Bårnåsåsen i solnedgang

 

Det er godt å komme hjem fra jobben og sola skinner. Når det er mange varmegrader og en mild vind, Da er det bare å nyte en tur med hundene før middagen spises. 

Jeg hadde egentlig tenkt meg på Bårnåsåsen flere ettermiddager. Men med ruskevær så har det ikke blitt gjennomført. Men på tirsdag var det turvær med opphold.

Siden jeg var seint hjem fra Drammen dagen før, så ble det ikke noe tur på hundene. Derfor la jeg opp til en litt lengre tur denne dagen. Men i sju tiden så er det mørkt allerede, og det er to måneder før det går mot lysere tider igjen. 

Jeg veit ikke hvor mange elger de har fått i jakta her, men regner med at de kun jakter i helgene om de mangler noen. Så da slapp jeg hundene når vi kom til enden av veien.

Dette er åpenbart ikke så mye brukt turterreng for de som bor her, for traktorveien er i ferd med å gro helt igjen. Men det gikk greit i joggesko. 

Hundene storkoser seg når de får løpe der de ikke har vært på lenge. Varga har vel aldri vært her tror jeg. 

Bella ser om jeg kommer etter. Hun ble skikkelig grisete før vi var ferdige med turen. De passet ikke på å gå litt utenfor der det var forholdsvis bløtt.

Utpå kvelden er det bare å vente til Bella tørker opp så en kan dra ut alle kvistene fra pelsen under magen og bak i fanene.

Jeg hadde ikke tenkt å gå helt bort til hytta på toppen. Det er litt for bløtt å gå hjem i skumringen. Jeg kom hjem, og da hadde jeg rukket å gå helt til hytta og ennå ha dagslys. Men brått tar ting litt tid.

Det er ikke mange busker som har beholdt lauet sitt lenger. Men med alle varmegradene så er nok snøen ennå en stund unna.

Solnedgangen nærmet seg.

Til helga skal klokka stilles, så da blir det brått mørkt. Vi kan sove en time lenger, men egentlig er hele sommertiden bare tull spør du meg.

Til helga kommer Patran, vi skal være barnepike og Hr yr truer med regnvær.

Det er ikke mange høydemetrene du skal klatre opp før du får utsikt.

Soknedalen for mine føtter

Hailey og Varga hadde ikke veldig lyst til å sitte rolig for litt posering. Hailey var jo ikke akkurat mye å ta bilde av heller. Hun var slett ikke hvit lenger.

De nyter utsikten litt mens vi venter på at Bella skal innfinne seg.

Kanskje jeg rekker en tur bort til hytta ei helg før snøen kommer.

Siste solstrålene den ettermiddagen

Når vi snudde for å gå hjem kunne vi faktisk se huset langt der borte.

Jeg gikk en runde der så jeg skulle slippe en fram og tilbake tur.

Det er mye hvit mose der, den kan være ganske "spennende" å gå på, for den sitter dårlig fast på underlaget.

Et lite område er det mengder med skjegg på buskene

Det var både uplukket sopp og uplukket tyttebær fremdeles

Bella sto mye og speidet denne dagen, så det var nok enten elg eller rådyr som hadde vært der i det siste.

Endelig litt vann å avkjøle seg i tenkte Bella

Ikke direkte reint, men vann er vann

Nesten tilbake på veien

Så var det straka veien hjem og en halvtimes tid så kunne jeg varme restemiddagen fra i går.

Nesten som kristtorn i jula

Det har vært mane flotte skyer når kvelden nærmer seg så sant det er oppholdsvær

Vi rakk hjem i dagslys

Høst på Sokna

 

Chilli skulle ha besøk hver dag gjennom hele helga, så jeg benyttet anledningen til å ta med Varga på en liten sosialiseringstur på egenhånd. Da kunne hun ligge i bilen etter turen, mens jeg koset med Chilli, leika litt med Chilli og fylt opp maten, skiftet i doen og gitt henne reint vann.

Siste uka har vært aktiv, men ikke så aktiv med hundeaktiviteter. Men jeg har fått meg ny sofa som jeg plukket opp fra Finn.no . Jeg har fulgt med en stund der, for jeg synes det er bortkastet å kjøpe ny sofa. For jeg vil ha skinn sofa, gjerne bue. Brått dukket det opp en brun ekornes skinn bue og Stressless med puff på Vøyenenga.

Jeg plukket med meg hengeren fra jobben og møtte Kenneth på jobben hans. Så dro vi av gårde for å fylle opp hengeren. Når vi kom hjem hjalp han meg med å tømme hengeren og bære delene opp i stua. Der ble det rimelig fult i og med at den gamle sofaen sto på plassen sin fremdeles.

Siden Patran har høstferie og skal jobbe noen vakter, så passet det bra at hun kunne hjelpe meg med litt bæring av møbler for å få plassert den nye sofaen. Det måtte stokkes om på noe møbler jeg lagrer for Merethe og Marius, da fikk jeg plass til den gamle sofaen nede. 

Toseteren fikk vi bært ned trappa, men treseteren var både tung og litt for lang egentlig til å få ned og rundt trappa. Så da ble det ut på verandaen og inn nede gjennom inngangsdøra på den. Jeg har vel egentlig kunnet kaste den gamle sofaen siden den var så godt og velbrukt, men skinn blir ikke utslitt, den blir bare nedsitti.

