Frihelg og valget mellom litt husarbeide, Dyrsku'n i Telemark eller fjelltur... ja så ble det fjelltur i går. Det er flere som har tipset om området rundt Imle, så da er det vel verdt å sjekke ut da. Det er alltid spennende å komme til områder man aldri har vært tidligere.
Første fordel jeg oppdaget var at en kunne kjøre helt opp på snaufjellet, så en slapp bratt klatring med en gang en går ut av bilen. Da slipper man å bli svett før en kan gå innover der det er flatere terreng.
Det var sanking i fjellet denne helga og jeg regnet med at det var båndtvang der også, så da er det greit å ha dem i bånd. Det var ikke mange folkene jeg så på turen og ikke var det særlig mange biler på parkeringen heller.
Det var veldig vått i fjellet og første hinder var en brei bekk som måtte forseres for å komme opp på fjellet. Litt sondering så fant jeg ut at om jeg gikk litt oppover langs bekken så kunne jeg komme tørrskodd over. Greit å ikke bli våt på beina før en må. For våt blir man jo på fjelltur om man vil eller ei.
Jeg visste at Hallingnatten lå i området, samt at det var nesten det eneste skiltet som sto ved parkeringen. Så da fulgte jeg den stien. Men etterhvert så viste det seg at stien delte seg utallige ganger både til høyre og venstre uten at det var noe skilt som viste hvor de endte opp. Men om man holder mot det høyeste punktet i terrenget så må man jo til slutt komme til topps.
Lettgått terreng hvor man slett ikke behøver å følge stiene som er der. Jeg valgte å følge stier opp til Hallingnatten for å kunne gå i terrenget tilbake til bilen.
Det var så mange flotte farger i fjellet nå, mye både rødt og gult. Det så ikke ut til at lyngen hadde slept noen av bladene sine, da da hadde det nok ikke vært mye vindvær i det siste.
Det var enormt mange varder på alle de topper eller høyder som fantes. Det går raskt sport i slikt. Folk stabler steiner når de går forbi.
Det var veldig mange forholdsvis store vann der også. Så store at det lå båter ved mange av dem.
Mellom vannene var det noe myr, så det var ikke bare å gå der en følte for. Men som regel gikk det greit å krysse mellom dem.
Det var noen jegere i fjellet, for når jeg var på vei ned mot bilen igjen så hørte jeg det smalt noen ganger.
Forholdsvis mange bekker som ble til små fosser var det også.
Jeg planla å krysse over dette fjellet på vei tilbake til bilen, og jammen så det ut til at jeg klarte det når det nærmet seg ettermiddag.
Det var ikke mange små jaktbuer en så innover i fjellet, men her var det tydeligvis jegere for det røyk av pipa.
Men å rydde opp rundt veggene er nok neste prosjekt.
Like spennende hver gang en må over en liten topp for å se hva som er på andre siden av haugen.
Det var ingen fare med at hundene skulle tørste i fjellet i alle fall.
Etter klokka skulle jeg nærme meg Hallingnatten om jeg hadde riktig retning da, for jeg hadde gått nærmere fire kilometer fra parkeringen.
At det er nydelig i fjellet det kan ikke sies for ofte. Snart kommer snøen på de høyeste toppene, da er det slutt på fjellturene for i år. Men jeg håper jeg har noen helger til til disposisjon i fjellet. Fri på onsdagene blir det slutt på framover, for det passer best med Patran at jeg jobber vanlige dager og halv mandag isteden. Det er jo bare tre år på videregående så er hun stor hun også og flagrer videre på studier.
Jeg var litt treg til å komme i gang i dag, men jeg og pappa rakk da tur ut til Veme før det begynte så smått å regne litt. Jeg har da fått laget en liten hule av hagemøbelputene så kattungene kan ha det lunt og forholdsvis varmt om de ikke innfinner seg til jeg skal dra på jobb. Møblene er samlet pent i en haug, så utesesongen er definitivt over for 2018. Det er da nok av stoler å sitte i om sola skulle varme og lysten til å nyten den skulle være her.
Det var stadige glimt av blå himmel, men liksom aldri helt der vi var til tross for at vi stadig gikk i den retningen.
Når en kom litt opp i høyden så ser en tydelig hvor tett vannene ligger etter hverandre som perler på en snor.
Ettersom vi nærmet oss Hallingnatten så blås det ganske friskt etterhvert.
Du veit det blåser friskt når det er tsunamibølger på vanndammen på toppen.
Det var bare å finne fram jakka, og det var nesten ikke mulig å få den på seg. Jeg holdt skikkelig tak i den, for i lomma på den lå bilnøkkelen. Så hadde den forsvunnet så kunne jeg fått noen kilometer som ikke var planlagt for å kunne tenke på å komme meg hjem i det minste.
Når det blåser så mye at hundene ikke klarer å riste seg omtrent. Jeg fikk nå signert boka på toppen for å dokumentere at vi hadde vært der i det minste.
Nå har jeg virkelig kommet i siget på fjellturer i ukjent fjell, så det er ikke så mange jeg ikke har vært i nå lenger etter denne høsten. Nei, hvorfor skal en gå de samme rundene som en har gjort tidligere når det er så mange nye flotte steder å dra til. Vel en time i bil hjemmefra så har en både en og to håndfuller med topper som er verdt en tur. Jeg er litt glad i høydemeter på tur, sånne skauturer er litt stusslige. Man har så dårlig med utsikt og gjerne står både mygg og hjorteflue i kø.
På baksiden av varden var det forholdsvis lunt, så det ble litt drikke pause der. Den blei ikke lang for det var nok best å komme seg litt ned fra den høyeste toppen slik at en fikk en behagelig tur videre.
