Sothønefamilie ved Østensjøvannet

 

Gåseflokken holdt seg samlet og kaklet høylytt når vi kom.

Etter noen besøk på Østensjøvannet så har jeg funnet ut at jeg kan parkere i enden av Agronomveien. Der går nemlig stien ned til fugletårnet. Det er gratis og stort sett en ledig plass eller tre på parkeringen. 

Bella fikk dekket sine behov og vi kunne gå ned til vannet for å se noe til alle fugleungene som andre har lagt ut på instagram. Men som regel så ser jeg sjelden noe til dem, så jeg kan vel heller være litt mer iherdig i hjemlige trakter er erfaringen. 

Heggen blomstret ivrig langs hele vannet merket jeg. Hadde den enda luktet godt, men nei da det gjør den ikke. Den lukter egentlig forferdelig.

Svanene lå på reirene sine ennå, så svaneunger var det ingen av. Den enste ungen jeg så var fra Sothøna. Alle de andre var helt fraværende.

Arbeidsfordeling

Ute til lunsj

Hann og hunn er like, helt svarte med hvitt nebb, og de voksne har hvit panneplate. Sothøna har brede svømmelapper på de lange tærne, og er den største av Norges riksefugler, 500–700 gram. Den er dermed på størrelse med lirype. Sothøne lever i ferskvann med tett vegetasjon langs breddene. Reiret, som består av vannplanter, plasseres flytende eller ved vannkanten. De 6–9 grågule eggene med mørkebrune flekker, ruges av begge kjønn i 21–24 dager. Ungene blir flygedyktige etter cirka åtte uker.

I Norge er sothøna mest en trekkfugl, i andre områder er den standfugl. Nordlige bestander kan trekke til sørligere deler av Europa, noen helt til nordlige deler av tropisk Afrika. Sothøne er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Amerika og Antarktis. I Afrika hekker den ikke sør for Sahara. Den hekker i hele Europa, unntatt på Island og de nordligste delene av Skandinavia. Den er observert i Finnmark og på Svalbard. Bestanden i Norge teller stabilt mellom 270 og 475 par.

Det tok en stund før jeg oppdaget et par med unger, så det ble mange bilder av voksne fugler iløpet av dagen. Jeg skal spare deg for alle to hundre, men det blir endel...

Jeg hadde regnet med å se noen gåsunger, men nei da. Ikke så jeg noen som lå på redet heller, så hvor de hadde gjemt seg veit jeg ikke.

Veldig mange voksne gjess der, så det var rart at en ikke kunne skimte en unge i sivkanten liksom.

Mat må man ha.

Mange stokkandpar, men ingen som hadde med seg ungene sine.

Men endelig så dukket det opp ei sothøne med ungen sin.

Å hevde at sothøneungen er pen, det er en overdrivelse.

Wups fort gjort å bli med i dragsuget når mutter'n dykker

Virket som de koset seg i sola både voksne og unger.

Ligner bitte litt på Huldretussene i Ronja Røverdatter.

Ikke så enkelt å få fint bilde av ansiktet på en voksen sothøne.

Kvinanda hadde heller ingen unger på slep.

Litt staselig type

Der dukka madammen opp også

Bella brydde seg døyten om fuglene, hun var mye mer opptatt av å sjekke andre hunder som vi møtte.

Hettemåke

Når vi kom til brua som bilene kjører over så snudde vi og gikk opp igjen for å plukke med oss noen stolper.

Sivhøner lever skjult i vegetasjonsrike småvann. De spiser planter og smådyr. Reiret, som plasseres i sumpvegetasjon, består av døde vannplanter. De 5–11 lyst brungule eggene med mørkere flekker ruges av begge kjønn i 19–22 dager. Ungene blir flygedyktige etter 6–7 uker. 

Arten er utbredt over hele verden bortsett fra Australia. I Norge hekker den spredt, helst i kystdistriktene mot nord til Helgeland. Den er dels trekkfugl, dels standfugl.

Denne hadde hverken partner eller unger, så kanskje hun lå på eggene ennå.

