Ei natt i villmarka

 

På tirsdag, siste dagen i april, ja jeg veit jeg er vel aktiv i forhold til å få ut ting jeg gjør, og enda så gjør jeg en god del jeg ikke deler her. Altså på tirsdag 30. april så plukket jeg opp Sofie i barnehagen. Vi dro ikke i fjøset eller på stranda. Nei vi dro hjem og pakket bilen, før vi plukket opp Kenneth hjemme hos han. Så satte vi kursen mot Nedre Kollsjø'n, det var jo en grunn til at vi var der på lørdagen før for å sjekke snødybden.

Litt mindre snø i veien var det blitt, men helt bart var det ikke blitt. Det sto en bil som hadde karvet seg bort på snuplassen med sommerdekkene sine. Men noen folk så vi ikke. Det var egentlig passe langt å gå fra bilen og bort til grillplassen. Bella ble utstyrt med kløv for å hjelpe til med bagasjebæring.

Siden det bare var jeg og Kenneth så ble det litt alternativ pakking. Skulle Sofie gått selv så hadde det tatt litt i overkant lang tid bortover, for ikke å snakke om når vi skulle ta av fra veien og ned til vannet. Da hadde hun vel ikke klart å gå selv engang. Men med sterk pappa så løser alt seg.

Vel framme så lempet vi av det meste og begynte å sette opp hengekøyene, finne fram maten og det vi skulle sette oss på. 

Hundene ble bunnet i ei furu og slo seg fort til ro. Jeg var litt spent på Varga, for hun er jo ikke vant til å stå i bånd.  Men det gikk overraskende godt gjennom dagen.

Sofie satt rolig og ventet på at hengekøya skulle komme opp. Vi måtte finne noen trær i passelig avstand for to hengekøyer ved siden av hverandre. Om Sofie skulle våkne om natta er det jo greit å kunne strekke ut ei hand, eller løfte henne over i hengekøya uten å gjøre noe stort nummer av det.

Sofie er veldig hjelpsom med plugger og barduner.

De som ikke var i bruk ble brukt til å leike med. Det skal ikke så mye til å aktivisere små jenter.

Vi kunne høre fossebruset fra to fosser, så smeltingen har gjort så det har blitt stor vannføring,

Hun ble sittende oppe i lyngen og leike med pluggene en god stund.

Men når vi tente opp i grillen så ville hun ha pølser til middag hun også.

Hun har vært med bestemor og fyret i ovnen, så hun veit at det er lurt å blåse litt på så det tar litt bedre fyr.

Så tok det bra fyr og pølsepakkene kunne hentes fram. Det var både vanlige pølser og baconpølser med ost inni,

Kenneth var grillmester og vi ventet på at pølsene skulle bli ferdig grillet. Engangsgriller er jo ikke brukanes til annet enn pølser. De varer ikke så lenge.

Hun har begynt med lange og uforståelige samtaler med babbel. Så disse pølsene hadde hun utrolig mye å fortelle om.

Endelig var den første grillpølsa ferdig, og den ble spist med god appetitt. 

Jeg fikk meg pølse også med ketchup og stekt løk.

Litt etter normal sengetid så ble soveklørne inntatt i soveposen. Jeg hadde med en håndfull skinnfeller for at vi alle tre skulle få en varm natt.

Hundene slo seg til ro når Sofie hadde sovnet. Jeg og Kenneth ble sittende å snakke til mørket senket seg. Da begynte det å bli riktig så nustrint, så det var godt å ha på seg reine sokker, joggebukse og ullgenser.

Hailey og Bella lå litt lenger våken enn det Varga gjorde.

Hun ble nok skikkelig sliten av så mye nytt å følge med på rundt seg hele ettermiddagen.

Hr Yr hadde spådd 9 varmegrader om natta, men det var nok ikke mer enn ett par. Det kom en kald vind innimellom, så det var greit at det var noen humper i terrenget som hundene kunne få ly av.

Det var ei and som svømte rundt, fløy en runde og svømte videre. Den leitet nok etter maken sin. Det så ut som de var flere da vi hadde vært der noen dager tidligere.

