Viser innlegg med etiketten Flat valper. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Flat valper. Vis alle innlegg

onsdag 20. januar 2021

Wordless Wednesday

flat coated retriever

Gamle minner er passelig å plukke fram for en slik anledning

flat coated retriever

Begynner å bli noen år siden jeg hadde valpekull nå

Flat coated retriever

Tessy koser seg

flat coated retriever



* *

torsdag 25. april 2019

Flat coated valper hos Fonkebakken


Piraja faktoren var høy når jeg og Patran entret valpegården hos Kennel Fonkebakken på tirsdag. Sju herlige små sto klare til angrep når vi nærmet oss. Jeg kjøpte min første flat valp hos Karin, og jeg vil vel aldri få en slik hund igjen som jeg fikk da. Fonkebakkens Frøken Lissie F hadde en sær personlighet og ble en testhund for alt en ville prøve som ung og ambisiøs hundeeier.


Har pleid å titte innom når Karin har kull, men nå er det jammen blitt 10 år siden sist. Utrolig hvor raskt tiden flyr. Ser det godt på egne hunder også, de begynner å nærme seg tiden da de kanskje ikke lever en vinter til. Men håper det er noen vintre til da.


Jeg synes det er veldig koselig å hilse på når noen har valper, ikke noe er som valpelukta. Om du kjøper deg valp så forsvinner valpelukta veldig raskt og de lukter vanlig hund. Så en får snuse inn når en har mulighet. Vet det er flere i området med valper også, men brått så er de levert til sine nye hjem.


Valpene var veldig nysgjerrige på kamera og det ble angrepet opptil flere ganger iløpet av tiden vi satt der. Valpene var skikkelig optimister og prøvde å dra det med seg bortover plenen. 


Små tunger må ut av munnen når en har en flat i nærheten.


Viktig å ha nok å holde på med i valpegården for sånne små. Alt er nytt for dem og ting må utforskes. Flat valper er ikke særlig tilbakeholdene, så når de slipper ut av valpegården så forsvinner de stort sett over alle vidder før en får sukk for seg. 


En fikk skikkelig raptus og gjorde noen runder i valpegården i håp om at i det minste en av søsknene ville bli med å løpe rundt i ring, 


I alle kull er det en eller to av valpene som utpreger seg på en eller annen måte. Det er noen du faller for med en gang og noen du bare blir oppgitt over hvor iherdige de er. I alle kull er det en "apekatt" som stort sett blir levert sist til sitt nye hjem.


Denne hadde et helt utrolig nydelig ansikt. Jeg er litt opptatt av hoder når jeg skal velge meg valp, det hjelper ikke med en snasin kropp om ikke hodet er pent. Det er jo hodet som er førsteinntrykket på en hund.


Skal en bruke hunden litt aktivt så er bevegelse også en stor faktor. En må velge egenskaper etter hva en skal bruke hunden til, det gjelder ikke bare rase, men også hvert enkelt individ innen ett kull. 


Det er viktig at du har tenkt gjennom hva hensikten din er med en valp før du skaffer deg en. Du må fortelle hva du har tenkt til oppdretteren så denne kan plukke ut den mest ideelle valpen i kullet til ditt formål. DU kjenner ikke valpene etter et par timer noen ganer i valpegården, det er den daglige kontakten oppdretteren har med valpene sine som ser hvordan helheten på valpen er. Ikke bare sånn den tilfeldigvis oppfører seg når du stikker innom.


Er en valp litt trøtt er den stille og søt og kan sitte på fanget og bare kose, men generelt sett så kan dette være den mest aktive valpen i kullet. En valp som trenger en rutinert hånd for veileding i oppveksten. 


For det er ikke å stikke under en stol at en flat har energi som du som eier må kanalisere dit du vil. En flat legger seg ikke ned og "hviler" om den ikke får utløp for energien sin. Nei den finner faktisk på noe selv. Den kan til tider være veldig oppfinnsom også, så det er ikke få overraskelser en får som flat eier. 


Nei de slutter ikke å være oppfinnsomme når de passerer tre år, de er oppfinnsomme hele livet. De venter bare på neste anledning til at det skal skje noe.


Flat er ikke for hvem som helst, du må klare å holde tritt med dem. En flat uten oppdragelse kan bli ganske ufordragelig.


Husk at alle små nusselige småpelser blir store sølete voksne hunder. Det de har fått lov til en gang det fortsetter de med resten av livet, for er det noe som setter seg så er det unotene og det den egentlig ikke får lov til. Det du vil den skal lære må du gjerne legge ned en liten innsats for å få til. Gjerne holde det ved like også.


Disse valpene er seks uker og skal snart flytte til egne hjem. Til glede for mange og litt frustrasjon til tider i de samme hjemmene. Men det er det som er hundehold.


Levende vesener er alltid spennende å skulle forme videre. Både til glede og sorger.


Hva skjer der?


Nei, jeg har ikke gjort noe og jeg pønsker heller ikke på noe!


Små uskyldige som bare venter på at du skal snu ryggen til dem slik at de kan finne på noe spetakkel.


