Skarrudkollen på Vikerfjell

 

Dagens andre kolle som var en rein impulshandling på søndag er det litt uvisst hva heter, men jeg velger vel det som sto på alle tursti skiltene Skarrudkollen. På Norgeskart står det Skarderudkollen, mens fjelltoppjakten har bommet helt på navnet. Der er innsjekkingen Skalerudkollen. Men samma det, jeg har fått en grønn hake på toppen jeg.

Svarttjern er et av veldig mange tjern på Vikerfjell.

Stien fulgte vannkanten et stykke før den forsvant oppover lia. Takk for mange flotte bilder av meg Hege og takk for trivelig turfølge i helga. Jeg var glad jeg hadde valgt tursko denne søndagen, for jammen var stiene våte nok enkelte steder.

På steder man ikke har vært tidligere, så er det smart å holde et halvt øye med kartet på telefonen. Det er som oftest mer enn en sti i terrenget og kanskje ingen på kartet om man er uheldig, 

Mange av de våte strekkene var kloppebelagt, men det er alltid litt vått uansett,

Her var det i overkant mye merking, nesten hver eneste buske hadde blå maling på seg.

Nedi småskauen her kom vi over den blomsterenga med både hvitveis og blåveis.

Hvite tepper av hvitveisen rundt om kring.

Blåveisen var det ikke fult så mange av der.

Ingen tvil om hvor en skal her.

Det var ikke langt opp en skulle gå før utsikten startet. Her ser vi Elsrudkollen som vi hadde vært oppe på en time tidligere. 

Stien kloret seg fast i fjellsiden, helt ute på kanten til tider. Og for en utsikt det ble etterhvert! For en bonus tur vi fikk bare ved å følge et lite innfall...

Det er ikke her man vil snuble. Om Varga synes det er langt ned veit jeg ikke, men hun kikket stadig nedover fjellsiden og steinrøysene.

Her hadde stien raset ut da et tre hadde veltet med rota i været. Stien var bygget ut med stokker så en kunne komme forbi.

Jeg er nok litt svak for utsikt, men her var det ikke mange høydemeterne man trengte gå før det ble helt magisk.

Store tørre trør var det mange av på begge kollene i dag.

Når man ser Elsrudkollen fra avstand så skjønner en hvorfor det er bra utsikt der.

Det er god utsikt oppover Ådalen også.

Når vi nærmet oss toppen ble skauen glissen og vi kunne gå på flabergene videre. Etter skiltet å dømme gikk vi oppover Røverdalen.

Bella og Varga speidet etter røvere, men vi så ikke en levende sjel på turen. Veldig rart det der. På vei ned fra Elsrudkollen møtte vi to gamle på vei oppover. Det var de eneste vi så hele dagen. Helt utrolig til en søndag med solskinn å være.

Spor etter istiden

Man kan jo ikke annet enn å bli fasinert av slike trær. Det var mange av dem over hele området.

Vi skjønte vi måtte nærme oss toppen da det ikke var så mye å se som var høyere enn oss.

Så var vi der, men innsjekkingspunktet var litt lenger inn på kollen.

Vaktmesteren av Skarrudkollen

Vi valgte stien mot Skarrudsetera for å komme ned til bilen igjen, da ble det en runde ut av turen.

På de våteste myrene var det laget klopper.

Jeg nøt siste rest av utsikt før stien slynget seg ned i småskauen.

I ly for vinden var det veldig varmt i sola. Det var noen lysninger så vi kunne se ned på tjernene som lå på rekke og rad langs veien innover.

Varga er nysgjerrig på det meste, særlig om hun tror hun ser noe eller hører noe dyr.

Nede på myra måtte vi bare gå rundt den lille putten før vi var inne på grusveien gjennom hyttefeltet.

Hundene er veldig flinke til å drikke når det er vann tilgjengelig. Til og med Varga har skjønt det når vi er på langtur. Noen ganger er det lenger mellom bekkene enn andre ganger.

Ut over dagen ble jeg mer og mer sikker på at dette området kommer til å bli utgangspunkt for flere turer på Vikerfjell i høst.

Bjørka hadde fått store blader selv så høyt til fjells.

Skarrudsetra var ikke åpen

Sikkert veldig trivelig å sitte der for en matbit etter en runde i fjellet. Kanskje jeg må prøve det også i år?

Tilbake til bilen så hadde vi ikke kjørt mange hundre meterne før vi måtte stoppe for litt bilder på toppen av bekken. Her skulle vi vært i vårløysinga isteden.

Nå var det bare så vidt det sildret over kanten og nedover fjellsiden.

Ør

Man blir litt ør og suser litt med dagene når man har ferie. Når man har lover å stå opp tidlig for å kjøre pappa til øyenlege klokka 8 mandag morgen, så er det en fordel å huske det når man legger seg søndag kveld. Men gjorde jeg det? Neida. Jeg kan vel kanskje skylde på at jeg var i bursdagsfeiring på dagen og kveldsbad på Breivannet på kvelden, samt bare måtte lese ut boka jeg holder på med... Men stille vekke klokke, nei det hadde jeg ikke i tankene. Jeg har jo ferie må du skjønne. 

Singellivets glade dager ...men jeg tar en utfordring.

