Somdalskollen 615 moh

 Du trodde kanskje jeg var ferdig med påsketurene? Men nei da. Åse og gjengen satte kurs mot Somdalskollen langfredag. Det ser forholdsvis bart ut, men jammen lå det en del snø i et belte midtveis, så vi fant ut at vi skulle ta brannvakthytta nærmere Sankthans. 

Brått bodde det ikke noen lenger opp i gata, så da hadde de ikke brøytet lenger heller. Men litt ubrøytet vei har ikke stoppet oss tidligere. Jeg og Åse hadde bange anelser og klare minner fra første gangen vi prøvde å gå til Blodfjell og måtte snu. 

Vi var samme gjengen som la i vei på Sperillbanen tidligere i april. Fem folk og fem hunder på tur i til tier bratt terreng.

Hundene gikk litt på rundgang, som sist tur. Både Hailey og Bella har godt av å måtte forholde seg til andre enn meg til tider.

Stien var godt merket oppover. Så hvis du veit hvor du skal så finner du fram.

Det var et godt stykke med forholdsvis rikelig med snø som ikke hadde den helt store bæreevnen til tider.

Da vi nærmet oss første toppen med Bygdebogen på, minket det på snøen igjen.

Noen høydemeter til og der var det snøfritt igjen.

Det var godt og varmt så det var bare å kle av seg etter hvert som vi klatret oppover.

Jeg skal nok opp dit en gang til når det har blitt skikkelig bart. Kanskje en gang til høsten?

Første glimt av utsikt åpenbarte seg mot Ådalens dype skoger. Det var ikke så enkelt å få øye på denne Bygdeborgen som skulle være der, men på skiltet sto det nå at den var der.

Fikser alltid flott vær på tur, men med så bratt sti hadde det vært bedre med litt skyer.

Det ble mange drikkestopp oppover og man skal jo kose seg på tur, skal man ikke? Og er det noe jeg har gjort i påsken, ja så er det å kose meg. 

Man forventer vel en turkasse på en slik topp, ikke en kasse til forslag. Vi var vel ikke særlig sikre på hva vi skulle ha forslag om...

Vi hadde tenkt å lage en runde ut av det, men det var ikke så enkelt når det lå forholdsvis mye snø som et belte halvveis. 

 Jentene venter på resten av flokken

Etter å ha passert Fjellbråtakollen så gjenstår kun de siste meterne før en er oppe på Somdalskolen.

Så var toppen i sikte og nista kunne finnes fram

På toppen av verden

Utsikt over Samsjøen

På toppen var det bare å finne seg en stein som hadde smeltet fram fra snøen. Bella lokaliserte veldig raskt at Åse hadde med seg godbiter.

Årets første marihøne var et faktum

Vi ble raskt enige om å drøye brannvaktshytta til neste tur. Vi måtte ned endel høydemeter for å forsere forholdsvis mye snø før vi skulle klatre opp på den siste toppen.

Forholdsvis nære, men avlikevel så langt unna.

Tror nok det blir en tur til Fjellsætra iløpet av året

Idyll

Det eneste fine med opp og ned turer er at du kan virkelig nyte utsikten du hadde i ryggen på vei oppover.

På vei til bilen reddet vi en kald padde fra skyggen og ut i sola, dagens gode gjernning...