Høst i hagen

 

Jeg tor jeg må begynne med dykking, det er helt væruavhengig. For når jeg har ferie så bøtter regnet ned. Jeg er så lei regn nå, så det blir noen turer i regn. Man kan jo ikke sitte inne i ukesvis når man har hunder. Jeg trives ikke inne hele uka jeg heller, så når jeg har ferie så hadde jeg jo tenkt meg på fjelltur. 

Noen blomster har ikke skjønt at det kommer kuldegrader og snø snart, nei de har gjort en ny innsats med både knopper og blomster midt i september.

Høstfargene kommer ikke med kuldegradene, de kommer av like vel. Hvert blad har vel sin tilmålte tid da, regner jeg med.

Rogna har knapt fått noen røde blader, så der må man kanskje vente på kuldegradene?

Dere så jo på dronevideoene at det ikke er flust med høstfarger her. Litt småturer ute, men det varierer mellom duskregn og mer regn. Ikke nok opphold til at jeg dro fram drona, men håper jeg får flydd litt i ferien min.

Innen ferien er over så bør jeg nok ha ryddet inn hagemøblene for vinteren.

Husker dere jeg kjøpte ny klematris i sommer, den kommer jammen med nye knopper igjen. Så får vi se om den rekker å sprette ut før snøen kommer.

Ved hundehuset har det blomstret en natt og dag i hele sommer, den blomstrer fremdeles.

Jeg har knapt sett en spiselig sopp i høst.

Når jeg tømmer regnmåleren på ettermiddagen så er den stadig full. Hittil har det kommet nærmere 200 mm i september. Nå vil jeg ikke ha mer nedbør før vi får snø i desember.

Plommetomatene vokser iherdig og jeg kan høste over en håndfull daglig fra dem.

Plukke tomater og putte halvparten i munnen med en gang.

Om denne rekker å bli jordbær før snøen kommer er vel heller tvilsomt

Druene har virkelig vokst i sommer. Håper de to nye plantene overlever vinteren også.

Ringblomstene blir også høstet inn så si daglig. Jeg lar noen stå, så jeg får noen frø å høste inn også.

En professor i økonomi fortalte at han aldri hadde strøket en enkelt student på en eksamen – men én gang strøk han en hel klasse. Denne klassen insisterte nemlig på at sosialisme fungerer: Ingen skal være fattig, ingen rik, alle skal være like. Professoren sa: «Greit, vi gjør et eksperiment i denne gruppen om sosialisme. Alle karakterene blir slått sammen og delt på antall studenter. Slik stryker ingen, og ingen får toppkarakter.» Etter første eksamen ble resultatene regnet ut, og gjennomsnittet ble en god karakter. De som hadde jobbet hardt, var skuffet, mens de som hadde gjort lite, var fornøyde. Til neste eksamen anstrengte de svake seg enda mindre, og de flittige tenkte at de også kunne nyte godt av «systemet» – så de leste mindre. Resultatet ble et gjennomsnitt på «så vidt bestått». På den tredje prøven endte gjennomsnittet på «ikke bestått» – og til stor overraskelse strøk hele klassen.

Professoren forklarte:

«Det finnes knapt et enklere eksempel. Sosialisme bryter uunngåelig sammen: Når den ene halvdelen av folket forstår at de ikke trenger å jobbe fordi den andre halvdelen forsørger dem – og når den arbeidende halvdelen skjønner at det er meningsløst å anstrenge seg fordi andre får fruktene av deres arbeid – da er det slutten for enhver nasjon.»

My home is my castle

Se Varga, nå begynner skauen å få gule blader... da er det høst da.

Det fine med høsten er at man slipper å ergre seg over at man ikke rakk å male rekkverket i år, man slipper å klippe plenen flere ganger. Man trenger ikke vanne så ofte, man kan plukke inn ting som man har sådd i vår.

