Snart Halloween

 

Når jeg kjørte for å plukke opp Helle til turen vår på lørdag til Kruttmølleåsen, så var det stor variasjon med sol og tåke. I overgangssonene så var det litt skummel eller magisk halloween stemning. Jeg måtte stoppe i veikanten for å ta noen bilder.

Høsten er en flott tid sånn fotomessig. Tåke og høstfarger, solskinn og skygger. En skulle ikke gjort annet enn å tatt turen ut i naturen, eller i sentrale strøk for den saks skyld.

Fotografering er gøy når man har noe unikt å ta bilder av. Når tåka glir forbi så er det stadig forandringer i motivene.

Noe annet som hører til Halloween er gresskar. Etter turen stoppet jeg langs veien for å ta noen bilder ved hagesenteret. Der hadde de nemlig gjort seg litt i flid mot Halloweenfeiringen. Jeg liker når noen gjør seg i flid med ting.

For 100 kroner kan du ta med deg et gresskar, her er det selvbetjening så du betaler med vipps.

De skulle selge til lageret er tomt, for nå hadde de fylt på for siste gang. 30. oktober blir det ryddet bort leste jeg et sted.

At det sitter et skjelett i vogna ser ut til å være dagligdags for Bella og Varga.

Tenk så stusslig det hadde vært om ingen gjorde noe som helst ekstra for å glede andre.

Jeg skulle laget slike nede ved veien, men problemet er vel at det ikke er sentralt nok til å få stå i fred.

Eneste pynten jeg har er soppen som vokser ved bjørka. Den blir det bare mer og mer av for hver høst. Bare synd det ikke er matsopp. Raspskjellsopp (Pholiota squarrosa) er en sopp som vanligvis finnes i Nord-Amerika og Europa. Den er en sekundær parasitt som angriper trær som er svekket av tidligere skader eller infeksjoner. 

Hatten er 3-12 cm i diameter og dekket av små, spisse skjell. Stammen er 4-12 cm lang og 0.5-1.5 cm tykk, med en tykk, ullen ring. Gjellene er gulaktige når de er unge og blir rustbrune når de modnes. Soppen har en sterk smak som ligner reddiker og en lukt som beskrives som hvitløk, sitron, reddik, løk eller skunk. Selv om noen kilder rapporterer at den er spiselig, har den forårsaket flere tilfeller av forgiftning, spesielt når den konsumeres med alkohol.

En dag i livet

 Når vekkeklokka ringer er det mørkt, når jeg spiser frokost er det mørkt, når jeg kjører på jobb er det mørkt. Det begynner ikke å lysne før jeg har logget på pc'n og startet opp med jobbingen.

På fredag startet jeg med å nappe ut kontakta til kjøleskapet med fryser, tømte fryserdelen over i den andre fryseboksen vi har. Jeg gjorde det jeg må gjøre mens jeg samlet sammen is og kastet i vasken så det ikke skulle flyte utover hele golvet. Jeg endte opp med så si vaske hele kjøkkenet, begge kjøleskapene, bord og stoler. Det som er igjen nå er inni skap og skuffer.

Når jeg kom hjem etter å plukket opp Sofie i barnehagen, siden jeg skulle til Sokna uansett og plukke opp ei pakke som kom i posten. Vi måtte inn en snartur på butikken for å kjøpe lørdagsgodt. Det ble en kurv blåbær og en kurv jordbær og en pose "supermenn" det vil si seigmenn.

Pakka jeg hentet var bursdagsgave til Sofie, så hun må vente litt på å få åpne den. Det ble en liten is i bilen hjem på henne, og da hadde vi suset så veldig at Ingrid hadde kommet seg hjem fra jobb allerede. Til tross for veiarbeidet med manuell dirigering i helgetrafikken oppover Hallingdal.

Vel hjemme igjen så ble det tur på hundene utover mot Veme, Jeg skjønner ikke helt hva veivesenet tenker på. De har manuell dirigering på hovedveien og nå har de jammen stengt hele muligheten for å kunne kjøre utenom. 

Fa ble lufteturen på hundene denne siden utover. Jeg måtte se om det var mulig å passere der. Det virket som en hel haug med andre også ville teste det. De gikk ikke, de kjørte bil. Så jeg skjønte ganske raskt at veien ikke var åpen for passering. Bilene kom tilbake rimelig raskt.

Noe ser stort ut til tross for at det er bitte lite.

Det var en forholdsvis varm vind som holdt seg på ettermiddagen. Det ble fotografering for å dokumentere høsten. Etter vindværet har rasert endel høstfarger.

Sopper er det fult av alle steder.

Livets landevei

Fet blir mye bilder av sopp i dag

Raspskjellsoppen står tett

Plutselig dukket det opp noen høner i veiskråningen

Det var satt opp ennå et skilt om at veien var stengt. Det var ikke så lenge det skiltet fikk stå. Når jeg hadde passert på vei tilbake hjemover, så kom en gammel mann og skulle snu bilen midt i veien, Han rygget rett og slett ned hele skiltet. Tror ikke han merket det, for han gikk ikke ut for å sette det opp igjen, men kjørte videre. 

For rett over bakketoppen så er veien stengt. Disse kommer ganske brått på nå som skiltet ligger nede. Jeg hadde kommet så langt forbi at jeg ikke gadd å gå tilbake for å reise det opp.

Her hadde de gravs så mye med gravemaskin at det ikke var så enkelt å komme over om man gikk heller. Når jeg var på vei tilbake kom det en på sykkel og han fikk nesten ikke satt fast skoene i pedalene igjen på den andre siden, Ned i humpa der er det bare leire, betingkant og pukk et langt stykke videre.

Der hvor neste stikkrenne var, hadde de også gravd opp, men der var det i det minste fylt igjen med lutt mindre sten enn pukk.

Litt pynt i veikanten er det noen som går for

Når vi kom så langt ut som til kirka, så vi den lange køen av biler som ventet på klarsignal for å få kjørt videre.

Det ble solnedgang før jeg var hjemme igjen, så nå må man snart ha på seg refleks når man skal på tur etter jobb. Ja om man ikke går rett etter jobb,

Man bør i det minste ikke gå med mørke klær