Sivhøna holdt seg sammen med sothønefamilien

Jeg tror det egentlig var tre unger i denne familien, men de gjemte seg litt i kvister

Toppand er en art i andefamilien. Den er en av de minste dykkendene i Norge, med en vekt på omkring 0,5–1 kilo og lengde på 43 centimeter. Toppanda hekker i nordlige deler av Europa og Asia. I Norge er den mest vanlig i Nord-Norge, men den hekker også spredt i Sør-Norge fra lavlandet til opp i fjellet, og har økt i antall her de siste tiårene. 

Fuglene holder mest til i vegetasjonsrike ferskvann, og reiret plasseres i tett vegetasjon nær vann. De 5–12 (oftest 8–11) eggene ruges av hunnen i cirka 25 dager. Ungene blir flygedyktige etter 6–7 uker. Toppanda er delvis trekkfugl. Mange overvintrer på Kontinentet, men en del oppholder seg langs norskekysten i vinterhalvåret.

Noen ruger iherdig i vente på en haug med små nøster.

Skjæra synes det var varmt så den badet så spruten sto til alle kanter.

Skjæra er egentlig en veldig fin fugl med mange farger i fjærdrakten sin.

Den så ganske druknet ut etter hvert.

Den ga seg ikke med det første for å si det sånn

Til slutt flakset den opp på gjerdet for å tørke

Gjessene stilte med nesten like mange varianter som andefamilien

De beitet side om side.

Hettemåkene hadde laget sin egen getto

Vi plukket med oss noen stolper i stien opp mot Manglerudhallen, før vi gikk tilbake til bilen.

Godt de var merket ellers hadde de ikke vært gode å få øye på.

Det er et fint turområde som mange benytter seg av.

Så var vi ved bilen igjen og kunne sette kursen hjemover etter en varm og opplevelsesrik dag med både botanisk hage og fugleliv ved Østensjøvannet.

Fuglebyen Hønefoss

Jeg synes de grå knoppsvane ungene er skikkelig fine. De er nesten penere enn en fullvoksen svane. Det kommer kanskje av eventyret av H.C Andersen om den stygge andungen som viste seg å være en svaneunge.

Laksand er en fugleart i andefamilien. Den er en av fiskendene og kjennetegnes av et langt, smalt og spisst nebb med en liten krok i spissen. Nebbet er spesialtilpasset fangst og håndtering av fisk. I Norge hekker tre arter fiskender og av disse er laksanda den største.

Laksandhunnen har et kastanjebrunt hode med lange fjær på bakhodet (nakkeragg). Rygg og kroppssider er gråbrunt spraglet. Den kan til forveksling være lik hunnen hos siland, men skilles fra den på et tydelig skarpt skille mellom den brune fargen på hodet og den lyst grå halsen. På nært hold sees også den hvite strupen hos laksand.

Hønefoss har et yrende fugleliv og i lokalavisa kan man lese at de hvalfarter fra andre kommuner for å få oppleve dette yrendefuglelivet.

Det var ivrig fjærstell når jeg så på dem der de fløyt rundt på elva. Tidligere hadde de dykket og da var de borte veldig lenge før de dukket opp igjen ett godt stykke bortenfor.

Kvinanda er utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Den hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet. Arten er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten. Den er tilbake tidlig på våren, så snart isen slipper langs land ved hekkelokaliteten.

Fjærstellet er veldig viktig for fuglene for at de skal holde seg tørre og varme inn på kroppen

Da jeg kom fram til Glatvedt brygge  så hadde det samlet seg en helt haug med svaner, for ikke å snakke om alle endene som var der. Men det er jo ikke noe rart, for det er ikke lite brød disse blir foret med iløpet av et døgn.

De er litt forskjellige i aldersutviklingen, for noen av ungene hadde fått forholdsvis hvit fjærdrakt, men nebbet er fortsatt grått.

Det er vel ikke så mye å skrive om hver enkelt, fuglene er vel egentlig bare å nyte. Jeg tok mange bilder, så dette er bare et lite utvalg.

Det er ikke så gøy å ta bilder når fuglene formelig står i kø for oppmerksomhet. Jeg skal ta meg en tur til Østensjøvannet i Oslo når fugleungene er klekket i vår.