Når vi hadde spist og koset oss i lyngen, da var vi klare for neste stolpe. Det er det som er med stolpejakt, turen blir styrt av der stolpene er og ikke hvor en får en innskytelse å gå tur videre etter et stopp.
Det er motiverende når en ser toppen i det fjerne, men har man vært litt på fjelltur så veit man at det stort sett er en topp til bak som er høyere. Klart har man kart så har man jo full oversikt absolutt hele tiden.
Søya kom tuslende med tre lam, hun hadde det ikke travelt. Det er så godt når de ikke er engstelige for folk som passerer.
Lammene var like nysgjerrige.
Vi hadde ikke gått mange meterne til før vi hørte grøvre bjeller, der lå det en kuflokk og koste seg. Trivelig, men de er greiest på avstand når en har med seg hunder på tur,
Vi klatret oss oppover for å scanne en stolpe. Det er enkelt å skjønne at dyrene storkoser seg i slike områder.
Det ble en stopp på toppen for å nyte fjellet uten mygg og fluer. Det begynner å bli skikkelig bra i fjellet nå.
Tølle krabbet rundt i lyngen på utkikk etter bær, men de var ikke modne ennå. Go' gutt det!
Det begynte å komme litt mørkere skyer, men vi håpet i det lengste at regnskurene vi hadde sett en stund skulle holde seg på avstand resten av turen også.
Når man går i slikt terreng kan man praktisk talt gå der man vil og hvor langt man vil. Man blir ikke særlig sliten i lettkuppert terreng i lettere overskyet vær.
Findus var veldig på hugget hele turen, han syntes veldig lite om å danne baktropp. Måtte være i nærheten av Bella må du skjønne.
Det var stier og følge mellom stolpene, så det skulle litt til å ikke finne noen. Man kunne bare gå forbi dem, om man ikke fulgte med. Stort sett alle var veldig synlige.
Det ble noen høydemeter før stien svingte mot bilen igjen. Klart for å få scannet noen svarte stolper må man klatre litt.
Noen bilder trenger liksom ikke noen kommentar i det heletatt. Det er nydelig på fjellet, det kan man ikke komme fra.
Med varden på Vardefjell i sikte, turens høyeste topp på 1 182 moh.
Og hva gjør man når man når toppen? Jo da poserer man.
Er man på tur med flere, ja da poserer man med flere.
Findus & Bella
Temperaturen var bra, men det skulle ikke ta lang tid før det var på med genseren.
Du och jag Bella. Beste turselskapet som finnes. Inger Synøve knipset vel like mange bilder som meg iløpet av turen. Det er viktig med dokumentasjon.
Avkjøling og tørsteslukking var det ikke noe problem å finne denne dagen.
Om du tror at du har fått presentert alle stemningsbildene jeg tok på turen... ja da har du tatt feil.
Myrulla har kommet for fult i fjellet nå
5 ravner holdt et skikkelig leven ved Vardefjell
Kjekt å være på tur med noen så en kan bli med på noen av bildene selv også.
Vi staket ut kursen videre og jeg holdt et øye med kartet så vi var sikre på at vi fulgte riktig sti til neste stolpe. For det gikk noen stier på kryss og tvers der. Inger Synøve hadde vært på disse trakter på tur før, men ikke på alle stiene vi krysset oss fram på.
"Tror du ikke at det er sånn da?" spurte jeg "Jo jeg stoler 100 % på kartlesingen din" svarte hun. Så var hun oppe med telefonen sin, "Sjekker du kartet Inger Synøve, stoler du ikke på meg av like vel?" "Jo da, bare dobbeltsjekker..."
Jeg leser på treskilt som er satt opp og lager til et skikkelig hallingnavn med svung, så får jeg beskjed om at nå var jeg litt i overkant Halling. "N" sto for nord og ikke en N i slutten av navnet. Hmm fått meg skikkelig pirkete turfølge denne dagen,
"Vi skal dit" sa jeg og pekte og stien gikk andre veien. "Vi busher ikke her" lød det fra hallingen... Prinsessa av bushing ville holde seg på stien? Ja ja, så fulgte vi stien da...
Det begynte å ligne på tide for ei matpause og litt drikke igjen. Midt ute på fjellet sto det jammen rasteplasskrakk. Så vi ble enige om å ta ei pause på krakken. Klokka var ikke så mye, så vi hadde god tid fremdeles.
Vi hadde vel ikke før satt oss ned før de første regndrøppa kom fra oven. Inger Synøve var litt i tvil om hun skulle ta fram regntøyet siden jeg ikke hadde med meg regntøy. "Bare å ta det på det, du trenger ikke å bli sympativåt med meg"...
Men det skulle ikke bare regne, nei det kom ei skikkelig haggelskur også. Det stakk skikkelig på kroppen til tross for at jeg hadde kledd på meg.
Resten av turen ble det ikke veldig mye solskinn...
