Hverdagen har senket seg

Det har vært mye feriering i august, så da er det godt å kunne være litt hjemme. Men brått dukker det opp noe som er spennende, eller interessant, så brått er man borte igjen. 

Men det har ikke blitt turer med overnatting. Det hjelper mye å komme hjem og sove i egen seng. Da kan man stå opp tidlig og legge seg seint.

Kattene er vel de som setter størst pris på at jeg er hjemme igjen. Her en morgen var det bare 3 grader, så da er det godt for dem å komme inn i varmen om natta. Når jeg har vært borte så har jeg stengt av med grind på verandaen, så de får ha maten sin i fred for andre dyr som kan snike seg opp på verandaen. 

Der har de en stor pappeske med både puter og tepper i. Så de har det både lunt og varmt der så lenge det ikke er kuldegrader i det minste. Er jeg horte om vinteren så er de inne hele tiden.

Tror ikke de er langt unna, de stiller opp når de hører bilen, eller når de hører hundene bjeffe når de blir sluppet ut på morgenen.

Rosene begynner å bli litt avblomstret. Den gule har ikke en eneste blomst igjen.

Jeg har begynt å samle frø, både av blomkarsen og av ringblomstene.

Nå er kveldene begynt å bli mørkere. Når klokka er blitt halv ni er det mørkt. Det er ikke så lenge det går ann å dra på tur etter jobb om det er litt lengde på turen ute i skauen.

Det ble nytt kamera på meg, ikke helt det jeg hadde tenkt meg,men det ble veldig bra tror jeg. Ikke så lite og anvendelig som jeg opprinnelig hadde tenkt meg, men fant en løsning som jeg tror vil fungere på tur. 

Så nå blir det endel bilder framover for å bli kjent med kamera og med innstillingene.

En ettermiddag fikk jeg besøk av ei gresshoppe på verandaen.

Det var ikke ei bitte lita ei, men ei skikkelig gedigen grønn løvgresshoppe.

Det fine med høsten er at du kan få noen flotte soloppganger når klokka ringer når en skal opp på jobb.

Snart er det bekk mørkt når klokka ringer. 

Humlene har ikke tatt høsten ennå, de jobber virkelig iherdig på de siste blomstene.

Det er mange forskjellige humler som er her, så da er vel levevilkårene optimale da.

Noen få blomsterfluer er fremdeles aktive.

Rognebæra begynner å få riktig farge.

Men fremdeles ganske oransje, enn så lenge.

 Flokken har blitt mindre og det merkes. Uansett hvor mange det er så merkes det. Det vil alltid bli en manko. Det blir ingen ny i flokken med det første. Jeg synes det er greit å ha bare to. Bella er bare 7 år, så jeg har mye hund i flere år der. 

Men man skal aldri si aldri, dukker det opp noe som frister så blir det brått tre igjen. Når man har bare to så blir det flere lengre turer til høsten tenker jeg. Ja om denne høsten ikke regner bort da. Jeg håper på en flott høst, jeg har flere turplaner jeg kunne tenke meg å få gjennomført.

Nå som det ikke er så varmt er Bella i hundre når hun er på tur igjen. Om en liten stund er båndtvangen over og sauen er ferdig sanket på fjellet. 

Jeg holder fremdeles på med å teste det nye kamera, så jeg blir vel kanskje bedre på sikt.

Nå har det gått en stund siden bildene tatt før jeg så på dem, så nå husker jeg jo ikke helt hva jeg har brukt på de forskjellige bildene. Men jeg kan avsløre at ikke alle ble like vellykket, så da ble jeg vel ikke særlig smartere. 

Humlene blir fremdeles bra, så det har jeg tydeligvis lært meg.

Prestekragene blomstrer for gang nummer to i sommer.

Akeleiene blomstrer fremdeles

Klematrisen er like fin nå som når den blomstrer.

Jeg høster stadig inn fra drivhuset. Nå er det bare tomater igjen der, som jeg kan plukke inn. Druene og Squashen var de siste for i år.

