Viser innlegg med etiketten gris. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gris. Vis alle innlegg

søndag 28. juli 2024

Ferietur til Telemark

telemark Kviteseid

Du veit du skal feriere på bygda i Telemark når de har ei ku i full størrelse på bryggekanten. Når planen er å kjøre lengst mulig så Sofie får sovet en god stund. Da virker ikke en lang biltur så lang av likevel  for en liten kropp.

telemark

På mandag dro vi av gårde på ferietur til Telemark. Vi hadde to biler nedover, for man trenger litt tilbehør når en drar med ei lita jente og tre hunder. Pink fikk dra på feriekoloni i Hønefoss. Vi dro ved 9-tiden og da regnet det tett. Vi hadde tenkt å starte med Fyresdal og Tretoppstien, for vi hadde ikke innsjekking på Børte gård før på ettermiddagen.

telemark Kviteseid ender

Sofie og Ingrid fant en andefamilie på bryggekanten til stor stas for Sofie. 

andunger

Jeg oppdro et par av andres unger da de løp rundt etter endene på land og skremte dem. Jeg kvier meg ikke for å si ifra til andre når de ikke klarer å oppføre seg, om jeg kjenner dem eller ei. Mora kom til etterhvert, så da slapp jeg å engasjere meg mer i de. 

telemark Kviteseid

Da vi kom til Kviteseid våknet hun og vi spiste lunsj på en kaffe like oppe i gata. Der fikk en følelse av å dumpe rett inn i en Diner fra 60 tallet med knall lysegrønne vegger og gammelmannsliukt i veggene. Vi hadde ikke kjørt mange meterne før bilen min sa i fra om manglende dekktrykk og vi måtte kjøre tilbake for en svipptur innom Kviteseid Motor og henger. En veldig serviceminded mann og noen kroner fattigere så hadde jeg fått plugget dekket mitt, regnet hadde sluttet og vi kunne kjøre videre nedover.

telemark lunde bnørte gård

Etter fotturen i Trestoppstien i Fyresdal, så dro vi opp igjen for å sjekke inn på Børte gård. Da hørte vi på nyhetene på radioen at Bø var rammet av akutt flom og 300 var evakuert fra to campingplasser og noen privathus. En håndfull stengte veier gjorde at vi måtte kjøre helt opp til Notodden igjen for å kunne komme oss til overnattingen ved Lunde.

børtegård

"Børte er ein tradisjonsrik gard. Det er to stabbur, eitt frå 1770 og eitt frå 1820 som er gjort om til sjarmerande feriehus. Nå ja hvor sjarmerende det er når alt er skakt og golvet er bulkete så en har følelse av å være midt fjords med Danskebåten. Her kan det bu inntil 6 personar i kvart stabbur. Begge stabbur har eit enkelt kjøken, stue, bad med vask, dusj og toalett. Minimum 2 netter overnatting. Her kan du nyte vakre omgjevnader med frukthage, utsikt til tjønna, eit rikt fugleliv. Moglegheiter for grilling og kos ved peisen. Det hadde vært adskillig hyggeligere om de tre foregående genrasjoner av griller var blitt fjernet og ikke stablet ved trappa på stabburet. 


Tenk om kjøkkenkroken hadde blitt laget i gammeldags stil. Hele plassen bar litt preg av "man tager hva man haver" isteden for å lage noe gjennomført.

Børte har flott utsyn over Børtetjønna. Her bygger beveren. På Åsjordet kan du av og til sjå både elg og rådyr. Robåtar til leige. Badeplass med sandstrand. Her skal di ha seg unnskyldt på grunn av flommen, for sandstranda sto en halv meter under vann.  Eiga badestrand med robåtar til leige. Der er fisk i tjønna for dei som kunne tenke seg å prøve stonga. Flytebrygge for dei modige. På nabogarden gardsutsalg Sideriet kan du få smake og kjøpe eigenprodusert eplesider. Bare 10 minutt frå Bø sentrum"

telemark børte gård

Stilmessig var det heller ikke, det var satt inn en kjøkkeninnredning som ikke passet inn. Det kunne vært riktig hyggelig der om det var i samme gamle stil som bygningen. Golvet var så skakt at når Sofie mistet drue på golvet så trillet den i veggen på andre siden av stua. Trappa mellom etasjene var veldig bratt, skakk og smal. Varga seilet stort sett ned da hun ikke fikk med seg bakbeina på de smale trinnene. Trappa ute var veldig sleip når den var våt og besto av noen kampesteiner. Så særlig barnevennlig var det ikke der. 