Druene begynte å bli ferdige, noen hadde sprekt, og de var vepsen veldig iherdig på. 

Så jeg klippet inn alle sammen.

Disse tomatene virker ikke som noen gang blir modne. De er stein harde og den ene jeg tok inn var knall grønn inni, og veldig sur skarp på smaken.

Disse har jeg spist mange av allerede. 

Plommetomater er det mengder av

Ringblomstene har jeg høstet mye av, ennå så er det flust opp med knopper.  Har plukket inn frø også etterhvert som de har blitt klare.

Potterosa som jeg har hatt på verandaen i sommer har kommet med ny knupp.

Det er ikke noe skikkelig hjem uten en firbeint eller to. Jeg har tre av hver, så da blir det vel et skikkelig hjem? Det er mye selskap i sånne små, da kan en snakke litt med dem isteden for å snakke med seg selv. Men dagene går utrolig fort, så snart er det våren igjen. 4 måneders tid så er det nytt år.

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom inn på det, men en morgen på jobb så endte det i allefall med at jeg viste noen bilder av hjemmet mitt, som jeg hadde tatt kvelden før. Jeg hadde vasket og hengt opp nye stuegardiner. Jeg er ikke overstadig glad i husarbeid, men noen ganger må man bare gjøre det.

Jeg gjør skikkelig reint når jeg starter på oppgaven, da er det støvtørking og denne kvelden ble det nye stuegardiner også. Gardinskifting skjer veldig sjelden. De blir vasket en gang i året eller så. Denne gangen hadde jeg kjøpt nye gardiner, så da passet det med litt fotografering. Som ei av jentene på jobben sa.... "Ikke akkurat et minimalistisk hjem" Nei man må jo gjøre det litt hjemmekoselig.

«Mitt hjem er mitt slott» er et ordtak som understreker at et hjem er en persons private fristed, et trygt sted og tilfluktssted hvor de har rett til privatliv og til å kontrollere hvem som kommer inn, omtrent som et slott historisk sett var en befestet og privat festning. Dette konseptet gir enkeltpersoner betydelig autoritet i sine egne hjem, og beskytter dem mot innblanding utenfra, inkludert fra staten eller politiet, unntatt under spesifikke omstendigheter.

My home is my castle er en omskrivning av et sitat av den engelske rettslærde Edward Coke (1552–1634), som i sine Institutes of the Laws of England (1628) sier For a man's house is his castle. Uttrykket finnes også tidligere. Uttrykket går på rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Det kommer rettslig til uttrykk i rettsregler om privatlivets fred.

Siden jeg bor aleine, så er det ingen som tar fra meg vaskingen. Ja så da kan den godt utsettes litt om det er fint vær og det frister mer med en tur. Ja for tur, da er jeg ikke så vond å be, særlig ikke om jeg aldri har vært der tidligere. Nok av gråværsdager som egner seg for huslige sysler om man ikke skal bruke av solskinnsdagene.

Med høsten så kommer også de mørke kveldene...

 

Reparasjons alderen

Første dag på jobb etter ei uke med ferie var hardt. Det er fremdeles alt for varmt for at jeg skal fungere. Inne på kontoret er det 28 grader, selv med gjennomtrekk. Nei tenkte jeg på vei hjem, det er bare å plukke opp hundene og dra for å bade.

Når hundene hadde fått duppet seg og lå i skyggen etterpå, så kunne jeg spise de to berlinerbollene med vaniljekrem som jeg hadde kjøpt med meg fra butikken. Sitte dryppende våt og slikke sukker fra fingertuppene var godt da.

Legge seg på teppet og lese ferdig krimboka jeg har holdt på med noen dager nå. Jeg har hatt sånn til og fra vondt i nakken en god stund, men nå i ferien har jeg kjent at den venstre skulderen min ikke er helt bra den heller. Når jeg svømte nå så hørte jeg godt at den knaket i den for hvert svømmetak. Lyden bærer godt under vann. Den ble bare mer og mer vond, så det ble ikke mye svømming denne dagen. Fungerer dårlig å svømme med kun en arm. Men ligge på ryggen og flyte fungerte bra.

