Jeg har merket min aller første blåmeis, og håper på å få være med flere ganger.
Når jeg er bitte litt nysgjerrig på hvordan ting foregår, ja da må man finne ut det man lurer på da... Så jeg sendte en melding på Facebook til Norsk Ornitologisk Forening avdeling Buskerud for å spørre om det var mulig å få bli med på ringmerking av fugler ved en anledning. Jo da, det var det. Det ble litt forskjøvet for Hr Yr var ikke særlig medgjørlig. Litt jobbing og litt annet som foregår, så ble det avtalt på torsdag så skulle det bli satt opp nett.
Foringsplass og lokkesak var på plass, så var det bare å vente på den første fuglen som skulle gå i garnet. Det vil si ikke den første, for Marius hadde fanget fugler en god stund før jeg kom. Men det gikk ikke lange stunden før den første kjøttmeisen var fanget og klar til å merkes.
Marius viste meg hvordan man forsiktig løsgjorde fuglen fra nettet. Hvor man skulle enklest plassere både egne fingre og fuglebein. Før man til slutt lirket garnet over ryggen på dem for å få dem løse.
Det var veldig interessant å høre på alt han fortalte, så jeg lærte masse i går ettermiddag. Jeg ante faktisk ikke at man måtte ha lisens for å få fange og merke fugler, at det var egen lisens for å bruke nett til å fange de i. At det var egen oversikt på nettet over fargekoder på hvilke ringer hver art skulle ha på beinet sitt. Norske fugler har ring på venstre fot og svenske har på høyre fot.
Jeg kan si med en gang at å stokke fingre og små tynne bein er ikke så enkelt som det ser ut til! Første fuglen jeg skulle få prøve meg på fikk nok en bitte litt uornitologisk håndtering.
Rett før jeg kom så hadde han befridd en blåmeis fra nettet som fikk en liten hvil i en transportpose. Når kjøttmeisen hadde fått fri ferdsel igjen så ble posen åpnet og nestemann sto for tur til merking.
Det var en ung fugl da den fortsatt var veldig blå i fjærene sine.
Så var det min tur til å prøve meg. For å si det sånn så er det sikkert enklere med bitte litt mer erfaring enn å redde svaler fra vindusposten. Men jeg prøvde etter beste evne.
Men når de bitte små "tærne" tviholder seg fast i nettet og etter å ha basket litt rundt med både hodet og vingene, så ble det litt tugge. Marius klødde bitte litt i fingrene etter å hjelpe til, men jeg fikk nå laus begge beina på den på egenhånd.
Med litt hjelp for å få løs hodet og litt hjelp til å stokke fingrene riktig, så bar det inn for min første ringmerking. Bitte liten blåmeisring ble smettet inn på det syltynne venstrebeinet, klemt forsiktig igjen så den ikke datt av, før jeg brukte tang til å klemme den sammen helt. Så ble "monteringen" sjekket av Marius som godkjente og jeg kunne slippe fuglen fri igjen.
Tusen takk for at du tok deg tid til at jeg skulle få være med på dette. Det satte jeg stor pris på Marius.