telemark børte gård

Jeg valgte overnattingssted mye for Sofie sin del, for at hun skulle få en god opplevelse. Gården skulle ligge på stranda sto det på Booking.com som jeg måtte booke gjennom. Det var i allefall 200 meter ned til vannet om ikke mer. Terrasse skulle det være, det var det ikke. Det sto noen hagemøbler på baksiden av stabburet nede på gresset. 

telemark børte gård

Det var inmari lytt både mellom etasjene og ikke minst utenfra. Så når stabburet ligger en meter fra veien videre til flere naboer, da er det ikke noen fredelig plass. Den ene naboen nikjørte sekshjuling både seint og tidlig, det er et fryktelig bråk. Gikk folk forbi så hørte en hva de sa.

telemark børte gård gris

Forholdsvis billig overnatting da vi kunne være seks stykker inne på et stabbur. Sjabbi bad med kun et forheng, så hele badet ble vått når noen dusjet. Badet var i gangen nede i samme etasjen som soverommet med tre køyesenger. Stein harde madrasser med kuler på, så en hadde følelsen av å ligge på eggekartonger. Oppe var det stue med kjøkkenkrok. 

telemark børte gård gris

Det skulle være hester der, de så vi ikke noe til. Kun tre høner som løp inn i huset sitt for å gjemme seg når vi nærmet oss. At de har oppnådd 9,4 i rating er for meg et under. Byfolk og utlendinger som tror livet på landet skal være sånn... Men jeg har vel for høye forventinger og en viss standard på hva jeg forventer av et sted som går så hardt ut i beskrivelsen av stedet. 

telemark børte gård gris

Opprinnelig hadde vi tenkt å oppholde oss mye mer på gården enn det vi gjorde. Vi hadde tenkt at Sofie skulle få en opplevelse av "livet på landet". Men sånn forholdene var der, men ei trapp som ikke var egnet for henne, mye både bilkjøring og annen kjøring helt opp på trappa. Ja så valgte vi å kun være der på kvelden når hun skulle legge seg. 

telemark børte gård gris

Når vi svingte av riksveien så passerte vi et jorde med frittgående griser. Det var nok glatt 100 stykker der. Siste dagen når vi dro hjem så stoppet vi så Sofie skulle få se og jeg ta noen bilder. Det positive i dette er at vi hadde en utrolig aktiv og innholdsrik ferietur i Telemark, enn det vi egentlig hadde tenkt. Til tross for stengte veier og lite egnet lokasjon.

telemark børte gård gris

Sofie storkoser seg med dyr

telemark børte gård gris

En tredje nabo kom jeg i snakk med når jeg skulle lufte hundene til kvelds. Han luftet også hunden han passet for datteren sin. Vi slo følge og hadde en riktig trivelig prat. Jeg trengte ikke å grave og spørre for mye, han fortalte villig om nabolaget og steder fra gamledager. Før vi var tilbake til stabburet og han skulle lenger innover veien, så hadde vi også utvekslet ferietips om flotte steder ellers i Norge, som var verdt å besøke.

telemark børte gård gris

Det er rart hvordan man kan skravle som bare det med noen man knapt har hilst på før, og andre som man egentlig burde slå av en prat med som en ikke har lyst til å si noe som helst til. 

telemark børte gård gris

Tror nok stabbursverten tok tegninga rimelig kjapt, at han ikke kom til å få til noe mer enn en enveis samtale med meg. 

telemark griser

Er nok ikke mange av disse her som lever i 2025... Vandrende julemat.

telemark  gris

Været utviklet seg til å bli knallvær de dagene vi var borte. Vi var på gåturer, eller rettere sagt klatreturer hver dag. Tror ikke jeg har svettet så mye på det jeg kan huske. Genseren kunne vris, og det kunne man gjøre med sjårtsen også. Sofie var knallflink til å gå selv, men satt i bæremeis når det ble får bratt og steinete i stien. Hun imponerte virkelig på turen. Tretoppstien gikk hun helt aleine, både opp og ned. 3 kilometer i halvparten oppoverbakke for ei på halvannet år. Synes det er bra jeg. I morgen kan du se bilder fra den turen.


