Beiteslipp på Hereforden

 

På fredag skulle endelig kuene få komme ut på grønt gras også. Jeg og Sofie var informert, så vi dukket opp for å få med oss sensasjonen, Det er gøy å se på når de kommer ut for første gang i sesongen. Da er det bare å søke dekning, for de løper det de makter.

Det er alltid en eller annen som ikke gir seg når en begynner å klø de litt. Om en trekker til seg handa så hufser de til for å få mer. 

De fikk litt kraftfor oppå restene fra rundballen slik at de ble satt fast i fanghekken. Brunstmåleren skulle av og nofence bjella på.

Kalvene hadde all verdens av tid og utnyttet den store ledige plassen til et skikkelig roteres. Det gikk bokstavelig talt så møkka skvatt til alle kanter.

 Det ble litt langtrekkelig for de minste, men litt tidsfordriv er aldri feil så lenge det inneholder vann og søle.

Minibonden og minibudeia fant raskt tonen og var enige om arbeidsfordelingen.

Den ene etter den andre ble utstyrt med nyoppladet nofence boks som var lagt inn i appen.

Grinda ble åpnet og kuene satte fart ned bakken fra fjøset og kurs mot beite.

* *

Sauene klaget høylytt for å bli stengt inne for øyeblikket. Men når kuene skulle passere på beitet deres, så hadde de sikkert blitt løpt over ende.

Kuene bommet litt på åpningen først, så det ble en ekstra runde ved sauene, før de så jordet som lå klart til dem.

Med kuene så kom også de første regndrøppene.  Så de to siste filmene har vann på linsa.

* *

Så var de klare for runde nummer to. 

* *

Litt kraftfor i ei bøtte og bonden måtte passe seg til stor jubel fra unga.

Flokken vokser år for år.

Kalvene var slett ingen sinker i denne runddansen

En hørte at disse kom, for å si det sånn.

De satte skikkelig pris på å få større plass å løpe på.

Endelig lå de

 

Når jeg skal på jobb eller hjem, ja egentlig når jeg skal forbi Veme og nedover så kjører jeg forbi et beite som det går noen hester. Om den ene ligger så har det vært helt i øverste kanten av beite, og alltid bare den ene av dem.

På fredag lå dem begge to, så da stoppet jeg opp for å ta bilder av dem. Tidligere i år så har det vært en liten hvit ponny der også, men den har blitt borte igjen.

De brydde seg lite om at jeg sto ved gjerdet og hang.

De fortsatte med morgenstellet sitt dem.

Brått spratt den ene opp på beina og ristet seg.

Den var nok litt nysgjerrig på hva jeg skulle. Når den ene kom så regnet jeg med at det ikke tok lange tiden før den andre spratt opp på beina også. Men det tok litt tid.

Den kom bort for å snuse, men noe kos var den ikke interessert i.

Ikke så enkelt å klø på ryggen om man er hest heller

Man må være litt oppfinnsom da

Hester er egentlig veldig spretne til å være så store dyr

Bare en, to, tre liksom

Så sto de på beina begge t

Tydeligvis viktig å få ristet seg etterpå

Da var det bare for meg å dra på jobb...

Endelig ute på jordet

 

Disse dager er det ingen overraskelse om at vi må en tur innom dyra når vi drar fra barnehagen. Like lite overraskende som at det blir ett eller annet med tomatbønner til middag når vi kommer hjem. Litt overraskende er det at hun har liten tid til kuene nå.

Det er inn i fjøset som gjelder. Men på onsdag var fjøset tomt, bortsett fra koppelammene. Til og med bingen til gutta var tom. En liten snartur inn i bingen måtte det bli, og hun setter seg på kassa. Det er det helt tydelig at koppelammene er vant til at folk gjør. De stiller nemlig mannsterke opp for å få kos.

Jeg hadde hørt nyss om at sauene fikk komme ut, så jeg hadde sett de oppe på jordet. Det hadde ikke Sofie, så hun ble skuffet over tomt fjøs. Vi kan gå bak og se om de er der mente jeg.

Det var ei som ble kjempeglad for at de gikk rett bak fjøset og første spørsmål var om vi kunne gå over gjerdet.

Vi fant grinda og slapp å klatre over gjerdet. Sofie hadde litt mark i rumpa og klødde i fingrene etter å kose med dem. Men det er litt enklere om hun står helt rolig og venter på at de skal komme bort.

Alle er ikke like villige til å komme bort.

