Novembers siste dag

Når året nærmer seg slutten er det vanlig med en liten oppsummering, men det kommer ingen her i år. I år skal jeg bare se framover, det som har vært har vært. Livet er som en elv, den renner stadig videre, det er aldri samme dråpene som er ved siden av hverandre to ganger. 

Det gjelder å finne din dråpe og la deg flyte med i livets elv...

Det er bare noen få steder det er igjen litt snø nå, på veiene og gårdsplassen er det bare holke. Pappa hadde strødd litt i går kveld, så det var ikke fult så sjansespill når jeg skulle ut til bilen i dag tidlig.

Mounty er helt fiksert på is. Den må prøvegås uansett. Så når vi var nede ved elva i går så hørte jeg tass tass tass og blask blask blask ganske ofte. Plutselig var han midt ute på elva, og det var et under at isen i det hele tatt holdt kroppen hans. Jeg bare ventet på at han skulle gå igjennom. 

Denne bekken hadde fått is også, jammen så holdt ikke den han også. 

Han listet seg bort til kanten og slukket tørsten uten å gå gjennom isen! Mektig imponert, jeg hadde ikke listet meg ut på den.

Frister skjebnen til tider.

Men tørsten fikk han slukket

Hundene er nok glade for at det er lite snø ennå,for da kan dem spise gress fortsatt. Skulle ikke tro de fikk mat hjemme.

Hvert enkelt strå blir nøye utvalgt.

Etter alt regnet i det siste så var bekkene ganske store, så det var ikke bare å gå der vi pleide å gå for å komme fram.

Det er ikke bare bare med balansekunster heller, ikke med så mye is på alt en skulle tråkke på.

Jeg hadde flaks og slapp å plumpe denne gangen, det er slett ikke hver gang jeg kan si det. Stor sett så står det et par joggesko ved vedovnen til tørk. Godt en har flere par.

Man må velge sin rute med omhu, plutselig så er det ikke noe hold i verken kvister eller snø.

Endelig over det verste, så var det tørt og trygt et godt stykke.

Adventskalender

I år blir det en litt annerledes adventskalender hos Sognafaret. Det blir litt faktastoff om julen og julens tradisjoner.

Her blir det en magisk førjul iallefall med Patrans adventskalender!

Adventskalender eller julekalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag fra gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Tradisjonen kom antakelig fra Tyskland rundt 1930, men blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig.

Vår tids ferdiglagde kalendere har små overraskelser bak sine 24 luker –sjokolade, små figurer og fine bilder. Disse kalenderne finnes i mange ulike formater – som sprellenisser, tredimensjonale tablåer og enkle plakater med julemotiv. Det er også vanlig i mange familier å ha en hjemmelaget personlig kalender med en daglig adventsgave.

Mange fjernsynskanaler produserer adventskalenderserier for barn, med 24 episoder som vises daglig gjennom adventstiden. Barnetimen på NRKstartet med adventskalender på 1960-tallet, men den gangen var kalenderen bare å få kjøpt gjennom NRK Radio. Virkelig masseopplag ble det først på 1980-tallet, da NRK Fjernsynet begynte å produsere egne adventsserier med adventskalendere som ble distribuert gjennom kiosker og bokhandlere. 

NRK-serien Jul i Skomakergata, der Henki Kolstad spilte den barnekjære skomakeren Jens Petrus Andersen, var den første norskproduserte adventskalenderserien, første gang vist i 1979. Serien ble så populær blant seere i alle aldersgrupper at det nesten ble et folkekrav om å få den sendt i reprise. Først i 1986 produserte NRK en egen ny adventsserie, Teodors julekalender.

Det finnes ingen sikre opplysninger om hvordan den første adventskalenderen ble til, men en historie går på at en tysk dame, fru Lang, laget den første. Hun ville forkorte ventetiden før jul for sin lille, syke gutt på 1880-tallet. Skikken spredte seg, og industrien fant etter hvert ideen så god at kalenderne ble produsert i masseopplag.

De gamle adventskalenderne kunne for eksempel bestå av et bilde med julemotiv som ble gradvis avdekket etterhvert som man åpnet lukene, eller lukene kunne inneholde små figurer som ble satt sammen til en julekrybbe.

Ikke glem kjæledyret

Kalenderen for hund kan du bestille HER

Kattekalenderen kan du bestille HER

Kalenderen for gnagere finner du HER

Du rekker å bestille og få den i posten - husk at dyrene ikke vet når 1. luka skal åpnes uansett... Det er hva du gjør det til.

Tradisjon og tradisjon

Nei jeg har ikke mange tradisjoner, hverken i jula eller ellers. Jeg er litt mer etter innfallsmetoden. Men første søndag i advent så settes kontakten i på utebelysningen. Her ser dere juletreet jeg fant i juli, som har stått på verandaen helt til nå. Jeg hadde liksom ingen andre steder å sette det, før det wups ble sein høst og det snart skulle lyse avlikevel.

