har jo fortsatt bil, hus og jobb. Det er jo ingen selvfølge i disse dager. Resten er vel egentlig bare luksusen? 

På torsdag bestemte jeg meg for å jobbe litt systematisk for å nå målet mitt med 9 kilo ned til jeg er ferdig med ferien min i slutte av august. Litt hårete mål, men jeg kommer da et stykke på vei håper jeg. Jeg må bare finne igjen klokka mi så jeg får litt dokumentasjon på dette her. 

 Finne somerblomster på tur i skauen om sommeren, det må være et lys i tilværelsen... Ha en flott mandag alle sammen. Bare å nyte sommeren når den er her, snart er det høst.