Bergen by

Når vi anså oss ferdige i akvariet gikk vi tilbake for å ta båten over havna igjen. Vi trengte ikke gå rundt liksom bare for å gå mest mulig. Vi gikk mer enn nok egentlig avlikevel. Mange skritt for de små beina.

Duene var veldig tamme i Bergen, så Sofie prøvde å liste seg innpå dem, men de pilte akkurat fort nok til at hun ikke fikk klappet dem.

Vi gikk videre etter en liten stund, så duene kunne få snoke etter mat i fred.

Så var det bare å stille seg opp på bryggekanten for å bli plukket opp av Beffen igen.

Kystvakta lå lenge til kai.

Til Sofies store glede kom Beffen seilende.

Den virker bitte liten mellom alle de store skipene som ligger til kai der.

I enden av bryggen omtrent gikk vi inn på en restaurant for å spise lunsj. Vi var alle sultene etter å ha vært i akvariet og tråkket oss tilbake til vår side av havnebassenget.

Tante var vel den som var grommest gjennom de dagene vi var i Bergen. Ekstra stas å få låne solbrillene hennes.

Lunsj og lunsj, det ble vel egentlig en middagsvariant på oss alle sammen. Jeg spiste lammefile, Patran gikk for fiskesuppe og Sofie fikk fiskekake og pomesfrites. Gode og mette ble vi alle sammen.

Veldig hyggelig betjening og veldig god mat.

Med mat i magen så slo shoppinggenet til de to jentene ut i full blomst. Butikker er ikke akkurat det jeg går mest inn i, men når man er på tur så må man gjøre litt av det de andre vil også.

Nesten vegg i vegg der vi spiste så lå Julehuset, en butikk over tre etasjer med juleting. Ikke alt var like billig der, for å si det sånn.

Jeg liker jula jeg og har ikke noe problem med å handle julenisser i juni.

Det var forseggjorte utstillinger og salgsvarer om hverandre.

Så lenge tante ser med fingrene så er det litt vanskelig for ei lita jente å skjønne at man ikke kan plukke på alt. Så de ble enige om at de ikke skulle plukke på ting som kunne gå sund. Det sto nemlig endel plakater med at om noe røyk så anså de det som om kunden skulle ha det og måtte kjøpe det. 

Er det verdt å kjøpe 4 julekatter for 519 kroner? De var ikke veldig høye.

Som den ene turisten sa når hun gikk forbi meg, det var godt hun ikke bodde i Bergen, for da hadde hun fort begynt å samle på noe av det.

Godt vi skulle kjøre tog hjem og ikke hadde ekstra plass i kofferten tenkte jeg.

Julesyd i toppen av juletreet er det nesten umulig å få tak i lenger, men stjerner i alle mulige varianter er det. Men her hadde de spyd, så Patran kjøpte det til meg og Sofie fikk genseren hun hadde siklet på i første etasje. Patran fikk uttrykkelig beskjed om hvor gammel Sofie var, så vi måtte finne genser med det tallet i nakken.

Julekuler for enhver smak var det også der. 

Salt og pepperbøsser for jegere.

Det var litt annet enn julepynt, men de var plassert innimellom julepynten.

Når Patran hadde betalt gikk vi tilbake til hotellet igjen. Men vi kom oss aldri inn der. Det var spådd regn på ettermiddagen, så da ble vi ute for å sjekke ut festningen før regnet skulle bøtte ned.

En runde i nabolaget

 

Det ble ikke bare slit i påsken. En dag gikk vi bare en runde innenfor saga på Hovlandsmoen. Vi har gått der en gang tidligere, men da var det bare meg og hundene. Nå ble Patran med også. Litt tusletur etter turen dagen før trengtes. Turen ble litt tyngre enn beregnet da det ble endel myr.

Patran hadde vært på joggetur, når vi var på langtur. Jeg kjente det var helt greit med flatt terreng.

Om man ikke har det så travelt i naturen er det veldig mange detaljer man kan få med seg.