Nye lys av året, bare synd at all snøen har smeltet, det kom jo regn i natt også.

Når vi først var igang, så ble det julegardiner og julepynt inne også. Jeg hopper helt over all adventspynting med lilla ting, her går vi rett på jula. 

Julens vokter er på plass. Alt blir kontrollert slik at vi alle får en nydelig julefeiring.

Først søndag i advent

Snart jul og alle vet at jul betyr... masse godt å spise!

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned.

for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel

for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor.

Gulstøversetera

Lady, Tessy, Malin og Mounty

Når tåka ligger tjukk helt ned på hustakene, da er det bare å ta beina fatt og komme seg opp i høyden. Jeg tok med meg noen nisseluer, så jeg kanskje kunne få noen nissebilder av hundene. Jeg har jo noen innlegg planlagt framover, så da hadde det vært stilig med litt julestemning på dem.

På vei oppover så var det mange tråkk av både, elg, hjort, rådyr, hare, ekorn og storfugl.

Det betydde at hundene hadde mer enn nok å sjekke ut på veien til toppen. Vi stoppet innimellom for litt poseringsbilder med nisseluer, men de kommer ikke i dag.

Det ble mindre og mindre snø etterhvert som vi nærmet oss toppen.

Fordelen med mildværet er at det fortsatt er nok vann til hundene når vi er på tur.

På toppen var det betydelig varmere i været, noe som gjorde at kamera linsa mi dugget. Det var litt synd, for jeg hørte det var en stor fugl som lettet fra et tre like i nærheten.

Det viste seg å være en stor Tiur som kom seilende.

Rett over hodet på meg fløy den.

Nissehula på Holleia, der kan du levere ønskelisten din.

Greit med noen bilder uten nisseluer også, for å få alle fire til å sitte rolig så ikke lua sklir av før jeg får snudd ryggen til dem og fokusert... det er ikke helt knirkefritt.

Neste anledning med kuldegrader og litt snø, så slår jeg til igjen!

Dagen var ikke lang nok i dag til at all tåka forsvant.

Kanskje det må bli en tur på fjellet førjul, der er det snø iallefall. 

Når vi var nede igjen så var det Ronja som måtte få luftet seg litt også.

Adventstid

Ordet «advent» kommer fra latin og betyr ankomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiringen av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra førkristen og norrøn tid.

 Tidligere tente man ett lys hver dag i advent, men denne tradisjonen er blitt erstattet av den moderne adventskransen med bare fire lys én for hver søndag i advent. Når adventsmarkeringen startet er usikkert. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461-490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours.

Den eldste trykte adventskalenderen er «Weinachtsuhr für Kinder» fra 1902. Dette var en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, outstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristne julesanger. Skikken med juletre er hentet fra Sveits og det katolske Sør-Tyskland, der juletreet kan føres tilbake til 1400-tallet. I Norge skal det første juletreet har vært i bruk i Christiania i 1822. I begynnelsen var det mange kristne som mislikte juletreet. Det minnet om avgudsdyrking. Enda større skepsis ble vist mot skikken med å gå i ring rundt juletreet og synge julesanger, noe som ble sammenlignet med dansen rundt gullkalven.

De eldste norske julekortene vi kjenner kom i 1883. Verdens første julekort ble utgitt i England i 1843. Kortet er tegnet av John Callcott Horsley (1817-1903) på bestilling av Henry Cole, Victoria amp; Albert Museums første direktør. Det første opplaget var på 1.000 eksemplarer. Kortene som Cole ikke brukte, ble siden solgt i en lokal butikk for 1 shilling stykket. Julebukkene før i tiden blir beskrevet som gutter med maskeringer som kunne bestå av blant annet horn, pels, skjegg, hale, fordreide og malte menneskemasker, trollneser, pukkelrygg, nebb eller fuglehoder. Ofte gikk opptoget deres støyende for seg, og de hadde en rett til å komme inn til beste mat og drikke hos bevertningen de kom til.

Julen var også tiden for stjernegutt-tradisjonen. Det var et velkjent syn, især i byene langs kysten, at unge gutter ikledde seg pene drakter som skulle forestille de hellige tre konger, andre spilte andre rollefigurer. Sammen gikk de fra hus til hus med en eller flere stjerner for å samle inn penger til egen skolegang.

Julenissejakt

Hvert år pleier jeg og Ronja å være på julenissejakt. Er det noe som er sikkert så er det noe av det viktigste å gjøre før jul, nemlig finne nissen. Det er mulig vi er ute litt i tidligste laget i år. HER kan du lese om tidligere vellykket nissejakt. 

Det er ikke sikkert nissen er på samme stedet hvert år, så derfor kikker vi litt alle steder. En kan aldri vite...

Tenk om vi ikke finner nissen da, tenk om vi ikke får noen pakker i det hele tatt til jul... tenk om nissen ikke har fått med seg hvor snille vi har vært i år?