Høstens andre snøfall.

 Det ble både kakespising og brus når hun hadde bursdag. Men nå er vi tilbake i faste rutiner igjen og jeg plukket henne opp i barnehagen. Det var kjempestas at det har snødd, så vi måtte være uten en stund mens det ennå var lyst.

Det er over en måned siden første snøfallet i høst. Det var midt i oktober.

Når jeg hentet henne etter barnehagen, så var det ikke noe spørsmål om vi skulle gå inn. Nei vi skulle til skogs fant hun ut. Jeg sa jeg måtte legge i ovnen og hente litt søppel, så kunne vi gå.

Hun er blitt veldig flink til å vente ute. Hundene er jo ute, så om hun tusler så ser jeg hvor de er. Men hun har kun vært på gårdsplassen. Når vi startet med å vente, så ville hun aller helst være med inn i gangen. Så ventet hun rett utenfor døra, for så å bare registrere at jeg går inn og legger i ovnen. 

Så gikk vi til søpleovnen med søpla og derfra er veien kort opp til skauen. Det begynte å skumre, så det var vel ikke den enkleste delen å få noen bilder av henne i snøen med mobilen.

Jeg lurte på om vi skulle langt, for da kanskje vi ville trenge niste. Men nei da, vi skulle spise middag inne.

Med korte bein og litt småsleipt gras som var dekket med et snølag. Ja så var det bare å krysse fingrene for at det skulle gå bra uten for mye knall og fall.

Det har ikke kommet mye snø, men der er litt triveligere når det er hardt og hvitt på bakken. Snar kan jeg henge opp litt lys ute så det blir hyggelig til jul.

Når man er liten så legger man merke til alle små detaljer.

Når det er hogget er det heller ikke så enkelt å komme fram, ikke for meg heller enda jeg har litt lengre bein enn henne. Kunne nok byttet sko også da jeg hadde joggesko, men jeg hadde vel ikke tenkt meg så langt oppover at vi kom helt opp til gjerdet.

Da må stubber prøvesittes

Når man snubler litt så er det greit å kunne strekke ut en hånd for å få hjelp til å komme seg opp på beina igjen.

Det er litt julestemning med en gang det kommer litt snø og legger seg på både rognebær og lys ute.

Skøyer'n til bestemor det. Innimellom så kommer det litt facetime eller en liten video. Det er så trivelig. Man blir jo så glad av noen som ikke ser problemene i livet.

Stort sett så gikk det uten knall og fall på vei tilbake til gårdsplassen.

Når det begynte å bli mørkt så kunne jeg friste med middag.

Når man har holdt på ute en times tid, da er det godt å komme inn for å bygge med Duplo klosser mens jeg lager litt middag til oss.

Hvor har tiden blitt av

 

I morgen blir denne lille snuppa to år allerede. Hvor i all verden har de to årene blitt av? Det kan ikke jeg skjønne. Tenk jeg har fått være så heldig å få ha så god kontakt med henne, helt fra hun ble født,

Hun dukker jo opp her fra tid til annen, så årskavalkaden som kommer på nyttårsaften har nok mye bilder av ting vi har funnet på sammen.

Når hun var her etter barnehagen på onsdag spurte jeg om vi skulle dra på ferietur til sommeren. Jaaaaa! Og et stort glis. Så da får vi sjekke om det er noe fristende å besøke da... Kanskje det blir en tur oppover Gudbrandsdalen...

Siden hun ikke har vært så mange steder og ikke har sååååå stort ordforåd, så er det vel jeg som blir stående for det meste av planleggingen. Hun dukker nok opp på onsdagene utover 

Fuglene hadde dratt ned en del rognebær i dag og de samlet hun opp for å dele med hundene,

Tåka har liggi tett noen dager nå. Og når det er rundt 0 grader så frosser den på trærne. Det blir fin stemning av slikt da. Bare man kler seg så er det greit å være ute. Stikke inn og fyre litt i ovnen så det er godt og varmt inne når vi skal inn til middag.

Vi tusler rundt og koser oss. Jeg tror ikke det er er bare jeg som koser meg disse timene på onsdag.

Ellers så går jo dagene som de pleier. Ingen store sprell som er planlagt i nær framtid. Ikke mye på sikt heller egentlig.

På torsdag ble det en tur oppover Holleia etter jobb. Litt fyr i ovnen og skiftet sko, før vi gikk oppover. Vi hadde ikke kommet så langt før vi var over tåka, men nede på gårdsplassen var det ikke antydning til at sola skulle skimtes.

Klokka er ikke mye før de lyspærene som har sensorer for lysstyrken tennes.

