Nedtelling til ferieturer

 

Når himmelen ser slik ut og du vet at du ikke trenger å stå opp dagen etter, en kan nyte lange morgner og jobbe litt når en føler for det. Denne og neste uke har jeg ferie/hjemmekontor alt etter været. Hr Yr lover stadig 32 varmegrader, så en må vel rømme til fjells og jobbe på ettermiddagen.

Siste uka før ferien så ble det noen turer i lunsjen. Utrolig klart vann i Storetjern som ligger på Hensmoen. Det er ikke lov å bade der, da det er drikkevannskilde.

Det hadde vært stilig å bade med dykkemaske der. Det hadde åpenbart seg en ny verden.

Snøhvit kunne vel ikke brydd seg mindre om jeg kom eller ei.

* *

Kosejenter som kommer når jeg kommer for å se til dem.

Virker som kuene liker varmen bedre enn sauene, for kuene går stort sett å tusler i sola ser det ut til.

De brydde seg ikke om at jeg kom for å sjekke dem.

Etterhvert reiste Snøhvit seg opp og begynte å rope på kalven sin. Da kom den diltende.

Den kom småjoggende mot henne

Ei ku med mye morsfølelse.

Så ble lunsjen servert. Kalvene kan spise opp til 10-12 ganger i døgnet leste jeg et sted.

Mye kos på beite

* *

Nå er hun ikke så opptatt av å gjemme kalven lenger.

Jeg er ikke der så veldig lenge, bare sjekker at alle har det bra og koser seg.

Nyter dagene etter beste evne disse to her

Tipper bonden og bondekona setter pris på litt oppdateringer når de er borte, så det blir noen bilder iløpet av dagene.

Trenger ikke ha kalv for å kose seg på beite.

Vel hjemme igjen var det Lurven som ville ha kos. Og når han vil ha det, så er det ingen som slipper unna.

Etter at middagen var spist så plasserte jeg meg litt strategisk for å prøve å få et bilde eller to av tårnseilerparet som har reit i vindskya på huset.

Det er ikke lenge den sitter om gangen, så man må være rask.

Så var den borte.

Det er nok et varmt sted å ha rede når det er så varmt som nå.

Krysantemumen som jeg plasserte på bordet på verandaen ser ut til å trives.

Klematrisen ved hundegården som jeg kjøpte i fjor har endelig åpnet knoppene sine. Hele to blomster ble det i år.

Om du ikke ser for hardt på denne peonen, så slipper den ikke blader. Men det er nok en av de siste dagene den holder seg.

Solbærene ser snart modne ut

Stikkelsbærene trenger nok noen uker til før de er spiselige.

Morellkarten har fuglene stukket av med, men ei plomme har overlevd enn så lenge.

Det blir bra avling på squashen

Det har blitt litt størrelse på druene og det har kommet mange klaser.

Nå er det bare å vente på at tomatene skal skifte farge.

Nyt sommerkvelden som senker seg

Dagliglivet går sin gang

 Husker du jeg hadde ett innlegg om at jeg hadde kjøpt meg nisseby? Nå har jeg endelig fått klippet plenen og somlet meg til å sette ut denne lille Nyssbygda ute. 

Hønseflokken hakker iherdig etter mark

Etter et par døgn ute, så er det bare å konstatere at det ikke blir nok lys under bjørka, så det lyser i vinduene om kvelden. 

Jeg har ikke funnet noe annet egnet sted heller, så da står de der, enn så lenge.

Planen var jo å lage en liten landsby som syntes litt, men ikke sto i veien. 

De lyste jo så fint når de sto inne på kjøkkenbordet.

Spørs om jeg må finne et nytt sted når jeg klipper plenen neste gang...

De bør stå sånn nogenlunde tørt også tror jeg. Litt usikker på hvor mye regn noen av husene tåler.

Siste oppdatering på kattene, er at de har slått seg på trading yrket. 