Nå om dagene begynner åkrene rundt omkring å skifte farge. Noen steder har de til og med testet skurtreskeren. Når ett og ett jorde blir ferdig høstet så er det jammen med høsten rett rundt hjørnet. Jeg er langt i fra klar for høst ennå. Jeg har veldig mye sommeraktiviteter som jeg skulle ha gjennomført før det er på tide med mer klær og fyr i ovnen altså.

Etter en liten tur i havna med hundene en ettermiddag er det bare å konstatere at det er mengder med blåbær i skauen.

Kanskje jeg skulle ta meg en liten tur med bærplukker så jeg hadde noen bær til isen til vinteren? Men plukke bær er ikke det jeg higer mest etter for å si det sånn. Plukke er en ting, men å rense de etterpå, det er kjedelig det.

Midt i veien i havna gror det mange, sånne som pleier å være fulle av insekter og humler. Men når jeg hadde med kamera dit, nei da var det ikke ei flue engang som hadde slått seg ned på dem.

På en høy tistil var det en enslig bitte liten humle.

De må forte seg før det ikke er noe nektar å forsyne seg med lenger.

En av alla dessa dagar

Sakte, men sikkert så vokser karten på tomatplantene seg større og større. Det ser ikke ut til at det blir fryktelig mange tomater, men de som blir blir nok knallgode tenker jeg. Det er bare å smøre seg med tålmodighet. 

Med sju planter så burde det bli noen tomater i det minste. Det er ennå noen som bare er blomster.

Jeg prøver meg på ei bok igjen, så får vi se om den holder mål så jeg kommer meg til siste permen. Det er ikke ofte jeg leser om kjærlighetens affærer, så vi får se hvor lenge det varer. Det kan jo hende den overrasker. 

Litt tørr humor må man ha når man har slike varmegrader på gradestokken og ikke en regnskur i sikte. Når det er spådd tredve grader hele neste uke omtrent så vet jeg at jeg ikke kommer til å fungere noe særlig når en er ferdig på jobb. Det er jo helt uholdbart med så varmt. Nå har jeg tatt med meg ei vifte som jeg har på kontoret for å få en liten gjennomstrømning av luft der. Det hjelper noe. Vi hadde et par vifter der, men de tok kvelden en etter en, så da tok jeg med en som sto her. Her er det ikke så tett at en trenger mer enn den vifta jeg har i taket som brukes på vinteren når vi fyrer i ovnen nede. 

Når en får slike bilder så skjønner man at Patran koser seg på hyttetur og ikke har noen hjemlengsel i det hele tatt. Jeg veit nå ikke om jeg hadde trivdes borte i to uker, har vel mer enn nok med tre netter egentlig. Men det blir vel lett sånn når en har dyr og de ikke er med. Da blir jeg litt rastløs i alle fall. 

Om du vil følge med på snapchat så er det SOGNAFARET, eller du kan scanne bildet over.

* *

Men det er da ingen som ikke har tenkt på sånt før de anskaffer seg dyr... dessverre er det mengder av folk som ikke tenker på sånt når de har dem engang. Tragisk mange som ikke skulle hatt dyr engang, eller tenkt tanken på å skaffe seg ett.

En morgen som jeg skulle slippe ut hundene så var det en hjulspinner som virkelig hadde stått på i løpet av natta.

Jeg har en sterk følelse av å måtte mose slike krek når jeg ser dem, men denne fikk leve i påvente av at den kanskje skulle få seg en middag som jeg kunne ta bilde av seinere på dagen.

Var nok flere som var på jakt etter middagsmat, for denne hadde forholdsvis stor fart ved søppeldunkene.

Hva den leita etter veit jeg ikke og ikke så jeg noe mer til den seinere på kvelden heller. Så da fant den vel kanskje det den skulle da.

Sniler er visst en delikatesse, men akkurat det frister det ikke meg å smake på.

I går var det veldig tynt i kjøleskapet mitt, så jeg fant ut at om jeg ikke dro for å fylle det opp så var det veldig dårlig til frokosten og niste på mandag morgen. Det er ikke ofte jeg handler på lørdager, men på kvelden går det ann. Da er det ikke så mye folk som regel. Så når jeg ryddet inn varene i skap og fryser kom jeg til å tenke på et TVprogram som gikk for noen år siden.  "Vis meg ditt kjøleskap, så skal jeg si deg hvem du er. " TV3 børstet støv av den tidligere NRK-suksessen fra slutten av 90-tallet, Vis meg ditt kjøleskap. I dette matpratprogrammet dro programleder Mia Gundersen og kokken Øyvind Hjelle hjem til kjente personer og lager en lekker middag basert på hva som finnes i kjendisens kjøleskap. Klarer kokken å gjette hvem sitt kjøkken han romsterer rundt på, kun ved å vurdere kjøleskapets innhold?

I mangel på tannpirker...

Så litt søndagsfyll... ja noe til å fylle søndagen med, eller for resten av sommeren til og med. Det finnes ganske mange web kameraer rundt om i naturen som det er trivelig å følge med på. 

* *

Havørnrede med live streaming kom jeg over, så da kan jo du følge med litt på dagliglivet i toppen av en fjellhylle. Og fra en litt annen vinkel...

* *