Restutisjonstur

Etter alle oppoverbakkene i går, så hadde jeg egentlig ikke tenkt en lang tur dagen etter. Men det er greit å lee litt på seg etter jobb, og brått ble det en runde om hengebrua. Det ble nesten kvelden før jeg kom meg av gårde på tirsdag. Det var så godt å sitte på verandaen etter middagen var spist. 

 Sola hadde ikke gått helt ned, men jammen kastet de lange skygger allerede.

Varga var veldig opptatt med noe bak oss, så når jeg snudde meg fikk jeg se at Oliver hadde tenkt seg med på tur bygda rundt han også. Jeg ba han gå hjem, men han er som mannfolk flest og hører ikke etter.

Med slike temperaturer vi har hatt i det siste, så er det ikke noe rart at vårpengeurt kommer poppende i grøftekanten.

Et stykke borti veien hadde vi fått ristet av oss Oliver, så da kunne vi gå rundt hengebrua. Litt kjedelig med slik fram og tilbake tur, når man har hatt det noen dager i det siste.

Månen hadde allerede kommet seg godt opp på himmelen.

Ikke møtte vi en levende sjel på denne runden heller.

Det er bare å nyte slike kvelder. Det kan ikke bli stort bedre med solnedgang og behagelig turtemperaturer.

Vi hilste på Onkel Ola som ikke var blitt tatt inn for kvelden ennå.

Han satte pris på litt selskap han

Når vi passerte hengebrua så var de siste restene av solstrålene på vei ned bak åsen.

Vi rakk hjem før det ble mørkt denne dagen også. Jammen har det blitt lange lyse kvelder allerede.