Blåtimen

 

Nå som det er blitt skikkelig høst med tidlig mørke kvelder, så må man gå tur med hundene før man spiser middag. Det er ikke mange ukene før det er mørkt når jeg kommer fra jobb omtrent, så jeg nyter dagslyset når jeg kan.

Før jeg var halvveis på runden om hengebrua, så var månen allerede høyt oppe på himmelen. Når sola forsvinner starter blåtimen. Jeg har alltid likt blåtimen. Jeg husker når jeg var liten så satt jeg sammen med bestemor og farfar ved kjøkkenbordet og tittet ut på at mørket senket seg. De slo ikke på lyset før det var mørkt.

Hestene på Borgerud har ikke vært så interessert tidligere når vi har passert. I dag så var de veldig interesserte. Særlig den brune.

Samspill mellom forskjellige arter er fascinerende. Den stillferdige tilnærmingen.

Så lenge det er varmegrader er det ikke glatt på hengebrua. Men impregnerte materialer blir sleipe og glatte når det er kuldegrader.

 Det er ikke fult så mye vann i elva lenger, men den er ikke direkte liten ennå.

Man får ikke slike speilinger på dagtid, med solskinn.

Når mørket senker seg og lysene tennes. Om en måned kommer julelysene opp i vinduer langs runden rundt om hengebrua. Jeg skal i allefall vente med julebelysningen til det blir desember.

Et blikk opp på himmelen og skyene kom og gikk.

Det var ikke mye å se til månen til tider, ennå den snart er helt rund igjen. De går ekstremt raskt disse måne syklusene.

Nå som bladene er borte fra buskene er det bare å vente på snøen.

Det kunne godt kommet litt snø så det ble litt reinsligere inne, men med snøen så kommer vel kuldegradene også. Det holder med noen få av dem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt å ta noen bilder, så blir det fort noen av likevel.

Spøkelsestrær

Vi rakk hjem før det ble mørkt, men jeg var glad jeg hadde på meg refleksjakke. Man vet aldri hvor lang turen blir.

Den gamle skoleveien min. Hele barneskolen fra 1. klasse til og med 6. klasse gikk jeg her. Hver morgen og hver ettermiddag. Etter den tid er det blitt hogget mye her, da var det høy mørk skau på begge sider av veien.

I dag er det ikke mange som går mange kilometerne for å komme til skolen, eller til bussen. Nei de blir kjørt til døra på skolen og det må skiltes med forbudtskilt så de ikke kjører inn i skolegården. Mye var bedre i gamledager da ungene leika ute i friminuttene og kunne knapt vente med å ut etter at leksene var gjort.

Alt skal polstres og beskyttes så ungene i dagens samfunn klarer ikke å ta vurderinger. Vi klatret i trærne og lærte raskt at om vi klatrer høyt nok, så bøyde toppen seg ned mot bakken igjen. Vi lærte raskt hvilke trær som tålte det og hvilke trær som knakk slik at vi deiset i bakken og slo oss. Ingen unger har vondt av å lære seg den vurderingen selv.

Merker jo en endring i hele samfunnet, ingen tørr å ha egne meninger og stå ved dem om de mener noe annet enn resten av flokken. Beslutningsvegring og redd for å såre noen. Da har de det heller ille selv enn å stå opp for seg selv.

Hvor mange har nyttårsforsett om å stå opp for seg selv til neste år? Gå imot flokken om det er det som er det beste for seg selv?

Bare å telle ned dagene til helga, da skal Sofie feire 3-års dagen sin. Utrolig fort som den tiden har gått. Utrolig mye hun har opplevd og sett. Jeg håper hun setter pris på oppveksten sin når hun blir eldre. 

Hr Yr lover ikke akkurat plenty av flott vær framover, men jeg håper han forandrer mening før helga kommer.

Kasinotoppen

 

Jeg har vært til Kasino noen ganger tidligere, men planen denne gangen var å filme litt med denne drona jeg har kjøpt meg. Men det var dårlig dekning til å starte med når vi begynte å klatra oppover i lia, så når vi endelig kom på toppen så ville den ikke. Den ville ha oppdatering og der var netthastigheten så elendig at den ville ikke oppdatere seg. Men den fikk seg en lufte tur da.

Hundene trengte en halvlang tur i dag også, i og med at Pink fikk være med aleine på begge turene i helga. Men det er ikke ofte hun får være med og de andre får stadig lange turer, så da har de ikke vondt av å bli litt nedprioritert to dager.

Det ble mye dokumentering av høsten på denne turen også. Nydelig temperatur med kun vanlig genser på meg mens vi gikk.

Sjarmerende med slike gamle husmannsplasser, de kler ikke å bli pusset opp for mye.

På Bjørneplassmoen var det mye kumøkk, så her hadde nok kuene koset seg skikkelig i sommer.

Jeg var heldig med at sola holdt seg hele veien opp på toppen, men på veien ned igjen ble det litt kaldt med genser og nedoverbakker. Da skulle jeg ønske jeg hadde tatt med meg ei jakke oppover.

