En runde i Gardhammarmarka

 

Jeg prøvde å sole meg litt etter jobb på torsdag. Det var rimelig varmt, men jeg sleit litt med å finne en lun krok. Selv om det var nærmere 20 varmegrader virker det litt kaldere når det blåser litt. Anne sendte melding og lurte på om jeg ville bli med på tur. 

Ja hundene trengte jo tur, så da fant jeg noen klær og gikk ut til henne.

Når jeg hadde passert riksveien så fant jeg fort ut at her blås det ikke, så jeg hadde slett ikke trengt jakka jeg hadde tatt på meg. Jeg knyttet den rundt livet, for der er alltids greit å ha den når sola går ned. Om vi ikke rakk hjem før den tid.

Her hadde det tørket opp mye siden sist vi gikk der. Sist gang tror jeg ikke det ble tatt et eneste bilde, så jeg fikk dokumentere litt denne gangen. Dette er en fin runde å gå, for å få litt variasjon på de vanlige rundene i nærmiljøet.

Otto setter alltid stor pris på tur sammen med jentene.

Sist så vi 2-3 blåveiser, nå var det veldig mange av dem.

Tysbasten hadde slått ut i full blomstring også siden sist. Tysbast er opprinnelig viltvoksende i skogområder i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I USA og Canada er planten dyrket og stedvis naturalisert. I Norden har tysbast en vid utbredelse, men forekomstene er ofte svært spredt. Den vokser på fuktig, næringsrik og gjerne noe kalkrik jord i skog og kratt. På enkelte steder kan den finnes helt opp i de urterike fjellbjørkeskogene. I Norge finnes arten på Østlandet og fra Trøndelag nordover til Sørfold i Nordland, foruten på noen få steder på Vestlandet. Tysbast er svært vakker under blomstring og fruktmodning, og blir derfor ofte dyrket i hager. Det finnes varianter med hvite blomster og gule frukter. Hvis man dyrker planten bør man plukke bort de giftige bærene på et tidlig stadium slik at barn ikke blir fristet til å putte dem i munnen.

Tysbast er en meget giftig plante som må omgås med stor forsiktighet, og planten må ALDRI brukes til selvmedisinering! Selv om tysbast tidligere var brukt medisinsk, frarådes innvortes bruk på det sterkeste. Hudkontakt med plantesaften til tysbast kan gi blemmedannelse, og også utvortes må urten bare brukes under medisinsk oppsyn. I våre dager anvendes planten medisinsk hovedsakelig i homeopatisk fortynning.

Siste strekk på beina før båndtvangen slår til.

Sist vi gikk her var det snø flekker alle steder og vi snudde halvveis og gikk samme veien tilbake. Denne gangen kunne vi gå hele runden.

Nok av vann så hundene fikk både drikke og avkjølt seg.

Otto er ikke riktig så liten som han tror.

Stien ble mer og mer utydelig etter hvert som man kom innover. Er nok ikke så fryktelig mange som går der regelmessig.

Skauen åpner seg og vi ser grusveien som går forbi Gardhammarsaga i kanten av gruppa. Bjønneplassen hadde ennå solskinn, men for vår del var det lenge siden sola hadde gått ned.

Vel nede fra hogstfeltet så havnet hundene i bånd igjen. Greit det når man potensielt både kan møte folk og biler.

Otto og Anne nærmet seg hjem og det blir trolig ikke noen ny tur før over påske. Påsken nærmer seg styggfort nå.

Jeg fikk akkurat med meg solnedgangen når jeg gikk opp bakken hjemme