Posering på tur er ikke Vargas sterke side.

Innerst på tomta til saga har bassenget smeltet fram etter vinteren.

Det er stier på kryss og tvers der, så vi valgte noen andre denne dagen enn sist jeg gikk der. Det ble en kortere runde.

Denne gangen valgte vi den breie stien som gikk rett over veien.

Når vi kom fram til elva svingte stien og vi var inne på den stien jeg gikk sist. Med slik furuskog har man oversikt i mange retninger hele tiden. Vi møtte ingen her denne gangen heller.

Gleder meg til båndtvangen er over her, til høsten.

Vi kom ut å grusveien igjen og vi kunne gå til bilen.

Når vi kom hjem tok jeg en runde  i hagen og det meste spirer og gror. Det ser ut til at både rips, solbær og stikkelsbærkjerrene jeg kjøpte i høst har klart seg. Til og med kirsebærtreet kommer med blader. Tror jeg skal gi både epletre og plommetre en ny sjanse i vår. Nå er det snart på tide å slå plenen, jeg har ikke tenkt å vente til den er kjempelang som jeg pleier å gjøre. 

På veien hjem var det en trane som gikk på et jorde og spiste. Det var litt rart, for man ser stort sett to stykker eller flere.

Traner er nydelige og ikke minst store fugler. 

Traner er territorielle fugler som vanligvis returnerer til samme plass år etter år for å hekke. Vårtrekket foregår i april, og eggleggingen i mai så tidlig som snøsmeltingen tillater det. Tranene har en eller to unger, som forlater reiret like etter klekking.

Det er stort sett på våren vi ser dem herover.

Dua mi døpes i dag

Hanne som er gullsmed laget et helt unikt smykke til Sofie. Personlige og vakre håndlagde smykker. Ekte håndverk, laget på eget verksted i Lillestrøm. Smykkene er designet og laget av gullsmed Hanne Selmer-Olsen. Tusen takk Hanne for det flotte smykket du har laget til Sofies dåp!

Jeg visste at datteren til en på jobb var gullsmed, så med en gang Kenneth og Ingrid snakket om barnedåp sjekket jeg ut muligheten for å lage noe unikt til Sofie. Joda, Hanne hadde tid til det over jul. Jeg sjekket litt rundt på siden hennes for å se hvilken stil jeg kunne tenke meg for å forklare hva jeg mente, slik at hun hadde et utgangspunkt.

Når jeg så skissa så var det virkelig en positiv overraskelse.

I slutten av februar hadde Ingvar kjedet med på jobb, så jeg skulle slippe å dra til Lillestrøm for å hente det. Det var ikke pakket inn, så jeg åpnet esken for å se. Det var bare WOW!

Om jeg noen gang var i tvil om det ble vellykket eller ei. Så var alle tvil borte når jeg fikk pakka. Den ble levert med både papir og silkebånd. Rett og slett nydelig.

Når man har laget ei spesiell gave, så må man jo egentlig gå løpet ut. Sofie vil vel alltid bli min lille due, så da måtte jeg tenke litt for å få det gjennomført. Jeg var på Biltema for å se etter noe annet for jobben, så gikk jeg forbi hylla med gravpynt. Men ei due trenger rett og slett ikke bety død, den kan også bety fred og frihet. Jeg har lyst til at min lille due skal spre vingene sine og utforske alt det gode livet har å by på.

Jeg glemte at dua lå i forsetet på bilen da Ingrid lånte den, men krysset fingrene for at hun ikke hadde lagt merke til dua. Jeg fikk pappa til å hjelpe meg å borre hull i den og feste en pigg slik at den satt fast på stubben. Da ser det ut som dua har med kortesken med pakka oppi, med beina sine. Jeg fikk Merethe til å lage et eske kort jeg kunne legge den i. Litt rart å lage en så spesiell gjennomført gave og ikke laget noe selv egentlig. Men ideen var min da.

Gleder meg til å se at de åpner den...

