Jeg syns det er like godt hver gang det blir fredag og en kan kjøre hjem fra jobb. Man trenger ikke ha planer, det er nok å vite at man ikke behøver å sette på vekkeklokka når man legger seg om kvelden.
Bella har fått hilse på Tix da jeg skulle ha med Zett på tur. Når det er jobbing og lamming så trår jeg til med litt hjelp der det trengs. Og forrige uke så trengte Zett litt aktivitet. Nei jeg er ikke blitt mer ajour med innlegg enn tidligere. Men de blir jo ikke borte akkurat. Og dato er jo bare en firkant på kalenderen.
Gåsungene er blitt gule og snart løsner de fra buska og faller på bakken. Raklene har begynt å komme på bjørka, så snart er det full slipp av pollen på gårdsplassen.
Elva har vokst litt, men ikke på langtnær så mye som en vanlig vårflom som dundrer forbi.
Det popper nesten en ny blomst fram etter vinteren for hver gang en går turer. Vårpengeurten kommer brått og holder seg forholdsvis lenge. Løvetann har også kommet har jeg sett. Litt solskinn og varme så er den i gang og holder det gående til høsten.
Hvitveisen vokser i store klynger og det er ikke uvanlig å finne svære tepper som dekker store områder.
Gåsungene synger på siste verset.
Jeg har mange runder rundt hengebrua iløpet av året. Det er passe lang ettermiddagstur, det er forholdsvis fredelig uten mye biltrafikk og det er et godt stykke på grusvei. Det hender man møter kjentfolk som man stopper og skravler med.
Denne runden har flere fine stopp for drikkepauser for hundene når det er varmt i været. De kan bade også om de vil ta seg en svømmetur.
Stemningsfult i solnedgangen
Ved hengebrua er det spor etter bever for et par år siden. Jeg tror ikke de er aktive der lenger, for noen nye busker er ikke gnagd på.
Grove fliser som var gnagd av
Da ønsker jeg alle ei flott helg, kanskje jeg finner på noe i helga, man kan aldri vite...
