Med så mange humlearter i Norge, rundt 14 % av alle humlearter i verden finnes i Norge. Humler og andre bier, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter.
Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte for pollinering av planter, men plages de, så kan de stikke som bier og veps. Av og til kan de bygge bolene sine inni husvegger. De fleste humler er sosiale insekter og danner samfunn. Det betyr at de bor sammen og har ulike oppgaver gjennom livet. Dronninga har en helt spesiell jobb og det er å starte et bol helt på egen hånd uten hjelp. På våren har dronninga alle oppgavene som vanligvis fordeles på humlearbeiderne (barna hennes) utover sommeren, og høsten.
Humler er en slekt av insekter som sammen med blant annet honningbier utgjør insektfamilien langtungebier. De fleste humler danner kolonier som består av en dronning og flere arbeidere og regnes dermed som sosiale bier. De er viktige for pollinering av både ville blomster og mange kulturplanter.
Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insektene vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter.
Det er en høy andel truede arter blant pollinerende insekter generelt, særlig blant bier og humler. Hele 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista. Hjelp humlene med å bygge din egne humlekasse.
Arbeidere og hanner lever vanligvis fra et par til rundt 5–6 uker, men det er mange farer de må passe seg for. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin såkalte kaste av hunner, har stikkebrodd. Imidlertid er humler fredelige og stikker bare hvis man klemmer dem eller roter i bolet.
For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe: Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september). Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.
Humler og andre insekter har ikke lunger slik som oss mennesker. Isteden har de tynne luftrør som leverer luft direkte inn til riktig plass i kroppen. Luftrørene har små hull ut av kroppen som er plassert i kanten mellom stripene på på bakkroppen. Hvis du ser en humle stå og riste på bakenden så den trekker seg sammen som et trekkspill, er det ofte humlen som puster. Humlene har en slags blod, men ikke rødt blod og tykt blod slik som oss. Isteden har de en kroppsvæske som vi kaller hemolymfe, og den flyter fritt i hele kroppen!
*
*