Ingrid inviterte med på skitur på lørdag. Dua hadde investert i pulk, og denne måtte testes. Jeg har aldri hatt pulk til noen av unga mine, så det var en ny opplevelse.
Vi møttes ved kirka, for der er det stor parkering. Lempet ut av bilene og gjorde oss klare til noen kilometer på ski.
-9 grader og solskinn, da kan det ikke bli annet enn en strålende tur.
Ingrid og Sofie dukket opp og pulken skulle testkjøres.
Jeg startet opp med Pink, mens Ingrid spente på seg pulken og vi satte kursen mot Igletjern.
Pink løper det hun makter de første kilometerne, så da er det bare å henge på.
Det kom ei klæsse med snø på torsdag, så den bare skauen etter mildværet har blitt hvit igjen. Skauen skal være hvit om vinteren. Vi skal ikke ha mildvær da, men passelig med kuldegrader.
Som du ser er skiløypa lettere kupert over jordene der.
Så forsvinner den inn gjennom småskauen og ned en bratt bakke med en sving i bunnen. Der var det mange rådyrspor. Siden Ingrid ikke har gått på ski på 15 år, så var det kanskje litt ambisiøst å legge i vei rundt Igletjern med pulk. Men hverken jeg eller Ingrid er vel så flinke til å begrense oss når vi går inn for noe.
Første stopp for å sjekke hvordan Sofie hadde det i den nye farkosten.
Solstråle til tross for at det nærmet seg tid for soving.
Jeg og Pink hakte ned den bratte bakken først, så stoppet vi for å sjekke hvordan Ingrid og Sofie klarte seg.
Det ble ikke noe fall, det er praktisk med litt småhyling så andre i løypa flytter seg. Det er ikke så enkelt å stoppe på ski, i alle fall ikke med pulk som dytter på.
Pink tar venting med knusende ro... nå ja det var kanskje en smule overdrevet. Det ble mye kjefting av henne i dag, hun syntes vi var fryktelig trege.
Litt snøspising for å slukke tørsten i påvente av fortsettelsen av turen.
Sofie stortrivdes i pulken. En liten drikkepause på Ingrid, da ble det litt påfyll for Sofie også. Viktig å trives første turen for at de neste turene skal bli bra også.
Hun sitter god og varm bak vindskjermen nede i posen sin med tjukk dress på.
Veien innover til Bjørneplassen var ikke brøytet, så nå var det godt å gå på ski i løypa. Nå slapp vi i jigle på kanten av brøytekanten.
Skikkelig nydelig både været og føret for en vellykket skitur før jeg skulle til Hønefoss med Kjersti på kvelden.
Jeg var glad jeg hadde med meg kamera på lørdag, for det ble mange bilder innen vi var ferdig med runden.
Det ble litt mer skyer etterhvert, men det er jo bare å knipse ivei. Det er nydelig uansett hvor man vender seg.
Halvveis på runden så sovnet Sofie. Rundt Igletjern og videre ned mot Flismoen var det mengder med elgtråkk. Elgen hadde til og med liggi midt i skiløypa.
Sola gjemte seg bak skyer når vi kom ned på Flismoen. Den holdt seg bak et tynt slør av skyer resten av turen egentlig, men i løpet av turen ble det mildere og gradestokken nærmet seg 0.
Et stykke forbi Flismoen så byttet jeg og Ingrid. Synes hun hadde vært riktig flink jeg. Gå så langt med pulk når hun ikke hadde gått på ski på 15 år. Imponert jeg.
Pink storkoser seg på ski og satte av gårde med Ingrid på slep. Det gikk så det suste. Jeg og Sofie dannet baktropp og holdt så si følge mesteparten av nedoverbakkene i det minste.
Tipper Ingrid og Pink tar seg flere skiturer jeg.
Det gikk litt gvast, så Ingrid endte opp i snøhaugen et par ganger. Pink var like oppgitt hver gang. Det butter jo litt, for å si det sånn.
Tilbake ved bilen ble det både gåing og krabbing før det var på tide å kjøre hjem. Takk for turen jenter, det blir nok ikke siste turen.
