Ja du vet denne såkalte salaten som består av kuttede epler, stilkselleri, ananas og druer i biter. Stivpisket kremfløte, blandet med majones samt valnøtter. Smakes til med sitron og ananassaft. Jeg er ikke veldig begeistret for denne saken, men den skal liksom være med da virker det som. Det er mer en dessert enn salat synes jeg. Men nok om hva den er...
Jeg inviterte ungene på middag på Nyttårsaften i år. Først ble det til at jeg spurte Marius hva han ville ha til mat når dem kom nyttårshelga. Da hadde han lyst på kalkun. Så var jeg hos Helle på middag og hun serverte kalkun. Denne kalkunmåte hadde jeg ikke smakt tidligere, men noe så utrolig godt måtte jeg prøve meg på fant jeg ut.
Da Kenneth ble invitert så lurte han på hva jeg hadde tenkt å servere. Kalkun, svarte jeg. Og det hadde vel knapt gått tre sekunder før jeg fikk melding tilbake... med Waldorf? Nei ikke med noen waldorfsalat. Å?
Neste møte med Marius ble nesten i samme gata... du skal lage sånn stor kalkun? Eh nei, jeg skal lage liten kalkun. Jeg skal lage bare deler av en kalkun. Jeg må ikke ha en hel kalkun.
Når jeg først var så godt i gang i det omtenksomme hjørnet, inviterte jeg likegodt mamma og pappa på kalkun nyttårsaften også. Jeg sa jeg skulle lage kalkun om de hadde lyst på. Jo da det hadde de da. Så når jeg gikk kom mamma ut på verandaen og ropte over kanten. Skal jeg lage Waldorfsalaten? Nei, du skal ikke det svarte jeg. Jeg skal ikke ha noe waldorfsalat til kalkunen min!
Men det skulle ikke forundre meg om hun kommer med en bolle, ja bare sånn for sikkerhets skyld. Det kan jo være litt lite...
Jeg skal lage kremet mangosaus til kalkunen, jeg skal koke ris til kalkunen, jeg skal varme nanbrød til kalkunen, jeg skal IKKE ha waldorfsalat til kalkunen. Jeg skal ikke ha hel kalkun heller, jeg skal bare ha det kjøttet som blir spist opp uten en halv fugl til overs når det blir et nytt år.