Ikke alle leiker holder seg like hele etter noen uker i en valpegård, derfor trenger du ikke kjøpe dyre faansy leiker til å begynne med. Plastikkbokser, tomflasker, greiner og annet "søppel" er velegnet til skarpe tenner som har ett formål og det er å lage små biter av alt de kommer over til enhver tid.


Bare å nyte valpetiden, den går så raskt over og du savner den etter en stund. 


torsdag 26. juli 2018

En ny stjerne på himmelen i natt


Sognafarets Black Playmouth Savoy "Lady" så dagens lys i det 7 kullet mitt. Hennes mor var også eget oppdrett og de har gitt meg mye glede begge to. I ettermiddag fikk Lady ta seg en tur over regnbuen til sin mor og mormor, halvsøsken og alle andre Sognafarhunder.


En hund som har gitt meg utrolig mye glede både på utstilling og på fjellturer. En hund som egentlig ikke skulle være her, men ble avbestilt dagen før hun skulle hentes. Ei som viste seg å bli et skikkelig arbeidsjern, som aldri egentlig fikk nok stimulering. Etter en dag på Oslo Varemesse på utstilling og en dubb i bilen hjem så var hun fylt opp igjen og lurte på om noe skulle skje.


Tusen takk for all glede du ga meg Lady...

søndag 11. mars 2018

Lykken er...


Gratulerer Sognafarets Moonlight Shadow "Kodak" og Erika som godkjent besøksekvipasje hos Røde Kors. Så stolt av dere!


Ja hva er egentlig lykke? I Hønefoss åpnes et "Gledeshuset" i sommer. Sikkert praktisk da sommeraktivitetene i Hønefoss har bestått av et telt som flyttes fra sted til sted ettersom temaet for tilstelningene på innsiden av teltet har endret seg. 


Hønefoss revyen som holdt til i bakgården til Hotell Ringerike og Jailhouse Rock som holdt til i bakgården til det gamle fengslet. I jula er det Jul med din glede som er innendørs, kunne blitt kaldt i telt da gitt. Nå får alt et eget hus hvor de kan underholde folk i. Problemet med et lite sted som Hønefoss er at det er de samme menneskene som står bak alle arrangementene omtrent, da får en den samme type humoren på alle stedene. 


Jeg har ikke samme humoren som de i barnehagen, jeg synes ikke rumpehumor, eller humor hvor en gjør narr av de i salen er morsomt. Så revylivet i Hønefoss har jeg sluttført mine besøk, for å si det enkelt. Jeg har også sluttet å gå på Jailhouse Rock, da de gikk over til å spille sanger som en hører daglig på radioen. Det er ikke de sangene jeg vil betale 3-400 kroner for å sitte på en plaststol å høre på. 


Er lykke og glede det samme? Eller er det bare et definisjonsspørsmål? Et kjapt søk på google viser at lykke for andre trenger ikke være lykke for meg, eller lykke for deg. Det som gleder noen trenger ikke glede meg eller deg. 


Lykke, psykisk tilstand, filosofisk begrep, har siden antikken blitt betraktet som det største eller som en av de største verdier, men det har vært sterkt delte meninger om hva lykke er, fra ren lystfølelse til det å fungere godt som menneske. Begrepet har bare spilt en underordnet rolle i moderne etikk, da det har vist seg vanskelig å oppnå enighet om hva det betyr. 


Størsteparten av den greske etikken beskrives gjerne som eudaimonistisk. Eudaimonia oversettes som regel med lykke, men betyr snarere «det å være besatt av en god ånd». Platon og Aristoteles skiller mellom lykke og lykksalighet. Ifølge Platon består lykken i harmoni i sjelen. Hver av sjelsevnene har sin dyd eller «dygd» (arete). Tenkningens dyd er visdom, viljens dyd er mot og begjærets dyd er måtehold. Når alle disse dydene er i harmoni, blir man et rettferdig menneske, og et rettferdig menneske er ifølge Platon et lykkelig menneske.


Aristoteles har beslektede tanker. Lykke er noe langt mer dyptgripende enn nytelse. En nytelse er alltid kortvarig, mens lykken er noe som utfolder seg gjennom et helt liv (eller i det minste store deler av livet). Lykken er knyttet til at man er i virksomhet og får utfoldet sine evner til det ytterste.
Senere filosofer Augustin forstår lykke som sjelens tilstand i det hinsidige, i en ikke-sanselig skuen av Gud. Ifølge Kant er lykken så intimt forbundet med den enkeltes personlighet at den ikke lar seg definere allment. De britiske utilitaristene, Bentham og Mill, forbandt lykke med følelse av velvære og fravær av lidelse.


Glede er en følelse som setter en tilstand av lykke. Gleden er en individuell opplevelse og hva som føles som glede for en person, er nødvendigvis ikke glede for andre...


Lykke er ikke å eie alt, men å være glad og tilfreds med det man har... hevder noen. Om man er fornøyd med det man har kan jo være bra, men hva er galt i å kunne ønske seg noe da? Man blir jo glad av å endelig kunne få noe som man har ønsket seg i lang tid, noe man har spart til for endelig å kunne skaffe seg. Om man er avhengig av bil for å få hverdagen til å gå rundt, så bør man da være fornøyd med en sak på fire hjul som virker. Bør man ikke ha noen forventninger til denne saken på fire hjul, annet enn at den skal virke?


