Jeg kom over en post på ei oppslagstavle på Facebook. Norsk Folkehjelp Modum og Omegn skal ha øvelse på Kløftefoss på fredag. De skulle bli uniformerte, skadesminkede personer, lyd og lys effekter. De oppfordret forbipasserende til å kikke innom på seansen. Da sendte jeg ei melding til kontaktpersonen om lov til å kunne ta noen bilder. De satte de stor pris på, så da var det bare å kle seg godt for 4 timer ute i kveldskulda.
Jeg ble godt mottatt av Jorun, og hjalp til med å bære inn rekvisitter. For det var ikke virkelighetsfølelsen det skulle stå på virket det som.
Jeg fikk lov å være med å utplassere markørene rundt i Deadwood city. Jeg har vært i Deadwood tidligere, på dagtid for å fotografere. Det så ut til at de var litt flere detaljer her nå enn den gang,
Den største forskjellen er at Røde Kors er en stor, global organisasjon med et bredt internasjonalt mandat, mens Norsk Folkehjelp er en mer nasjonalt orientert organisasjon, selv om den også har internasjonale prosjekter. Begge er frivillige humanitære organisasjoner som driver hjelpearbeid, men de har ulikt fokus. Røde Kors fokuserer primært på beskyttelse av liv og helse i konflikter og katastrofer, mens Norsk Folkehjelp har et sterkt fokus på førstehjelp, redning og politisk arbeid for en mer rettferdig verden.
Siste hånd på verket, eller sprut av blod på falske sår, er vel mer riktig.
Vi hadde litt utur med temperaturen, for nå har det vært varmegrader hele høsten, og brått når denne øvelsen skulle være så viste gradestokken 5-6 kuldegrader når jeg parkerte. Jorun hadde fikset liggeunderlag til markørene, det var ikke vanlig, men å ligge i lengste laget på bakken her nå med så lave temperaturer.
Avkappa fingre og markeringslys som de skadde kunne tenne om de ble forbigått noen ganger.
Markørene var plassert, lysene slukket og hjelpepersonell hadde ankommet stedet.
Radiokontakt ble opprettet og hodelykter utdelt til hjelpemannskapene.
Det er ikke manko på utstyret, sekker med utstyr som trengs, båre og hjelm.
De ble delt i to lag og jeg diltet med det første laget som satte kurs mot "skadested". Om det ikke var konkurranse opprinnelig, så var det en som hadde samme konkurranseinstinkter som meg. Det er jo slik nær sagt alle steder. Det er noen som ikke trenger å si de er leder, de er en naturlig leder som "alle" hører etter når de snakker. Jeg liker slike folk.
En fikk beskjed om å bli hos den skadde, før to andre fortsatte for å utforske skadeområdet.
Neste skadete var han som fikk påmontert pil og masse blod.
Den neste som ble ivaretatt var dama som hadde stort såt i magen, så tarmene tittet ut.
Den dama fikk de virkelig jobbe med, og flesteparten av de skadde ble bært på båre tilbake til utgangspunktet.
Manglende fingre og oppkast...
Før de startet spøkte de om at jeg var en "Rosa blogger", men da får den sjekke ut nettversonen av bloggen om de leser på mobiltelefonen. Så klikk nederst der det står nettverson, gå så på høyresiden og les om alle turene jeg har vært på. Alle stedene jeg har undersøkt og sjekket ut. Jeg liker nye steder å dra på tur, så de siste årene har det blitt mange flotte tuer å se tilbake på.
Fredag kveld ble nok en ny ting jeg har vært med på, føyd til lista mi.
Kommunikasjon er viktig. Jeg har holdt det jeg lovet, ingen sitering...
De skadde var klare for evakuering. Ei på båre og ei kunne gå selv,
Jeg kunne godt tenke meg å få lov å være med på flere øvelser. Alt man kan lære noe av er interessant.
Fotografering og markør er kanskje ikke den helt gode kombinasjonen. De må det vel være gopro kamera i såfall...
Jeg takker for titten, og det er bare å si ifra om jeg trengs.
Det var litt overraskende at den første som ble funnet på skadestedet, var hun som ble båret ut nest sist,
Det resulterte i at alle samlet seg der til slutt,
Greit å øve i mørket, det er ikke alt som skjer på dagtid. Da er det jo greit å ha prøvd det en gang eller to først.
Pasienten hadde kniv gjennom låret, så det trengtes stabilisering av beinet før det ble båretransport med stropping.
Jeg var glad jeg hadde tatt på meg vinterjakke med ullgenser under, vintersko og egen hodelykt. Det var ikke noe glimt av en måne til hjelp.
På vei til bake til start
Siste mann var han som hadde pil gjennom magen.
De klippet av pila foran og bak, før de plastret og bandasjerte,
Litt struktur og oversikt i utstyrsbaggen hadde nok vært en fordel i de tilfellene hvor sekundene teller.
Det er nok i Modum og omegn jeg må gå meg bort, eller bli skadet på tut. Da blir man reddet av denne gjengen her.
Det eneste som gjensto var debriefingen så da dro jeg hjem. Debriefing er en strukturert samtale etter en hendelse, brukt for å bearbeide opplevelser, dele informasjon og lære av erfaringer. Det er noe som skal gjøres etter både øvelser og ekte hendelser. Viktig å få tømt hodet når man har opplevd noe uten om det vanlige, som ikke er dagligdags for noen.
