Det mest spektakulære området er fra flyplassen og nedover langs kysten. Området rundt den siste utblåsningen til vulkanen for et par år siden. Der har det ikke blitt dekket med alt for mye mose ennå, der ser en jordskorpa er brekt opp og står på høykant. Det er ikke fult så mye lupiner og du kan se en mengde med fjellformasjoner som bare stikker rett opp.
Tenk for et syn dette her måtte vært når det var rødglødene av varm lava som piplet opp.
Det var ikke noe myke overganger, men skarpe krasse kanter. Enorme krefter som har presset seg fram.
Det ble mange like bilder den dagen, samtidig som de egentlig er veldig forskjellig.
Ved de fleste tingene vi stoppet ved var det små informasjonsskilt på islandsk og noen ganger glimtet de til med en engelsk versjon også, men det var ingen selvfølge.
Med regnvær kom også tåka.
Det var like ofte advarsel skilt.
Denne dagen valgte vi å bruke beina endel til tross for litt smådårlig vær. Dagen før hadde bært preg av mye bilkjøring, så nå fikk vi tusle litt i småreg og tåke i nærområdet.
Det hjalp ikke akkurat på tåka at det piplet og putret i bakken med leire som holdt rundt 1000 grader.
Du hørte det putret når du gikk forbi, og svovellukten var intens.
Dette stedet her knyttet det seg et sagn til.
Vi fortsatte over bakketoppen. Alltid spennende å se hva som skjuler seg der man ikke kan se.
Når du kjørte rundt kunne du se slike varme kilder på lang avstand.
Enkelte steder var det en mer rødlig grusaktig leire som preget landskapet.
Andre steder var det hul lavastein.
Det var mange målestasjoner rundt på øya, enten de målte vind og temperatur, eller aktivitet under jordoverflata.
På andre siden kom vi inn på en vei som gikk til et fyrtårn som sto plassert langt fra kysten.
Vi regnet ikke med store utsikten når vi kom til toppen, men greit å få strekt litt på beina. Jeg er jo vant til å være rimelig aktiv om dagen, så dette var overgang for meg å sitte så mye rolig som man gjør ved bilkjøring.
Det var så bratt oppover at de hadde satt opp tau til å holde seg i.
Her må man bruke fantasien om man vil ha utsikt.
Lupinene kloret seg fast i åssiden.
Smørblomstene var det også forholdsvis mange av.
Det fantes knapt et jorde som ikke var omkranset av et steingjerde på et par sider.
Har du gått glipp av noen av delene så finner du de her:
