Yndig liten frøken

 

Når klokka ringer 5 så er det bare å spise frokost og sette seg i bilen. Vel utstyrt med en pose med diverse til å dytte i munnen, så skulle Patran kjøre oppover og jeg ned igjen. Fullmånen lyste høyt oppe på himmelen ettersom vi nærmet oss Gudbrandsdalen.

Sola glimtet gjennom skydekket og varmegradene holdt seg helt til Dovre.

Det er fint på fjellet, men overraskende lite snø. Det ar ikke store føykefonner i det heletatt.

Det ble et par kuldegrader og litt vind. Snøen føyket litt over veien og Teslaene var nede i 40-45 km/t. Da var det greit at tidligere MP fra Kirkenes kjørte. "Ser du brøytepinnene på hver side av veien, så er det bare å kjøre" Det var ikke lenge vi lurket bak en gammel Toyota med tapet bakrute og en Tesla.

Det er stusslig at det er overflod av hytter alle steder. Noen få hadde lurt seg ut på ski, men det var nok en sur fornøyelse.

Den ene Teslaen kjørte i normalfart, så vanlig vinterføre er helt greit for dem. 

Dovrefjell er ikke flatt så lenge, i dalstrøka ned mot Oppdal og det var på tide med en matbit.

Når vi hadde passert fjellet så ble det brått skikkelig vår. Vi fant enkelt fram til huset og kunne se Varga og broren for første gang.

To veldig trivelige og sosiale valper møtte oss.

Ei nydelig lita frøken som var overlykkelig over å bli med hjem til Østlandet.

På Berkåk var det et litt ufrivillig stopp på et busstopp, etter at frokosten kom opp igjen. Da var det bare å tørke opp og starte på resten av veien hjem. 

Over Dovrefjell ble det solnedgang, men det var i overkant mye skyer til at det ble et stort skue.

På turen hjem ble det 4 tissestopp og hun sov på fanget til Patran hele veien hjem. Utrolig snill og kosete jente som ikke gjør mye ut av seg. Hun har et veldig mykt og tydelig kroppsspråk. Hun har innyndet seg så til de grader med Bella.

De er blitt som to erteris allerede. Oliver har blitt rundvasket og Hailey grynter bare litt. Da går Varga omvei med logrende hale for å finne noen andre å innynde seg hos. Tusen takk for ei flott frøken jeg kommer til å få mye glede av. Tusen takk for reisefølget Patran, ville ikke gått så glatt uten deg. I morgen er det jobb og jeg tror hun kommer til å ta kontorlivet med storm.

Veien til Hjerkinn

Jeg dro fra Grotli i tåke og litt yr i lufta, det ble noen små stopp for at Bella skulle få litt drikke og kanskje tisse litt, ta noen bilder og egentlig nyte dagen. Vi hadde ganske mange mil å kjøre før vi var på Hjerkinn som var dagens mål.

Ganske stri strøm her, men Bella fikk nå drekki litt bak steinene der.

Der var det grunt så hun fikk vasset uti elva og avkjølt potene i samme slengen.

Jeg passerte bare Dombås på veien oppover, var jo ingen vits i å stoppe der når det ikke er innsjekking så tidlig på dagen. Men kan avsløre med en gang, at noe moskus så jeg ikke den dagen.

Må vel si jeg egentlig ble ganske skuffa over hele opplegget. Det stedet var oppskrytt for å si det sånn. Været var opphold, men det blåste ganske kraftig. Særlig på toppen.

HJERKINN - DEN STØRSTE NATURRESTAURERINGA I NORGESHISTORIA

Det 165 kvadratkilometer store Hjerkinn skytefelt har vært det største skytefeltet Forsvaret har hatt i Sør-Norge, inntil Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005.Feltet ble etablert i 1923 og har etter krigen vært brukt til skarpskyting for Forsvaret, i tillegg har allierte nasjoner benyttet feltet. 

