Kanskje den blomsten jeg er mest stolt av å ha klart å få til over lengre tid. Potterose fra Kiwi som jeg kjøpte i fjor sommer. Den var nede i ett eneste blad på det verste i vinter, men jammen så har den kommet seg betraktelig. Forhåpentligvis klarer den seg gjennom denne sommeren også, når den får komme ut på terrassen igjen.
To uker tidligere så den slik ut.
Vi har virkelig hatt en vidunderlig tid nå. Det er bare å nyte, men akkurat nå tror jeg jammen jeg vil nyte om det kom regn noen dager. Det er fryktelig tørt alle steder og fortsetter det slik, ja så er jeg jammen glad jeg har mye mose i plenen. Den er jo grønn uansett. I dag skal jeg ta ut alt gammelt fra i høst i drivhuset. Forhåpentlig vis spa opp jorda, så det går ann å så nytt der. Kikke etter hvor mye som har overlevd vinteren. Ja og bare nyte t jeg har fri og ikke skal noen verdens ting hele helga.
Nå som det er en ny måned er det på tide å gi en liten oppdatering på hagelivet. Jeg har trua på at jeg skal få til noe spiselig i drivhuset i år også. I helga har jeg holdt på litt der. Alltid greit å få ut fjorårets rester før en gjør en stor innsats på å få til årets avling. Agurkplantene spirer i det minste. Hele tre stykker. Men det er ennå en stund til de kan plantes ut, det er ennå enkelte netter med frost.
Ei uke seinere har de vokst mye og jammen har det kommet ett blad til på dem.
Salaten er også villig, den skal ikke plantes ut i drivhuset, men være i verandakasse hadde jeg tenkt. Jeg har ennå igjen halve pakka, så det kan nok hende at det blir en stripe salat i drivhuset også.
Jeg ble rimelig glad da jeg skjønte at epletreet hadde klart seg gjennom vinteren.
Det ser ut som begge disse trærne som vokser opp ned har klart seg. et som stort sett står i skyggen har ikke kommet med så mange gåsunger som det som står i solkroken oppe på plenen.
Utrolig mange små detaljer om man tar seg tid til å studere dem.
Det er ikke lenge før nå, at hele treet står i hvite blomster.
I dag var endelig dagen kommet for å ta ut halmen fra drivhuset, spå opp jorda og se etter hva som fortsatt lever og hva som er dødt.
Ikke alle jordbærplantene så ut til å ha klart seg, men jeg får se hvor mye som kommer litt utover våren. Noen var det nå i det minste. Jeg knekte litt av druekvisten som stakk opp, men den var overraskende myk og ikke tørr og sprø. Så da er det bare å vente på at det skal komme rønne blader på den også.
Gressløken er like villig som løvetann, så den fikk en skvett med vann. Dillen hadde ikke klart seg så det ut til.
Når jeg hadde fått vekk det meste av gamle planter så var det bare å hente greipet.
Jeg har ikke gulv og potter i mitt drivhus, så når jeg brukte et greip for å løse opp jorda poppet det opp med mengder av meitemarker. Så jeg har nok brukbar jord for planter der.
Pallene til å gå på var egentlig litt provisorisk løsning i fjor sommer, jeg har egentlig tenkt å ha en rad med heller der isteden. spørs om jeg får fikset det i vår isteden.
Jeg tok en runde rundt i hagen for å sjekke om det var flere som hadde klart seg i vinter. Jasminen hadde mange skudd, nå er den vel så gammel at den snart kommer med blomster håper jeg.
Jeg klippet ned rosenbærene mine som står langs garasjeveggen. Rosebær hører til bjørnebærslekta, sammen med andre kjente planter som molte, bringebær og bjørnebær. Jeg vet det er mange som kaller dem humleblomst, for om somrene er de fulle av humler og bier.
Jeg tok vare på noe av halmen, den kan være kjekk å ha når jordbærene kommer seg slik at bærene ikke ligger ned på bakken og råtner før vi får spist dem.
Bare hjelpegartnerne mine holder seg til foreskrevede oppgaver og ikke jobber å eget initiativ, så skal dette bli en bra sommer.
Jeg stusset noen kvister av busk som står på hjørnet av garasjen. Impulsiv innskytelse så satte jeg de bare ned i bakken. Så om de er så villige som folk vil ha det til, så får jeg hekk mot komposthaugen.
Pinseliljene er i rute, så de blomstrer nok til pinsen som er første helga i juni.
Peonene titter også opp etter vinterluren.
Klematisen spirer fra rota i år også.