Tåka blir til is på kvistene

Jeg nyter høsten, vinteren kommer tidsnok med snø og skiføre.

Livsnytere, det er oss det

Det er ikke mye som minner om at snøen er rett rundt hjørnet akkurat nå. Men det er spådd regnvær og temperaturen ligger rundt 0 grader... man trenger ikke være Einstein for å skjønne at det er lurt å legge om til vinterdekk på bilen.

 

Det er kjekt å ha med seg litt selskap når en skal nyte høstsola etter jobb. Det ble ikke fjøs på meg og Sofie denne dagen. Men vi plukket med oss Pink på veien så hun kunne få løpe litt. Ikke så enkelt med mine tre løse der om jeg skulle leike litt med Sofie. 

Pink er rimelig hakk i hæl og er kun en hund. Da er det enklere. Mine fikk en runde i havna og ned på jordet når jeg kom hjem. En liten dupp i elva fikk de også, så det var ikke så synd på dem at de ikke fikk være med denne dagen.

Høstfargene hang på trærne ennå.

Ikke et vindpust, så Vælsvannet lå helt blikk stille.

Landgrunt og Sofie var utstyrt med støvler og en forholdsvis vanntett dress.

Hun var litt usikker på om hun fikk gå så nære vannet til å begynne med. Hun har jo hørt at hun må passe seg for kanten noen ganger tidligere.

Du skulle hørt henne når hun fikk lov å sprute og vabbe i vannkanten. Da var det rå latter på høyt nivå.

Noen kan gå på vannet, andre ikke... men det er lov å prøve seg. Jeg hadde joggesko så måtte pent holde meg på land og krysse fingrene for at hun ikke snublet.

Jeg satt en stund på teppe på stranda mens hun vaset fram og tilbake.

Så hadde hun tid i tre sekunder på litt kos, men hverken bolle eller annet fristet. Jeg fikk lurt i henne en skyrpose, noen druer og drikke. Det fikk være bra til hun skulle hjem. Det var jo ikke så lenge siden hun hadde spist i barnehagen.

Strandløva brøler

Pink kommer løpende for å sjekke hva som skjer

Litt samling av steiner må til, men bøtta blir så fryktelig tung etterhvert.

Da måtte vi se om vi kunne finne noen kongler isteden. De er jo ikke så tunge, så en kan fylle opp spannet og ta de med.

Når det er mest trær med blader så er det ikke fryktelig mange kongler å finne heller.

Da tittet vi etter kvister og pinner. Men da engasjerte Pink seg brått. Pinner som blir kastet måtte jo hentes. Men ut i vannet var hun ikke særlig lysten på.

Forholdsvis mye vann ennå

Er den pinnen til meg?

Klart man ikke har veldig mye ro i rumpa når man får løpe i vannkanten

Men litt bygging i sanda ble det. Siden det var så mye vann var stranda myk og lot seg lage skikkelig bøtteslott.

Men når man har med seg en representant for rivningsbransjen... ja da er det ikke lenge de står.

Man rekker ikke å pynte på eksteriøret med steiner og pinner i alle fall.

Pink ble kommandert vekk og pinner kunne veives med til den store gullmedalje.

Jeg fikk nyte litt høstsol i fjeset for hun er ganske flink til å finne på ting selv. Men små unger og vann, da kan ikke jeg lukke øynene i alle fall. Jeg tror nok jeg hadde hørt et hyl om hun falt, så drukningsfaren var ikke veldig stor der det er så grunt.

Tegne i vann gikk ikke fant vi ut

Da er det bedre å tegne i grusen. Noen ganger ble det tegnet litt hardt så pinnen knakk. Da fikk man unnskyldning til å skylle hånda i vannet. Vannet var overraskende varmt fremdeles.

Ikke var det noe som leet seg i vannet heller, det var generelt dårlig med småkryp der. Vi fant kun en maur som krabbet i håret hennes. 

Når til og med skyene speiler seg

Da må man kaste litt stein og lage store spruter

I enden av stranda var det mest steiner, så vi kastet mange steiner ut i vannet før vi ga oss. Sola nærmet seg kanten av åsen og mer og mer strand lå i skyggen. Da krøp temperaturen nedover og en kunne tydelig kjenne at det ble kaldere.

Hæ, skal vi hjem nå? Allerede? Ja det tok jo fort en halvtimes tid å gå tilbake til bilen. Det skulle jo kastes mer steiner, sprutes mer i vannkanten og endel annet som måtte sjekkes ut. Men vi rakk bilen før sola var helt borte. Tror hun var godt fornøyd med ettermiddagen før hun og Pink ble kjørt hjem igjen.