Jeg satte kursen mot nærmeste topp for å få det til å bli en runde.
Jeg måtte bite i det sure eplet etter en stund og søke tilflukt litt ned i fjellsiden da vinden ikke løyet etter en stund. Hele veien opp på toppen hadde jeg gått i le fra toppene rundt, men jeg fikk velge meg en trase lenger ned i fjellsiden på vei tilbake.
Fra Hallingnatten til Karileinnatten gikk det en sti som jeg fulgte et stykke.
Men når det ser sånn ut så trenger en ikke noen sti å følge.
Fjellet er nydelig om høsten, iløpet av turen fløy det opp to ryper rett foran oss. Så det var nok ikke mye fugl i fjellet i går.
Litt nede i lia var det så si vindstille igjen. Rart hvor sentral den vinden er på fjellet.
Jeg merket godt at jeg hadde vært en dag ute i fjellet når jeg kom tilbake til bilen og fikk opp varmen igjen. Da kom trøtten snikende og når mamma ringte for å høre om jeg var på vei hjem, da var det veldig godt å kunne takke ja til hjemmelaget pizza etter å ha foret hunder.
Mens jeg var borte hadde mamma vært og hentet Ronja hjem til seg, så det var ikke synd på henne som måtte være hjemme. Noen fjell har høy lyng og da er det ikke enkelt å være cocker med korte bein, så i ukjent terreng er hun som regel hjemme så hun ikke skal bli helt utslitt. Her kunne hun godt ha vært med, for det var brede stier og utenom stien var det fritt fram for korte bein også.
Jeg får vel lage meg litt middag snart, og kanskje rydde i et par skap til på soverommet. Jeg har tatt av sengetøyet, så jeg må legge på nytt innen jeg skal legge meg til kvelds. Men vaskingen som jeg hadde planer om den utgår. Etter komitémøte med meg selv og meg selv ble jeg enig om at det sikkert gikk ann å ta en annen dag isteden.
Jeg krysset over i enden på vannet og satte kursen mot neste topp.
Langt der borte fra kom vi.
Dagens største vannskål, men bading blei det ikke.
Her kan det nok friste med et forfriskende bad om sommeren i det minste.
Det var mange tomter til salgs rundt der, så en må vel benytte seg av denne perlen før den blir overbefolket. Jeg gidder ikke gå i kø på fjelltur. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk må stimle sammen på de samme toppene når det er så mange flotte turer å gå i relativt nære.
Kan ikke helt skjønne de som har hytte heller, da blir det til at du går tur i de samme områdene gang på gang da også. Tror jeg skal gå for campingbil jeg, når jeg blir pensjonist og skal feriere litt. Det er mange år siden jeg har vært på ferietur nå. Siste gangen var vel i Hellas, og det er vel 4 år siden. Kanskje jeg får det til iløpet av de fire neste årene.
Det hadde vært helt greit å ta en tur til Hellas igjen til våren. Ja om det ikke blir ny valp på meg da. Jeg kikker jo litt rundt for å finne en jeg forhåpentligvis kan ha noen valper på på sikt. Ingen av de jeg har nå kan jeg ha valper på, så det må bli noe nytt.
Til helga kommer Merethe hjem igjen en tur, så kanskje jeg får lurt henne med meg på en liten kjøretur for å ta noen bilder. Det blir fårikål middag på oss på lørdag i alle fall, for det er bare vi to som liker det noe særlig i familien. Så neste helg blir en skikkelig kosehelg på oss jentene.
Tror dette blir en fin høst jeg, men mange fjellturer, fotografering, fyr i ovnen og bare kos fra ende til annen.
Hele fjellet bugner av rød vegetasjon som bare ber om å bli tatt bilde av.
Etter litt forsering ned fra en skrent dumpet vi ned på en sti som strakte seg langs eggen på fjellet.
Midt i bildet omtrent står bilen parkert, så vi har endel høydemeter før vi kan sette oss på rumpa og åke hem.
Jeg kunne stupt rett ned skråningen og gått rett til bilen, men valgte å følge stien på toppen av fjellet et stykke. Det blås lite og jeg hadde lyst til å sjekke ut litt om jeg skulle ta en tur hit en gang til i høst. Greit med alt en veit til neste gang.
Jeg regnet med at den førte et sted i og med at den var så tråkket til og forholdsvis brei.
Til og med hundene nyter utsikten.
Mye jobb som ligger bak en slik varde.
Fossen forsvant ned i et juv.
Men så sluttet helt fjellryggen og det så ut som stien bare var en sti som gikk til et utkikkspunkt.
Jeg tenkte kanskje det gikk å snike seg ned sammen med bekken, men da så jeg jammen meg at stien snodde seg nedover fjellsiden.
Forholdsvis bratt her, men jeg tror jammen jeg velger denne veien opp på fjellet neste gang og går rett innover her isteden for Hallingnatten som mål.
Et lite stykke i bjørkeskau, men med fin sti.
Om en har forsert en bekk for å komme opp på fjellet fra parkeringen så er det veldig stor mulighet for at en må forsere en bekk for å komme tilbake til bilen igjen...
Så var det straka vegen til bilen.
Mange av sauene hadde blitt hentet ned fra fjellet og gikk på beite ved hyttene.
Det gir mer seterstemning med skigarde enn med rutenetting. Det var noen fornøyde hunder som kom i bilen og kunne hvile ut etter snaue 12 kilometer i fjellet.
Om du har lyst på en fjelltur i flott terreng så er absolutt Imlan et flott utgangspunkt.