Jeg heter Hanne Selmer-Olsen og er gullsmed og smykkedesigner. Jeg er fra Lørenskog, men har i dag mitt verksted i Lillestrøm. Inspirert av natur og verdensrommet, og påvirket av den rene nordiske stilen, blir smykkene designet og produsert på verkstedet. Med andre ord – det er kortreiste, håndlagde og norskproduserte smykker. Det benyttes tradisjonelle gullsmedteknikker når smykkene blir til, og det meste formes av plater og tråd i edle metaller som 925 Sterling sølv og 585 gull. Jeg bruker naturstener og etiske edelstener, og glassemalje som blir brent på høy temperatur. Noen modeller støpes, eller består av enkelte støpte deler, men da er det først formgitt en original i metall eller voks først. Sjekk ut nettbutikken her. Ønsker du deg noe helt spesielt lager jeg smykker på bestilling – etter avtale. Send meg gjerne en uforpliktende mail på: post@jewellerybyhiso.com

Bytur med Bella

Det er en stund siden Bella har blitt sosialisert i byen, så når vi kjørte Patran på jobb så ble Bella med slik at vi kunne ta en runde i byen. Litt halvdårlig vær gjorde at det ikke var fult av fotgjengere å støte på, men desto flere biler som passerte.

Vi parkerte sentralt, før vi tok en runde ned ved elva og over torget tilbake. Halvtimes tid var nok å håpe på oppholdsvær. For paraply skulle jeg ikke drasse med.

Greit å gå ved Gledeshuset, der er det stort sett masse fugler som flakser rundt ørene på oss.

Da vi nærmet oss så vi ei dame med en barnevogn full av brødskalker. Det ble nesten for mange av både måker, duer, ender og svaner til at en kunne få tatt noen bra bilder. I og med at de slåss om maten var de forholdsvis kjappe i vendinga.

Men oppe i lufta var de ikke fult så tett.

Bella brydde seg ikke om dem i det hele tatt. Hun skjønte ikke helt hvorfor vi skulle stoppe der.

Måkene er forholdsvis store fugler når de er på nærthold.

De to svanene som var der var ikke særlig interessert i mat og ikke hadde de med seg noen svaneunger heller.

Ingen andunger var det der heller, forholdsvis merkelig til at det var så mange ender der.

Svanene småpadlet litt rundt i sivet ved kanten.

Mens endene slåss om brødskorpene med stor innsats.

Ettervert roet det seg ned igjen.

Vi fortsatte opp til lyskrysset

Så vi måtte stå å vente på "grønnmann" for å få krysset gata.

Helt greit at det var forholdsvis folketomt, da er det enklere å ta bilde når vi tusler rundt. Å ha bilde av en haug av fremmede folk er jeg ikke særlig fan av.

Vi nærmet oss parken og fant ut at vi kunne ta en liten runde der, før vi gikk til bilen igjen.

Rosene bar litt preg av alt regnet i sommer.

Fossen gikk fremdeles stor. Det skulle den gjøre i hele sommer sto det i avisa. Kraftverket har nemlig service på turbinene sine og kjører bare for halv maskin i sommer.

Regnværet nærmet seg i det fjerne og jeg håpet det holdt seg borte til vi nådde bilen.

Gjennom undergangen og vi nærmet oss torget

Noen barnefamilier i leikekroken, ellers forholdsvis stille. Ingen på noen av uteserveringene på torget.

Bella var ikke særlig interessert i fontena heller.

Snuset litt på bjørnene

Kanskje jeg skal bestille meg en time hos denne frisøren?

Gjennom fengselshagen for å se på alle rosene. Det viste seg at de var forholdsvis slappe og halvt visne så det var ikke mye å ta bilde av annet enn på avstand.

Vi får nok gjøre en runde en annen dag i ferien også som det er bedre vær, så hun får litt sosialisering på folk også. Ellers må vi ta en tur på stranda igjen. Der er det masse folk i det minste.

Runden nærmet seg slutten og bilen er parkert i bunnen av bakken.

Jeg må kjøpe meg større bil!