Lamungene er ikke like sikre på hvilken side av gjerdet de skal være, men vi fant en som ikke fant veien inn på jordet igjen. Den løp fram og tilbake bak fjøset og breket etter hjelp. Jeg krabbet over gjerdet og tok tak i den. Krabbet over gjerdet igjen og da ble det kos før vi slapp den løs igjen.

Da pilet den bort til de andre lamungene som hadde fulgt med fra avstand.

Lamungene er fine lenge. De løper rundt og leiker og bryr seg lite om mamman sin nå. Bare en liten melkesup før det er full fart igjen.

De løp rundt Sofie, så om hun var endel av leiken, eller de ville ha henne med er lettere uvisst. Men det virket som de hadde det veldig gøy alle fire.

Noen ganger var hun først, andre ganger sist.

Søya sto bare og kikket

Dette er den samme som kom bort til gjerdet sist gang vi var der og fikk skikkelig koset seg.

Hun kom for kos denne dagen også

Sofie var ikke vond og be

Det var flere andre også, men de kom ikke helt bort

Ikke lenge før de drat til fjells

Nei det er ikke en border collie som snoker rundt på jordet

Det er ikke så enkelt å få kommet seg til bilen, det går fort en times tid når vi er i gang.

Skal dere dra alt?

Minibudeia inspiserer lamungene

 

Jeg skjemmer sikkert bort disse gutta litt, for de forventer kos når jeg kommer. Selv om de ligger langstrake i bingen når jeg kommer inn, er alle brått på beina og skal kløs under haka, eller i panna.

Etterpå satte vi oss litt inne hos kopplammene.

Sofie var ikke så enkel å få med seg ut fra koppelammene, men med lovnad om at vi kunne gå inn til de en gang til før vi dro hjem, så ble hun med ut på baksiden.

Ikke så enkelt å filme når hun er med, for da blir det kommentering på høyt nivå. Skaravla går i ett om dagen og det er etterhvert blitt ganske lange setninger.

Morsomt å stå og titte på lamungene når de hoppet og spratt rundt, de er jo som unger flest...

Ikke veldig avhengig av mor, men hun er god å ha når man skal ligge å slappe av litt

Noen tar en liten smaksprøve av maten som er beregnet på søyene før det er nok gras til alle på jordet

Dumbo hadde tatt seg en tur

Sofie fikk veldig god kontakt med den ene søya. Det er hun som stort sett kommer for litt kos når jeg har vært der.

Alle skulle hatt sin egen sau

Søya sto der veldig lenge, så hun satte tydeligvis pris på samtalen de hadde

Andre er ikke så nøye på hvor de leiter etter mat, bare det er mellom noen bein.

Graset har så smått kommet, men det blir spist like raskt som det stikker opp.

Det er stor forskjell på ulla til lamungene, noen har harde krøller, mens andre har litt mer fluffy pels

Denne uka hentet jeg Sofie i barnehagen på tirsdag, i og med at vi skulle på firmatur rett etter jobb på onsdag. Så da ble det Stavanger fram til i går.

Det var flere av både søyene og lammene som kom nære gjerdet når de så den ene Søya stå der så lenge. Men disse var fornøyd etter en liten klapp.

Vi kom nok i mathvila deres, for de hadde samlet seg i skyggen der maten står.

Lamungene liker seg best i sola. Varmt og godt å ligge der å sove 

Søyene er tålmodig med ungene ennå, men det er ikke mange ukene til de ikke står særlig lenge når ungene vil ha en sup

Vi er heldige som får komme og ta en titt når vi vil, en gang i uka eller så.

Så gikk vi inn til kommelammene igjen. Man må holde det man lover,

Nå var lamungene mer våkne og benyttet anledningen for litt klatring

Sofie satte pris på oppmerksomheten og ga ut både klap og klemmer til alle som ville ha

Når de ville opp på fanget var hun ikke like begeistret, men hun satt da rolig

Tror det var gjensidig glede der jeg.

De sto tålmodig rolig, så de likte det godt. Ingen dyr finner seg i ting de ikke liker, da gjør de motstand og går

En liten titt innom kalvene, men de ville ha fred og sove

Vi sa hade til dyra og gikk mot bilen

Men ting tar tid med små jenter

Det er mange som må bli sagt ha det til og få både slengkyss og vinkes til

Men vi kom oss da til bilen og fikk dratt hjem

Der er det også et ritual med å sjekke rumpetrollene som er klekket i dammen og blitt dobbelt så store

De er jo små, men jammen har de vokst på ei uke. Jeg er jo ikke der annet enn når Sofie er med