Etter å ha sjekket ut fra Børte gård dro vi til Kongsberg for en topptur. Da fristet det ikke mye å dra hjem for å styre med noe mat, så vi endte opp på Bighorn for biff. Sofie sjarmerte både gjester og kelnere.


To lettere småslitene som venter på servering av middagen. Hundene hadde det bra i bilen som sto parkert i skyggen med takluka åpen.


Tusen takk for fire utrolig flotte dager sammen med dere Kenneth, Ingrid og Sofie, i Telemark. 




fredag 7. august 2020

Hyrdestund i småskauen

 

En bondes varierte hverdag er egentlig litt spennende og litt frustrerende. Jeg skal se etter dyra til "nabo'n" i helga og dro innom etter jobb for å få litt oversikt over ståa. Først fant jeg bånd til Ask så ha fikk seg en liten luftetur og kommen seg på do og sjekket lokalavisa. Jeg gikk ned til Væla og brua ved riksveien, der ble det litt avkjøling og vann til han før vi gikk oppover igjen.

Jeg hadde med meg fotoapparatet på jobb i dag for det kunne jo hende det var noe å ta bilde av. Ja, for denne gangen var det ikke bare sauer jeg skulle titte innom, men adskillig flere sorter. Silkehøner som ikke trengte påfyll av hverken vann eller mat. I morgen tenkte jeg å bruke litt mer tid der, så kanskje jeg får lurt dem ut av huset sitt når jeg er i nærheten. Jeg så ikke noe til kaninen som skulle gå sammen med dem, men den fant jeg når jeg skulle på loven for å finne litt høy til grisenes kveldskos.

Den hadde flyttet inn oppe på låven. Jeg vurderte å finne ei vannskål til den, men tenkte at den kan jo bare snike seg inn i innhegningen sin igjen når den hadde klart å komme seg ut. Eller så får jeg se om jeg får lur han litt med ei gulrot eller noe annet han liker i morgen.

Grisene kom løpende og ventet på kos og høyet sitt. De fikk en liten runde med kosten som hang på gjerdet. 

Donald og Melania storkoser seg i jordhaugen når de fikk litt å hufse rundt på.
Den ligner egentlig litt på navnebroren

Vannet ble sjekket og så sto sauene for tur for å sjekkes. Det var forholdsvis varmt ute så alle lå inne og sov under tak. Men de var raske på beina når jeg kom inn til dem. Om det var mat eller kos de ønsket er jeg ikke så sikker på, men de fikk seg da litt kos.

Jeg dro hjem etter å ha snakket litt med Guro på telefonen, startet på middagen da både Marius og Merethe hadde kommet i går kveld. Jeg hadde vel ikke gjort annet enn å starte med å slå på steikovnen før Guro ringte og sa at naboen hadde sau på plenen sin og de dreiv med litt småluking i blomsterbedet. Så var det bare å hive seg i bilen og lokalisere sauene.
Litt fram og tilbake før jeg fant dem rett på andre siden av gjerdet der de andre gikk. Men meg var de litt skeptiske til å følge etter til grinda, så jeg gikk over jordet og fant ei bøtte med kraftfor. De sto midt inne i den tetteste småskauen du kan tenke deg, men jammen tuslet de etter når de kjente lukta av kraftforet. 
Vel oppe på veien så møtte jeg kattunge og den minste hundepasseren som også hadde fått en telefon om sauer på vidvanke. Så fulgte vi sauene til grinda til utmark så de kunne nyte skauen noen uker til. Spørs om jeg får en ny telefon i morgen så det blir flere hyrdestunder på meg iløpet av helga.
Nå kan jeg vel sette opp "småtrening i hyrdestunder" på CV'n?  Jeg takker for tilliten og krysser fingrene for at helga forløper uten særlige problemer.