I elva har vannliljene så smått startet blomstringen sin. Noen dager seinere kommer de hvite vannlinjene også i blomst.

Peonene åpner en knupp eller to hver dag nå¨.

Det er synd de blomstrer så kort

Det er ikke mange dagene de står på, før bladene begynner å falle av.

Det er ikke mye Oliver har lyst til å gjøre heller når det nærmer seg 30 grader.

Ingrid var på Randsfjordfestivalen en lørdag, så sa jeg at jeg kunne hente henne. Jeg regnet med en flott nattehimmel i Verkevika på Jevnaker. Og for en himmel jeg fikk tatt bilde av.

Solnedgangen er som regel finest når sola har gått ned og mørket begynner å senke seg.

Varme sommerkvelder er nydelige og jeg vil ha to måneder til av dem.

Jeg vil nyte livet til det fulle. 2026 skal bli mitt år, egoistisk og fult av opplevelser for de som vil være med. Kose meg til det fulle og ta tak i de mulighetene som byr seg.

Huldra i blomsterenga

Når jeg blir pensjonist skal jeg ta på meg fotooppdrag for å spe på pensjonen. Jeg synes det er gøy og ikke minst inspirerende å ta bilder. Særlig når jeg får til noen som blir knallfine. Det er veldig mange som kan ta helt greie og ordinære bilder, men et fåtall kan ta de unike gullkornene.

 

Jeg kjørte Kenneth til Hønefoss en ettermiddag for han skulle hente bil, da ble Pink med for bare hun får være med hun, så er hun fornøyd.

Vi satt nå der å skravla vi og jeg slapp han av. På vei hjem så dukket plutselig Pink opp i speilen. Hun kunne jo lært seg til å gi fra seg et bitte lite boff når noen går ut av bilen og lukker døra. Jeg ringte Kenneth og sa jeg tok henne med hjem, så fikk han plukke henne opp når han skulle hjemover igjen.

Jeg hadde fotoapparatet i bilen, så da ble det en runde på jordet for noen bilder innen Kenneth kom hit.

Pink har vært i nærheten av meg så lenge, at hun skjønner fotograferingsprinsippet, for å si det sånn.

Å få til skarpe bilder av svart hund i aktivitet, i lav kveldssol er ikke så enkelt. Men jeg synes ikke disse bildene ble så aller verst.

Bilder med liv er mye finere å se på enn oppstilte bilder. Men det krever mer av fotografen.

Sitt og bli, også er det den pangstarten når jeg roper på henne.

Da er det bare å sitte klar med kamera og knipse ivei.

Sikkert mye å snuse på når graset var slått. Regner med at det var både mus og annet som hadde pilet rundt der iløpet av dagen.

Siden det er sankthans, så må man jo plukke blomster som man skal putte under puta når man skal sove. 7 forskjellige slag må man visstnok ha.

Pink protesterer ikke på litt poseringer, selv om jeg ser på hele henne at dette er det liten vits med. Hun kunne tenke seg å løpe isteden.

Her er det blomster for enhver smak.

Nede på jordet traff vi på Oliver, han brydde seg ikke om Pink og hun snuset bare litt før hun gikk videre.

Det var ikke to steg med løping engang før han la seg for å se hvor vi skulle.

Pink ble plukket opp. Jeg og Hailey satte oss på verandaen for å nyte solnedgangen. Det har det ikke blitt mye av hittil i sommer.

Jeg gikk inn for å på do en tur, da fikk jeg se at Vatga og Oliver leika. Oliver hadde vel egentlig tenkt å sove i hundesenga, men det hadde ikke Varga noe som helst planer om.

Det skulle holdes fast og det skulle gnages bak ørene. Oliver kan være veldig tålmodig innimellom.

På ett punkt så blir det nok for han også, da tar han igjen.

Nok er nok tenkte nok Varga før hun gikk

Lurven virket mest oppgitt til freden hadde senket seg igjen...