Puts the wind

Det var ikke mye vind i seilet i fjellet skal jeg si deg. Lørdag morgen var det luftetur med hunder i lettere duskregn før frokost. Hundene lå på rommet mitt når vi gikk for å spise, så hadde de litt selskap i hverandre. Når vi satt og spiste så begynte det å regne bare mer og mer og vi fant vel raskt ut at vi skulle sjekke ut innendørsfasiliteter isteden for fjelltur.

Telefon på rommet og jammen hadde jeg tv også ikke svart hvitt en gang, men flatskjerm.

I en krok sto det noen sykler, så Kjersti mente vi måtte varme opp. Sikkert lurt, for slike steder har jeg ikke noe erfaring med. Etter å ha syklet et kvarters tid, så var det bare å gyve løs. Det var jo ett apparat for hver muskel i kroppen.

Er det ikke på sosiale medier så har det ikke skjedd, sånn er det med den saken.

Etter å ha blitt ganske svett så fristet det med en tur i bassenget. Det er ikke hver gang en har hotellbassenget helt for seg selv hele dagen. Sånn sett var det helt greit at de andre var opptatte med quiltekurs.

Motstrømmen i bassenget var i ustand, men det var helt greit å svømme rundt der allikevel.

Wups så ble man som barn igjen

Siden vi var så si ensomme på hotellet så tok vi bare håndkleet rundt oss og listet oss opp trappa og inn på rommet vårt igjen for å dusje der. 

Etter en luftetur med hundene var det på tide med lunsj. Søtpotetsuppe og brød, ja også så klart kake etterpå. Vi hadde jo tross alt trenet litt tidligere på dagen så vi hadde maaaaaange kalorier å gå på.

Det ble litt fotballspill i kjelleren før ny luftetur med hundene og så var det på tide med middag.

Etter middag ble det jo en dessert til... 

Kosefakturen var høy på hotellet

Resepsjonen var full av utstoppede dyr, denne her har jeg aldri sett tidligere. Bare å google om du vil vite mer om den.

Klart vi måtte jo snike oss til en liten titt hod Quiltedamene for å se hva de hadde holdt på med denne uka.

Jeg må jo si jeg er bitte litt imponert over noen av teppene de hadde hengt opp. Utrolig mye jobb som ligger bak.

Ingen på dansegolvet

Vi slo oss ned ved peisen en stund for å nyte både varmen og knitringen fra bjørkeveden. Kveldslufting i regnvær og tidlig til sengs egentlig. Men selv om en legger seg så er det mye å bedrive tiden med. Søndag var det spådd knallvær, så vi hadde skikkelig trua på den dagen. Planen var frokost og kjøre til et egnet sted for en flott fjelltur før vi satte kursen hjemover.

Overnatting på Fefor høyfjellshotell

 Fredag morgen var det skikkelig tåkehav når jeg våknet. Jeg skulle jobbe noen timer på formiddagen før jeg dro hjem for å hente Belle og baggen, så vi kunne sette kursen mot Kjersti og plukke med henne og Frida på hotelltur.

Jeg visste de hadde slike temahelger på hotellet, så før jeg dro fra jobben sjekket jeg kalenderen til hotellet. Da var det Quilting som sto på tapetet. Da var det ganske innlysende at det ikke ble mange barske mannfolk å se på iløpet av kvelden.

Må si jeg ble lettere betenkt da Hr Yr lovet 32 millimeter med regn lørdagen.

Det ble en rask tissepause på Moelv for å strekke litt på beina og lade opp til siste etappe.

Vi ankom ved seks tiden på kvelden, så det var bare å lufte hundene en tur, før vi lempet de inn på samme rommet slik at vi kunne finne spisesalen og innta middagen som ble servert fra sju til ni.

Det var en god del fluer der, så tusletur var ikke så ideelt.

Utrolig mange markblomster som vokste i veikanten, mye skarpere i fargen enn det de er hjemme.

Best å dokumentere at vi hadde sol på fredagskvelden om det skulle vise seg å bli den eneste sola vi fikk i helga.

Det var mye skigarder der, både gammel og ny.

Bella ville ikke tisse, men etter en halvtimes runde så plasserte vi dem på samme rom og krysset fingrene for at det skulle gå bra. Ingen av dem hadde vært aleine tidligere på et totalt nytt sted. 

Fefjor høyfjellshotell

Spisesalen fikk vi ha nesten for oss selv, for de som hadde vært på quiltekurs satt liksom i et eget rom  som var adskilt med vinduer.

Grei utsikt for en bedre middag dette her.

Forholdsvis mett etter middagen, men man må liksom ha litt dessert også.

Når vi gikk opp på rommet etter middag så forventet vi å finne hundene i hver sin seng og passe slitene. Men til stor overraskelse så virket det i ikke som de hadde gjort annet enn å legge seg ned rett innenfor døra og bare vente på at vi skulle komme tilbake til rommet igjen.

Bella hadde ingen som helst planer om å tisse etter middagen, så vi tuslet rundt en times tid. 

Vi var litt for tidlig ute til å få med oss Strongman, men vi kunne sjekke ut utstyret som skulle brukes.

Trengte liksom ikke å kjenne på denne for å vite at det var tunge saker.

Det var laget en arena med sitteplasser rundt.

Det er bare å begynne å trene til neste års arrangement.

Til slutt gikk Kjersti og Frida inn på rommet sitt for å legge seg. Jeg fantes ikke trøtt og sa jeg skulle ta en liten runde til så Bella kanskje tisset til kvelds.

Jeg hadde ikke tenkt å gå lenger enn til slalåmbakken, men så ble det til at vi gikk oppover mot heisen. 

Jeg hadde vel litt mer maur i rumpa enn Kjersti fredag kveld, så jeg og Bella tok en tur opp på Feforkampen før vi skulle legge oss til kvelds. Det var ikke så lange biten, men det var bratt oppover. Jeg hadde tatt med meg klokka mi og det ble en god treningsøkt oppover bakkene i slalåmbakken. Med puls på rundt 150, så ble jeg god og svett. Da er det godt med en dusj og reine sengeklær når det ble natta.

Når vi først hadde kommet opp til masta, så måtte vi liksom helt opp på varden for å sjekke utsikten. Om Hr Yr slo til på lørdag så var det jo slett ikke sikkert at det ble særlig til tur på oss. 

Bella holdt godt driv oppover, så vi brukte vel en halvtimes tid eller så opp på toppen.

Sakte, men sikkert nærmet vi oss toppen.

Jo høyere opp vi kom jo flottere ble både terrenget og himmelen.

Når vi først hadde kommet så langt, så klatret vi likegodt opp på varden.

Om den er laget for å få ly fra vinden eller det bare er laget av unger veit jeg ikke.

Det var utsikt til alle kanter og litt vind, så det var helt nydelig å komme opp på toppen av Feforkampen på 1160 moh.

Vi fulgte stien opp på baksiden og når vi nærmet oss varden så var det noen andre som satt og tok seg en pust i bakken der.

Jeg scannet stolpen og tok en pust i bakken. Knipset litt rundt med mobilen, for kamera lå igjen på rommet. Jeg hadde jo ikke tenkt meg på mer enn tissetur for Bella.

Fine Bella

Det er nydelig på fjellet

På veien ned er det bare å nyte utsikten og kveldshimmelen.

Ved ellevetiden var vi tilbake til hotellet og kunne krype under dyna etter en veldig vellykket avslutning på dagen.