 Men nede er det vel mest for at det passer med en sofa enn at jeg trenger det. Da ser det litt bedre ut enn å lagre en veggseksjon som ikke er montert sammen.

Så nå er det rimelig koselig hos meg, synes jeg. Kuldegradene kommer krypende og det har så smått kommet snø på fjelltoppene rundt om. Da gjenstår det bare at det holder seg på noen kuldegrader så det blir litt reinsligere inne. Jeg trenger ikke snø ennå, men litt fast bakke hadde gjort seg, Da kan jeg legge på filleryene på golvet igjen. Jeg tok de bort når jeg hadde hentet Varga og i sommer har de ikke blitt lagt på igjen da de fort blir veldig skitne når våte hunder ligger på dem.

Jeg gikk likegodt Blystadrunden med Varga på fredag, selv om vi hadde vært rundt der med Wenche LIll og Virre dagen før. Da regnet det og alle hundene ble skikkelig våte. Ja jeg var ikke direkte tørr jeg heller, for det var opphold davistartet med å gå.

Man møter stort sett noen på denne runden, men på fredag var det ikke mange vi møtte. Vi gikk vel kanskje litt tidlig, de fleste satt vel inne og spiste middagen sin. Men et par med to hunder passerte oss.

Når jeg har vært kattepasser i helga så har det liksom blitt mest praktisk med en tur på hundene i det området. Da får jo jeg litt variasjon og jeg skal jo oppover uansett. Greit å ikke være for langt hjemmefra, så en kan holde liv i ovnen når man er på tur. Det har blitt kaldt nok egentlig. 

Men snøen lar nok vente litt på seg, det er mye blader som henger på trærne fremdeles. Men hvitrimet er det og det er spådd nedbør, så det er nok en tidlig vinter i år som i fjor. Overgangen høst til vinter er man sjelden klar for egentlig.

Lørdag hadde vi de første snøfillene i lufta. De la seg ikke direkte på bakken, men det ble til tider litt melisdryss før det gikk over til regn igjen. Jeg var ute på tur i snøværet før jeg stakk innom Chilli, så jeg fikk testet en smak av vinter, for å si det sånn. 

Jeg kjørte forbi en som satt på huk ved bilen sin og la om til vinterdekk. Det så ikke ut som noe hyggelig opplevelse, glad jeg har skiftet allerede. Best å gjøre det når det ikke er vått og kaldt.

Helgene er liksom litt bortkastet når det er dårlig vær, sa blir det mye slasing inne og lite aktivitet annet enn turen en må med hundene.

Jeg hadde med kamera på turen i snøværet og det endte opp med ei linse full av dogg da jeg skulle ta bilder av Chilli etterpå. 

From dawn...

Man skjønner at det har blitt høst når man kommer på jobb i soloppgangen.

En liten titt på hvor langt de har kommet med det nye lageret. Det går sakte framover, fryktelig sakte.

Skal man ta en runde mens sola er oppe når en har vært på jobb om dagen, da må man droppe middagen til man kommer tilbake.

Jeg hadde først tenkt den vanlige runden rundt Hengebrua, men så fant jeg ut at nå var jo elgjakta igang så da var jo alle dyrene tatt inn for høsten. Da ble det en runde om Bjørneplassen isteden.

Vi svingte over Vælbrua og la i vei mot Fonkebakken.

Rogna hadde kastet alle bladene, men rognebærene holdt seg fast.

Grinda var åpen og vi møtte to lastebiler som hadde kommet med subbuslass, så da var det bare å stå rolig i grøfta til der hadde passert.

Det er hogget mye innover her siste året også. Blir snart ikke skau igjen rundt her.

Det var satt opp 10-på topp skilt ved porten, men jegt har ikke tenkt meg over Snaukollen før det har vært kaldere. Det har alltid vært endel hjortelusflue der.

Det er lenge siden jeg har vært innover der. Det er ikke noe tess å gå tur der når det er så mange kuer som valser rundt der på sommeren.

Inne ved Bjørneplassen var porten igjen, men vi sneik oss gjennom for å komme oss videre på runden.

Når porten er igjen så er de sannsynligvis ikke hjemme.

Graset var slått og presset i bunter.

Gamle strabbur har alltid en drøss med detaljer. Ikke alle har dem utenpå.

Siden graset var slått gikk vi rett over jordet og gjennom grinda. Da kom vi inn på veien som passerer den samme elva litt lenger opp enn  vi krysset tidligere på turen.

.Høsten er en nydelig tid, godt og varmt. Jeg fant ut at jeg hadde på meg litt i overkant mye klær. Men de er gode å ha om jeg ikke hadde rekt hjem før sola hadde gått ned.

Over brua så gjelder det å være førstemann

Her har jeg badet mye de jeg gikk på skolen. Alltid tidlig godt badevann der.

Veien snor seg gjennom furuskauen og forbi den gamle saga.

Så nærmer vi oss sivilisasjonen igjen og sola er ennå oppe på himmelen

Ingen sauer på jordet, de er flyttet på et annet beite før de skal inn i fjøset til vinteren.

 Sola er ikke høyt over horisonten når vi kan se hjem.

Hjemme på verandaen ble det solnedgang. Dagen var over og jeg havnet i badekaret med ei bok etter jeg hadde spist middag.