Kenneth hadde lovet å bli med på hengekøyetur som bursdagsgave i fjor, så når jeg lurte på når vi var på Norefjell når han hadde tenkt å arrangere bursdagsturen min fra i fjor... Ja så brått ble det hengekøyetur til Hølkollen.
Litt vann i elva før vi la i vei oppover åsen er kjekt, for på toppen er det ikke en bekk engang. Jeg fant fort ut at Bella trengte kløv når vi skulle på tur. Jeg hadde med bursdagskaker, skole brød er en sikker vinner. Litt skifte er også kjekt, det blir brått endel en trenger å ha med seg selv om en skal ligge under åpen himmel. Om en er borte i ei eller i tre netter, så er oppakningen ganske lik.
Målet var Hølkollen før sola gikk ned. Med en gradestokk i bilen som viste 24 grader når vi stoppet, var det helt greit å bruke litt tid opp. Ingen av oss hadde vært på tur med sekk tidligere i år, og opp på Hølkollen er det ganske bratt uansett hvor du velger å gå.
Vi parkerte ved bommen og fulgte veien noen hundre meter før vi tok stien oppover.
Det virket ikke som stien har blitt så hyppig brukt i år som tidligere år. Vindfallene var delvis ryddet, så det var ikke noe problem å komme fram. Sist jeg gikk der så var det ikke ryddet noen ting.
Der buskene ikke var fjernet så var greinene kvistet av så en kom under.
Bella slutter ikke å imponere. Hun har kun gått med tom kløv noen få ganger i fjor. Siden det ikke var mer enn et par kilometer fra bilen så fikk hun bære teppe og noen klær. Ting som egentlig ikke veier noe, men ruver i sekken.
Det var ikke så mange partiene sola virkelig steika, men jammen var det varmt nok i skyggen også.
Her var det ikke like enkelt å komme gjennom med stor tursekk.
Nyte litt utsikt og sjekke at en ligger godt igang til solnedgangen. Litt kipt å komme opp når sola var bak åsen.
Ingrid imponerte også med stor mage og stor sekk. Ikke noe problem, alt har med innstillingen å gjøre. OM man vil se problemer så kommer problemene.
Det var varmt nok for hundene oppover lia også. Godt å få vann når vi kom på toppen. Ulempen med å ligge på Hølkollen er at det ikke finnes vann der, så alt planlagt vannforbruk må bæres med seg. Med tre hunder så hadde vi med oss 8 liter til sammen. Kjekt med litt vann for oss også, for Kenneth disket opp med turmat i pose i diverse varianter.
Ingrid satte stor pris på den som hadde tatt med campingstol opp på toppen. Krakken var ikke helt god å sitte på etter at den ene buska har sliti litt i vindværet. Men med ett sitteunderlag så ble den helt grei for meg og Kenneth.
Pink får servering av vann. Det er så behagelig når en har hunder som ikke gjør noe stort nummer av å være på tur med andre hunder.
Siden det var min bursdagstur så fikk jeg velge busker først. Jeg og Kenneth skulle ligge i hengekøye, så jeg fikk låne Ingrid sin. Hun og Pink safet med telt. Hailey og Bella lå i lyngen. Jeg hadde med teppe de kunne ligge på, men det ignorerte de glatt. Så neste tur trenger jeg ikke pakke med det.
Jeg valgte de to furuene som sto nærmest kanten, så utsikten skal en ikke si noe på.
Vi startet med kakespising før middagen. Siden baguettene var blitt kalde innen vi nådde toppen avlikevel, så kunne vi like godt vente litt til med dem.
Skolebrødet var blitt litt flatt under transport, men smakte like godt som skolepannekake.
Hundene slo seg ned midt i blåbæreldoradoet og jafset i seg.
Det var ikke all verden av flate partier der, så det ble litt småjusteringer for at Ingrid skulle få ligge tålig komfortabelt hun også. Pink syntes plassen var en dronning verdig, for hun fikk jo både utsikt, og full oversikt over oss andre i hengekøye.
Bella fulgte ivrig med når Ingrid hang opp hengekøya.
Hailey kunne vel ikke brydd seg mindre
Pink i solnedgang
Solnedganger har sin egen sjarm
Det gløder
Pink stilte opp for å bli med hun også.
Sol, skyer og idyll har veldig kort varighet. Når sola først begynner å gå ned, ja da blir den fort borte bak åsen.
Da var det på tide å begynne å forberede middagen.
Jeg valgte meg denne
Sånn er det å ha med egen kokk på tur.
Smakte godt med baguett ved siden av. Men jeg har litt problemer med å skjønne at du blir mett av en pose turmat om du er på fjelltur med lange dagsetapper.
Når sommernatta senka seg var det på tide å finne fram soveposen og krabbe opp i hengekøya.
Ikke like enkelt for de som har mer erfaring enn meg på "å komme seg til sengs på tur"
Jeg hadde ikke dratt igjen myggenettingen, så jeg hadde klar utsikt til alle stjernene som var over hele himmelen. En aldeles nydelig kveld og natt, for ikke å snakke om denne utsikten når en våknet.
Ingen av hundene tok seg bryet med å legge seg på teppet jeg hadde med til dem.
Kenneth gikk for middag til frokost også, og ingen av oss skjønte at folk klaget på at Lars Monsen sin turmat hadde mye krydder. Jeg synes nesten Jegergryta var bedre enn grisen jeg spiste kvelden før.
Matvraket Pink skulle vel egentlig hatt egen pose.
Vi pakket sammen etter frokost for det var spådd regn ved 13-tiden. Da var det liksom greit å ha kommet ned igjen til bilen. Alltid greit om du slipper å henge opp det du har hatt med deg på tur, til tørk før du pakker det bort igjen.
Vi ryddet med oss alt vi hadde hatt med opp før vi la ivei nedover til bilen. Vi kunne gått rett ned lia, for bilen sto rett under oss. Men det er sikkert en grunn til at stien gikk på skrå...
Takk for turen, kanskje vi rekker en gang til før høsten blir for kald?
Ved bilen ville alle hundene avkjøle seg og drikke litt. Bella hadde litt tomme matskåler, vannflasker og bånda de var bindt med på toppen, så kløven kunne godt vaske seg litt. Litt mer trening så kan hun få litt mer vekt i den.