Etter å ha tørket et patre ganger så fant jeg ut at jeg burde dra hjem for å klippe plenen. Jeg skulle egentlig ha gjort det en stund, men når det er så varmt så er det uutholdelig å gå rundt på plenen, runde på runde.

Hundene kunne nok tenkt seg å vært litt til de også. Men jeg hadde fått vann i øret som ikke ville ut hverken med det ene eller andre forsøket. Pirke, riste, holde for nesa og blåse. Nei den dotten er der fremdeles. 

Vel hjemme og nyslått plen var jeg så svett at jeg hadde problemer med å få av meg kjolen. Lettere desperat for å få den over hodet var jeg litt småredd for at jeg kom til å revne den. Men det gikk bra. Alt ser mye bedre ut når man har slått gresset, så jeg knipset noen bilder etter at jeg hadde dusjet. Når man er svett så er småfluene ganske iherdige. Peonen har ennå noen få knupper, så den har blomstret lenge i sommer.

Tomatene begynner å bli modne, så nå kan Patran forsyne seg når hun kommer til helga.

Det er mengder med kart, men det blir ikke særlig framgang i modningen før det blir mørkere om kveldene. 

Sukkerertene har jeg spist av en god stund, så nå er det ikke så veldig mange igjen.

Druene er det mange klaser av i år og nå begynner de å bli ganske store. Er nok ikke så mange ukene før de begynner å endre farge.

Ennå kan jeg plukke inn en neve eller to om kvelden for å ha på vaniljeis.

Ennå er det litt tidlig på solbæra, den er i sureste laget.

Varga synes ikke de er sure, så jeg tok henne på fersk gjerning når hun plukket til seg en munnfull.

Jeg håper ikke at hun skjønner at de mørke bærene er knallgode og de røde ikke er modne. Bjørnebær smaker utrolig godt når de er modne. 

Jeg skjønte ikke hvorfor det aldri ble modne blåbær, men det er jo for at hundene saumfarer det ved enhver anledning. Men jeg fikk endelig smakt på ett bær i dag. Det var knallgodt, mye bedre enn de man får kjøpt på butikken.

Til tross for mange blomster på både plommetre og epletreet i vår når jeg kjøpte dem, så har det ikke kommet en eneste kart på noen av dem. Nå gjenstår det bare å se om de overlever vinteren.

Bringebæra er liten i år synes jeg. Det er ikke hagebær, men jeg synes nå de kunne vært litt større.

Jordvepsreiret er fjernet og jeg har plantet en syrin der isteden.. Hønsefamilien synes igjen og bare det kommer litt gras der nå, så blir det bra. Dagen før jeg slo plenen så fant jeg ett nytt hull som det kom veps ut av. Så det var sikkert noen som hadde overlevd den forrige kampen min. Men jeg hadde igjen gift til å blande ut jeg, så nå er det Lillian vs jordveps 2-1.

Siden jeg leste ut boka mi før vi dro hjem fra Breivannet, så var det bare å nyte vaniljeis med nyplukkede jordbær i den fine skåla jeg fikk for å passe dyrene forrige runde. Den potterosa der er merkelig. Den snur seg ikke etter lyset. Den var ganske bøyd, så snudde jeg blomstene inn mot veggen, men den strakte seg ikke mot lyset etter noen dager. Så skulle jeg se rosene så måtte jeg snu den tilbake igjen. Rosene begynner å bli litt brune i kantene, så den er snart avblomstret, så det kan jo være årsaken. Jeg får knipe dem av når de er helt visne, så kanskje det kommer noen knupper.

Jeg har knepet av de første ringblomstene og lagt til tørking, så nå er det bare å vente på mer blomstring.