Vi brakte skytefeltet tilbake til naturen. Norgeshistoriens største naturrestaurering er fullført. Takk for lånet, Dovrefjell! Skytefeltet har blitt nasjonalpark, men forsvarsbyggere vil i 10 år fremover fortsatt overvåke vann og grunn. Forsvarsbyggs miljørådgivere har i flere år fulgt tett med, og deres arbeid fortsetter. Et 165 kvadratkilometer stort skytefelt er nå blitt verneområde i et av Nord-Europas mest unike naturområder. Et helt unikt miljøprosjekt i norsk og internasjonal målestokk.

Dette er godt praktisk miljøarbeid som faktisk monner. Forsvarsbygg sikrer unike naturverdier, samtidig med at vi gjenoppretter tidligere vannveier og våtområder. Det er bra for klimaet, og i tråd med nasjonale og internasjonale miljømålsettinger.

Som en del av tilbakeføringen fjernes veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre sår etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregår mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.

Blant militære anlegg som er fjernet, er ei prøve- og forsøksslette for Artilleriet og Luftforsvaret på 240 dekar, to store angrepsfelt for Kavaleriet og flere titalls kilometer med veg. Områdene, som ligger 1 100–1 200 moh., restaureres og revegeteres. Her samarbeider vi med noen av Norges fremste miljøeksperter for å finne gode løsninger. I tillegg ryddes hele skytefeltet for eksplosiv- og ammunisjonsrester, metallskrap og annet avfall.

Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder er det ryddet både tre og fire ganger. Hovedmetoden er militær manngard, fulgt av eksplosiveksperter, som gjør overflaterydding over hele feltet. Langs mindre begrensa områder, for eksempler veger og vegskuldre gjøres teknisk søk. Det skal også søkes i noen elver/bekker i tilknytning til enkelte anlegg.

Forsvarsbygg fikk også i flere ryddesesonger støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret. GPS og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddinga fra dag 1.

Ryddingen med manngard vil etter planen fortsette hver sommer frem til og med 2020.

Vi gikk stien på toppen av kammen ned igjen til parkeringa for å slippe å gå i kø begge veier. Så ble det bilen og Dombås med kjøttkaker på Moskuskroa. 

Innsjekking på Trolltun etter å ha raidet Bunnpris for snop. Der var det iskaldt, så jeg satte på varme både i rommet og ikke minst varmekablene på badet. Men på badet ble det liksom aldri varmt. Der sto det et avtrekk på som jeg ikke fant bryteren til. Ikke påstå at det var automatisk, for der dusjet jeg ikke. Badet var kjempestort handicap bad så da hadde jeg vel frysi ihjel. Godt det hadde vært såpass kaldt på Hjerkinn at jeg ikke hadde blitt svett for en gangs skyld.

 Bare for å finne på noe til rommet ble varmere og levelig uten jakke, så tok vi en snartur ned til Dovre for å plukke noen stolper. Vi parkerte ved Dovre kirke for å ha et utgangspunkt som var litt i midten, men stolpene står med forholdsvis lang avstand der, så jeg flyttet bilen ned til kommunehuset for et par stykker der.

Ikke langt til Trondheim om vi hadde følt for det. 

Dovre kirke er ganske original ved at den er av tre, men kledd med skiferplater. Dette har vært kalt kirkens panser. Kirken er opprinnelig fra 1700-tallet, men det har vært kirker i Dovre siden middelalderen.

Du veit du sanker stolper på bygda da du finner sånne postkasser.

Soppen kommer for fult om dagen og det var mengder av både spiselig og giftig sopp. Det er jo de giftige som ser penest ut, mye farger og detaljer.

Dovre stasjon

Det var et bygg som var litt utsmykket med gule detaljer, så når jeg først så det var jeg litt i tvil om det var et privathus eller bare stasjonsbygningen.

Men stolpen sto nå der den skulle den, så da var det sanket noen poenger til.

Borti veien der dyrket de torvtak på jordet.

Litt synd å gi seg da den siste stolpen jeg hadde tenkt å ta visste seg å være borte. Men vi dro tilbake til Dombås og kikket litt på tv før vi la oss til å sove.