Jeg våknet ved 5 tiden og så til hundene. Da var det et par orrhaner som pludret et godt stykke borte. Det er trivelig lyd å våkne opp til.

De så til å kose seg i morgensola. De hadde vært helt stille gjennom hele natta, så de satte nok pris på å campere i det fri de også.

Siden det var helt stille i hengekøyene til Kenneth og Sofie så la jeg meg til å sove litt til. Det er jo bare å nyte slike morgener.

Jeg våknet ved halv ni tiden av lyder fra hengekøya til Kenneth. Jeg sto opp for jeg måtte tisse.

Hun hadde kommet over til Kenneth ved halv seks tiden på morgenen. 

Når jeg hadde vært på do så var det ei som var storfornøyd med å se meg igjen. Jeg tok henne opp på armen så Kenneth fikk kommet seg på do også. Hun er en skikkelig solstråle så sant hun ikke er sulten eller trøtt.

På med klær og da var det på tide med litt frokost

Sofie er veldig hjelpsom og frokosten blir servert på det provisoriske bordet vårt.

Hun er gavmild og passer på at Kenneth får både polarbrød, smør og banan.

Hun spiste godt med mat til frokost og vi koset oss masse alle tre.

Alltid trivelig å spise frokost med flere. Etter frokost pakket vi sammen og bega oss bort til bilen igjen. Ingrid hadde stått opp når vi kom hjem og var lykkelig for å slippe å sove ute før det ble sommer. Men neste gang slipper ikke hun unna heller. Vi har nok av skinnfeller å ta med oss på tur.

Hengekøyetur på Hølkollen

Kenneth hadde lovet å bli med på hengekøyetur som bursdagsgave i fjor, så når jeg lurte på når vi var på Norefjell når han hadde tenkt å arrangere bursdagsturen min fra i fjor... Ja så brått ble det hengekøyetur til Hølkollen. 

Litt vann i elva før vi la i vei oppover åsen er kjekt, for på toppen er det ikke en bekk engang. Jeg fant fort ut at Bella trengte kløv når vi skulle på tur. Jeg hadde med bursdagskaker, skole brød er en sikker vinner. Litt skifte er også kjekt, det blir brått endel en trenger å ha med seg selv om en skal ligge under åpen himmel. Om en er borte i ei eller i tre netter, så er oppakningen ganske lik. 

Målet var Hølkollen før sola gikk ned. Med en gradestokk i bilen som viste 24 grader når vi stoppet, var det helt greit å bruke litt tid opp. Ingen av oss hadde vært på tur med sekk tidligere i år, og opp på Hølkollen er det ganske bratt uansett hvor du velger å gå. 

Vi parkerte ved bommen og fulgte veien noen hundre meter før vi tok stien oppover.

Det virket ikke som stien har blitt så hyppig brukt i år som tidligere år. Vindfallene var delvis ryddet, så det var ikke noe problem å komme fram. Sist jeg gikk der så var det ikke ryddet noen ting.

Der buskene ikke var fjernet så var greinene kvistet av så en kom under.

Bella slutter ikke å imponere. Hun har kun gått med tom kløv noen få ganger i fjor. Siden det ikke var mer enn et par kilometer fra bilen så fikk hun bære teppe og noen klær. Ting som egentlig ikke veier noe, men ruver i sekken.

Det var ikke så mange partiene sola virkelig steika, men jammen var det varmt nok i skyggen også. 

Her var det ikke like enkelt å komme gjennom med stor tursekk. 

Nyte litt utsikt og sjekke at en ligger godt igang til solnedgangen. Litt kipt å komme opp når sola var bak åsen.

Ingrid imponerte også med stor mage og stor sekk. Ikke noe problem, alt har med innstillingen å gjøre. OM man vil se problemer så kommer problemene.

