Viser innlegg med etiketten Sankt Hanshaugen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sankt Hanshaugen. Vis alle innlegg

lørdag 28. oktober 2017

Sankt Hanshaugen


Hailey på sosialiseringstur i Norges hovedstad, Oslo.


Jeg har har hatt et langt cache opphold, men det er veldig trivelig på tur med Åse. Så på onsdag var det avtalt ny Oslotur for å plukke noen med veldig mange favorittpoeng. Vi har vel ikke vært særlig i cachehummør i det siste noen av oss, så det var vel egentlig en liten test tur for å se om basillen kom tilbake.


Det var noen bokser vi ikke fant, men det gjorde liksom ikke så mye, for vi plukket vel med oss en 17 stykker før vi satte kursen hjemover igjen. Merkingen på alle hadde ikke helt samsvar med virkeligheten, denne her skulle en få tak i om en satt i rullestol...


Vi fikk en flott rundtur rundt Sankthanshaugen. Ikke så enkelt å finne parkering i Oslo, særlig ikke når parkvesenet skal samle opp alt løvet og setter opp skilt med parkering forbudt rundt om. Så når vi endelig fant en plass ved Statistisksentralbyrå, så ble vi stående der.


Sankt Hanshaugen, parkområde (ca. 90 daa) på en høyde i Oslo. I 1840-årene et populært sted for sankthansfeiring. Eldste deler av beplantningen stammer fra 1860-årene, etter hvert utvidet ved kommunale innkjøp av omliggende tomter. Vannreservoar (83 moh.) anlagt 1872–75, pga. luftforurensninger overdekket og grunt speilbasseng anlagt over i 1960-årene. Svanedam, promenader og friluftservering, underholdning fra scenen (parkkvelder) om sommeren. Statue av P. Chr. Asbjørnsen, utført av Brynjulf Bergslien 1891.


Dette var ikke noe område som hverken jeg eller Åse var særlig bevandret i tidligere, men det var veldig fredelig område med utrolig mange flotte hus.


Da vi kom opp til veterinærhøgskolen så var det veldig mye som fanget interessen til en liten nysgjerrig frøken.


Ikke bare folk og hunder, men hester også.


Jeg tror jeg må bli rik jeg, så jeg kan kjøpe meg en statue til å ha foran huset. Det er mange stilige statuer. Når vi så på Snømannen så var starten fra Vigelandsparken om vinteren. Statuer med snø på. Jeg har kun vært der på sommeren, men kanskje det blir en tur til vinteren? Ja om det kommer snø da.


Det var vel ikke et dyr som slapp unna Haileys radar blikk. Duene var ikke det minste skvetne og spaserte rett foran snuta hennes flere ganger.


Det er ikke alt som er like praktisk som man kan få kjøpt...


I dette nabolaget ble jeg nesten fristet til å flytte inn, men jeg trenger litt mer uteplass en en slik liten balkong.


Utenfor kirken var det plantet et tre med titalls lapper som var knyttet fast.


Et skikkelig regnbuetre, så da skjønner du temaet på lappene... Jeg synes hver og en kan få gjøre som de vil, de har bare ett liv de også. De skader da ikke andre om de velger en slik livsstil. 


På kirketrappa hadde noen "flyttet inn"


Vi kom i snakk med ei som var ute og luftet naboens Weimaraner. Weimaraner er en tysk jakthund som hører til gruppen av stående fuglehunder. Den karakteristiske fargen, kombinert med den ofte nærmest lydløse fremferden, har gitt denne rasen tilnavnet «the grey ghost» i den engelskspråklige verden.


Når en cacher så skal en liksom ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, men med en slik liten hvit engel så virket det som vi var et skikkelig blikkfang, isteden for å gå i ett med omgivelsene. Det var jo positivt for Hailey sin del, hun fikk jo så mye kos og oppmerksom het av både gamle og unge, menn og damer. "Alle" spurte om det var greit at de hilset på henne. Klart slikt sier en jo ja til når en har med valp på tur.


Ved Bolteløkka skole var det friminutt, da fikk vi en hel flokk med unger bort til gjerdet og alle ville hilse. Blir jo så som så med hilsing gjennom gjerdet, men hun fikk oppmerksomhet i det minste.


Etterhvert begynte vi å orientere oss tilbake til bilen, men vi skulle hatt litt mat før vi dro.


Vi fant en sånn deilig lukka butikk, så var det bare å nyte brus og baugetter før vi prøvde å nå motorveien før rushen startet. Så er det bare å huske å stille klokka før en legger seg i kveld, så en slipper å stå opp en time for tidlig når en skal på utstilling i Kongsberg i morgen.



Klokken skrus én time tilbake i natt. Det gjøres samtidig i Norge og EU. Det vil finske medlemmer av Europaparlamentet ha slutt på. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober. I Norge er sommertidsbestemmelsene nedfelt i en egen forskrift.


Før russerne sluttet å stille klokken frem og tilbake, var det lenge bare islendingene som ikke benyttet seg av en sommertidsordning. Men russernes klokkeprotestet førte også til at nabolandene Hviterussland og Ukraina fjernet sommertiden samme året. Ifølge Justervesenet ble sommertid opprinnelig innført i en rekke europeiske land under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Det kunne bidra til å spare energi til oppvarming og belysning.


Norge hadde sommertid i 1916 og periodevis under krigen og på 50–60-talet. Fra 1980 har vi hatt sommertid hvert år. Finnene har hatt det siden 1981. Tidligere hadde ulike europeiske land forskjellig praksis om bruk av sommertid, men det skapte visse praktiske problemer med fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. På 1980-tallet begynte EU - eller EF som det het dengang - utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid.


Hailey setter stor pris på snøen som har kommet, men nå er den snart historie her. Veiene ble bare iløpet av veldig få timer, nå tærer det på den lille snøen som har ligget både på jordet og på plenen.


Gleder meg til det kommer mer snø så det kan bli skitur