Bestemorkos

 

Jeg skjønner ikke helt de som nedprioriterer barnebarna sine. Det er ikke lange tiden som skal til før de er store og knapt nok har tid til å stikke innom bestemor. Ludvig er 3 måneder om noen dager da bilden ble tatt. Sofie er 3 år 7 måneder. Om to øyeblikk så er de tenåringer som utforsker starten på voksenlivet.

De er egentlig ganske like disse to og de koser seg virkelig i hverandres selskap.

Han er så blid og når han er i riktig humør så ler han skikkelig.

Man er jo nødt til å bli i godt humør av å tilbringe tid med disse to. 

Å plukke sju forskjellige markblomster og legge dem under puta natt til sankthans (midtsommer) er en gammel tradisjon og et kjærlighetsvarsel. Ifølge overtroen vil du i løpet av natten drømme om den du skal gifte deg med. Tradisjonen krever at du må plukke blomstene i stillhet, gjerne i et veikryss eller over et gjerde, og gå baklengs hjem.

I slutten av juni, når nettene er på sitt lyseste, pleier feiringen av midtsommer i Sverige å finne sted. Rettere sagt foregår feiringen på første fredagen som faller mellom 19.-26. juni. I Dalarna i Midt-Sverige finner du den mest tradisjonsrike midtsommerfeiringen – den som går for å være den opprinnelige.

Midtsommer er en tradisjonsrik høytid i Sverige med røtter i urgamle ritualer og skikker. Blomsterkranser bindes, maistenger heises og det spises og danses inn i de sene nattetimer. I folketroen ansås midtsommernatten for å være en av årets mest magiske netter. 

Denne natten sklir grensen mellom det overnaturlige og menneskenes verden over i hverandre. Det finnes sagn om skatter som plutselig blir synlige for menneskeøyne, og at vann i kilder og medisinske vekster er ekstra næringsrike. Noe annet som også sies å gi styrke og god helse resten av året er midtsommernattens dugg. Det gjelder å gå barbeint eller rulle seg i duggen, selvfølgelig i total stillhet for at magien ikke skal brytes.

Det folk som skal dø angrer mest på er alt det de ikke gjorde, alle mulighetene de ikke greip. Alt som bare seilte forbi her i livet. Jeg skal ikke ha slik anger når jeg ligger på mine siste timer i livet.

Jeg har nå hatt noen få kvelder på verandaen i det siste, men så fort sola går ned så blir det forholdsvis iskaldt. Da er det bare å trekke inn og lukke verandadøra. Det er vel bare å vende seg til kald kveldsluft, da en har bestilt seg en kald sommerferie til fjells ene uka og ute på havet den andre. Jeg gleder meg til begge ukene, for det kommer til å bli tatt bilder i all mass.

Vegvesenet har gjort en god innsats for å bli kvitt lupinene langs veikantene de siste årene. Disse blomstene tar helt overhånd når de først har slått rot. Men her ser det ut til at de får vokse fritt.

Iriskjerrene mine har slått ut i full blomst, så nå er det blå tugger flere steder på plenen. Bonden som leier jorda har slått graset, så nå kan hundene løpe der igjen. Jeg burde vært oppe i havna for å bytte kortet i viltkamera, der er det en elg som stikker innom fra tid til annen.

Når jeg begynner med noe ute, da er Varga veldig ivrig. Hun vil aller helst hjelpe til med alt, særlig der hun ikke egner seg.

Resten av gjengen er ikke helt upåvirket av gartneryrket de heller.

De ligger ikke igjen på verandaen om jeg begynner med noe på plenen. Nå venter jeg bare på dager med sol og nyslått plen, så skal jeg sette ut denne nissebyen min. Så får jeg se om den får stå i fred.

Akeleiene kommer igjen år etter år i den gryta jeg har ved hundegården. Jeg sådde til noen flere, men det ser dårlig ut at de spirer i hopetall.

Kanskje det har vært både for lite sol og for kaldt for dem i skyggen av bjørka.

Vekta går det nedover med, så nå må jeg bare ta meg sammen og trene resten av kroppen også før turen i august. Romaskin, styrke og jogging står for tur. Jeg har bare to måneder på meg...

Nå ser det ut som sommervarmen kommer også, så det er bare å nyte dagene som kommer.

For en utvikling det har vært på bloggen min siste året. Det er bare å takke for oppmerksomheten!