Alle må ha mat, skal man være fornøyd med tørt brød og reint vann? Ja for en trenger ikke annet for å overleve. Men akkurat mat gjør ikke meg lykkelig, men jeg vil ha litt variert mat... men lykkelig over en bedre middag... nei kan ikke si det. Men de som ikke har tilgang på daglig mat blir sikkert lykkelig av det.


Lykke er vel da kanskje å få eller oppnå noe som en ikke har ennå...?


For å være ærlig så er ikke akkurat lykke et ord jeg bruker når jeg snakker. Ei heller glede på en måte. Jeg kan glede meg over ting og bli glad av ting... men den helt store lykkefølelsen har jeg vel aldri kjent på. Noen vil vel da tolke det dit at jeg er missfornøyd og kravstor, men er jeg det? Man kan vel være fornøyd uten den store lykkefølelsen?


Godt og varme beina litt før en skal svømme igjen.


Blir man mer glad av uventet hjelp enn av hjelp en forventer?


Merethe klippet alle flatene når hun var hjemme i helga. Det var bare igjen for meg å klippe klør. Da tok jeg Hailey og Ronja også så alle var nyklippede. De har fått noen klumper i mellom potene når vi har vært ute på ski i det siste, så nå som det er meldt mildere vær så kommer det mer klumper også. Da er det godt å ikke ha så lang pels som det kan feste seg i. 


Lady haltet litt etter dagens skitur, den var ikke så lang heller. Jeg var litt treg til å komme meg ut, så det hadde begynt å snø. Da stikker det litt i ansiktet, særlig når en aker i bakkene.  Ikke allverden til kos på flat mark heller, men da har hundene fått trimmen sin i dag. For ikke å glemme meg også, for i helga har det blitt mye snopspising gitt. La liksom grunnlaget på kinoen på fredag, så gikk det liksom slag i slag videre i helga. Noe godt må man da unne seg... så lenge en er aktiv mellom slagene så har det lite å si. 


Nå som løpetiden er over så er sosialiseringsturene med Hailey igang igjen. Bare det blir et snev av sommer så skal vi på utstilling igjen. Nå skal vi ha det bart under føttene og sitte i teltet vårt neste gang. Trange haller trenger vi ikke før til høsten igjen.


Kråkene satt tett i tett ved Hønefoss skole.


Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle gamle bygg i Hønefoss vurderes revet av kommunen. Både skole og jernbanestasjon, men de blir vel ikke enige ellers hadde de vel vært borte alt.


Tilbake over brua kom det sykebil med fulle sirener, men det stusset hun ikke nevneverdig over. Stoppet og kikket, men ikke noe mer heller.


Litt rart det der når en går den samme runden når en er på bytur, så går en forbi de samme statuene og skulpturene hver gang. Og noen bare må man ta bilde av, hver gang...


Sentrum bærer fortsatt preg av at det er skikkelig vinter med mye snø.


Bjørnene er litt skrekkblandet fryd for dem begge, enda så mang ganger de har sjekket dem.


Familieidyll 


Lurer på om denne flomsteinen får en ny strek til våren når all snøen smelter i år.


Litt lenger ned i elva er det flere svaner som prøver å finne mat på bunnen av elva.


Hailey synes det er spennende med svaner, alle fugler egentlig.


Rådhuset


Verdens beste turkompiser


Langs Schjongslunden var krakkene dekket av snø og bare venter på at våren skal komme så turgåerene med god tid kommer tilbake.


Hailey begynner å bli ganske flink til å sitte på krakker hun også, men selve oppklatringen er litt verre. Men det kommer seg sikkert med litt trening.


Ronja derimot er oppe på krakken før en får sukk for seg.


Jeg laget pizza i dag før Marius og Merethe skulle dra hjem, men det ble igjen endel når Patran hadde spist etter jobb også. Da var det bare å ringe for å høre om Kenneth hadde lyst på litt mat også. Det hadde han, for han hadde jobbet i dag og var på vei hjem. Kjekt med alt som blir spist opp. I morgen er det ny uke på gang og jammen er vi snart midt i mars også. Månene bare fyker avsted så det er vel snart jul igjen. 


Svanene træler litt for å komme seg langt nok ned for å komme til maten.


Når man er på bytur så får man litt inspirasjon til hva man kan lage til hjemme. Men mye av det jeg ser går ikke helt greit å lage hjemme, jeg har noen firbeinte som er litt hjelpsomme for likt stæsh for å si det sånn.


Så er det bare å sette kursen mot bilen og dra hjem. Ny uke rett rundt hjørnet og påskeferien nærmer seg med stormskritt! Skal bli godt kjenner jeg, for våren kommer stort sett sammen med påsken. Bikinikroppen skulle en vel snart ha startet på, men med over en meter snø ute så føles det som en har riktig god tid til akkurat den jobbingen.