En stor tiur tok til vingene og forsvant innover i skauen

Jeg så ikke snurten av en eneste bil eller noen jegere. Kanskje de har fått kvota si i år.

Men noen hadde nylig vært oppover veien, for vindfallene var kappet ned.

Kjekt å ha fjernet trærne om de har tenkt å brøyte vekk snøen i vinter

Kasino lå og badet i kveldssolas siste stråler

Noen hundre meter lenger inn slutter veien og jeg startet knotet med drona. Når jeg kom hjem igjen og fikk oppdatert appen så virket den som bare det. Så jeg får ta bilen et sted og se om jeg får øvd meg litt en ettermiddag.

Det har vært mange dager i høst som man måtte nyte.

Solnedgangen nærmet seg veldig raskt.. Når sola gikk ned så falt temperaturen mange grader.

Men jeg var heldig, sola holdt seg et stykke nedover.

Brått kommer snøen, for nå er det blitt kuldegrader på nettene.

Ikke langt unna mørket, men jeg har vært ute i mørket før jeg...

En dag i livet

 Når vekkeklokka ringer er det mørkt, når jeg spiser frokost er det mørkt, når jeg kjører på jobb er det mørkt. Det begynner ikke å lysne før jeg har logget på pc'n og startet opp med jobbingen.

På fredag startet jeg med å nappe ut kontakta til kjøleskapet med fryser, tømte fryserdelen over i den andre fryseboksen vi har. Jeg gjorde det jeg må gjøre mens jeg samlet sammen is og kastet i vasken så det ikke skulle flyte utover hele golvet. Jeg endte opp med så si vaske hele kjøkkenet, begge kjøleskapene, bord og stoler. Det som er igjen nå er inni skap og skuffer.

Når jeg kom hjem etter å plukket opp Sofie i barnehagen, siden jeg skulle til Sokna uansett og plukke opp ei pakke som kom i posten. Vi måtte inn en snartur på butikken for å kjøpe lørdagsgodt. Det ble en kurv blåbær og en kurv jordbær og en pose "supermenn" det vil si seigmenn.

Pakka jeg hentet var bursdagsgave til Sofie, så hun må vente litt på å få åpne den. Det ble en liten is i bilen hjem på henne, og da hadde vi suset så veldig at Ingrid hadde kommet seg hjem fra jobb allerede. Til tross for veiarbeidet med manuell dirigering i helgetrafikken oppover Hallingdal.

Vel hjemme igjen så ble det tur på hundene utover mot Veme, Jeg skjønner ikke helt hva veivesenet tenker på. De har manuell dirigering på hovedveien og nå har de jammen stengt hele muligheten for å kunne kjøre utenom. 

Fa ble lufteturen på hundene denne siden utover. Jeg måtte se om det var mulig å passere der. Det virket som en hel haug med andre også ville teste det. De gikk ikke, de kjørte bil. Så jeg skjønte ganske raskt at veien ikke var åpen for passering. Bilene kom tilbake rimelig raskt.

Noe ser stort ut til tross for at det er bitte lite.

Det var en forholdsvis varm vind som holdt seg på ettermiddagen. Det ble fotografering for å dokumentere høsten. Etter vindværet har rasert endel høstfarger.

Sopper er det fult av alle steder.

Livets landevei

Fet blir mye bilder av sopp i dag

Raspskjellsoppen står tett

Plutselig dukket det opp noen høner i veiskråningen

Det var satt opp ennå et skilt om at veien var stengt. Det var ikke så lenge det skiltet fikk stå. Når jeg hadde passert på vei tilbake hjemover, så kom en gammel mann og skulle snu bilen midt i veien, Han rygget rett og slett ned hele skiltet. Tror ikke han merket det, for han gikk ikke ut for å sette det opp igjen, men kjørte videre. 

For rett over bakketoppen så er veien stengt. Disse kommer ganske brått på nå som skiltet ligger nede. Jeg hadde kommet så langt forbi at jeg ikke gadd å gå tilbake for å reise det opp.

Her hadde de gravs så mye med gravemaskin at det ikke var så enkelt å komme over om man gikk heller. Når jeg var på vei tilbake kom det en på sykkel og han fikk nesten ikke satt fast skoene i pedalene igjen på den andre siden, Ned i humpa der er det bare leire, betingkant og pukk et langt stykke videre.

Der hvor neste stikkrenne var, hadde de også gravd opp, men der var det i det minste fylt igjen med lutt mindre sten enn pukk.

Litt pynt i veikanten er det noen som går for

Når vi kom så langt ut som til kirka, så vi den lange køen av biler som ventet på klarsignal for å få kjørt videre.

Det ble solnedgang før jeg var hjemme igjen, så nå må man snart ha på seg refleks når man skal på tur etter jobb. Ja om man ikke går rett etter jobb,

Man bør i det minste ikke gå med mørke klær