 Det var varmt nok for hundene oppover lia også. Godt å få vann når vi kom på toppen. Ulempen med å ligge på Hølkollen er at det ikke finnes vann der, så alt planlagt vannforbruk må bæres med seg. Med tre hunder så hadde vi med oss 8 liter til sammen. Kjekt med litt vann for oss også, for Kenneth disket opp med turmat i pose i diverse varianter.

Ingrid satte stor pris på den som hadde tatt med campingstol opp på toppen. Krakken var ikke helt god å sitte på etter at den ene buska har sliti litt i vindværet. Men med ett sitteunderlag så ble den helt grei for meg og Kenneth.

Pink får servering av vann. Det er så behagelig når en har hunder som ikke gjør noe stort nummer av å være på tur med andre hunder.

Siden det var min bursdagstur så fikk jeg velge busker først. Jeg og Kenneth skulle ligge i hengekøye, så jeg fikk låne Ingrid sin. Hun og Pink safet med telt. Hailey og Bella lå i lyngen. Jeg hadde med teppe de kunne ligge på, men det ignorerte de glatt. Så neste tur trenger jeg ikke pakke med det. 

Jeg valgte de to furuene som sto nærmest kanten, så utsikten skal en ikke si noe på.

Vi startet med kakespising før middagen. Siden baguettene var blitt kalde innen vi nådde toppen avlikevel, så kunne vi like godt vente litt til med dem.

Skolebrødet var blitt litt flatt under transport, men smakte like godt som skolepannekake.

Hundene slo seg ned midt i blåbæreldoradoet og jafset i seg.

Det var ikke all verden av flate partier der, så det ble litt småjusteringer for at Ingrid skulle få ligge tålig komfortabelt hun også. Pink syntes plassen var en dronning verdig, for hun fikk jo både utsikt, og full oversikt over oss andre i hengekøye.

Bella fulgte ivrig med når Ingrid hang opp hengekøya.

Hailey kunne vel ikke brydd seg mindre

Pink i solnedgang

Solnedganger har sin egen sjarm

Det gløder

Pink stilte opp for å bli med hun også.

Sol, skyer og idyll har veldig kort varighet. Når sola først begynner å gå ned, ja da blir den fort borte bak åsen.

Da var det på tide å begynne å forberede middagen.

Jeg valgte meg denne

Sånn er det å ha med egen kokk på tur.

Smakte godt med baguett ved siden av. Men jeg har litt problemer med å skjønne at du blir mett av en pose turmat om du er på fjelltur med lange dagsetapper.

Når sommernatta senka seg var det på tide å finne fram soveposen og krabbe opp i hengekøya.

Ikke like enkelt for de som har mer erfaring enn meg på "å komme seg til sengs på tur"

Jeg hadde ikke dratt igjen myggenettingen, så jeg hadde klar utsikt til alle stjernene som var over hele himmelen. En aldeles nydelig kveld og natt, for ikke å snakke om denne utsikten når en våknet.

Ingen av hundene tok seg bryet med å legge seg på teppet jeg hadde med til dem.

Kenneth gikk for middag til frokost også, og ingen av oss skjønte at folk klaget på at Lars Monsen sin turmat hadde mye krydder. Jeg synes nesten Jegergryta var bedre enn grisen jeg spiste kvelden før.

Matvraket Pink skulle vel egentlig hatt egen pose.

Vi pakket sammen etter frokost for det var spådd regn ved 13-tiden. Da var det liksom greit å ha kommet ned igjen til bilen. Alltid greit om du slipper å henge opp det du har hatt med deg på tur, til tørk før du pakker det bort igjen.

Vi ryddet med oss alt vi hadde hatt med opp før vi la ivei nedover til bilen. Vi kunne gått rett ned lia, for bilen sto rett under oss. Men det er sikkert en grunn til at stien gikk på skrå...

Takk for turen, kanskje vi rekker en gang til før høsten blir for kald?

Ved bilen ville alle hundene avkjøle seg og drikke litt. Bella hadde litt tomme matskåler, vannflasker og bånda de var bindt med på toppen, så kløven kunne godt vaske seg litt. Litt mer trening så kan hun få litt mer vekt i den.