På jakt etter istapper

 

Nå som det har vært kaldt en stund så var det på tide å sjekke ut en bekk oppe i skauen, der det ofte er flotte is formasjoner på vinteren. Det er ikke lenge etter en kommer fra jobb før det blir mørkt, så det er bare å nyte de dagene man kan. Jeg lempet ut kattene, så de fikk litt frisk luft, mens vi andre var en liten runde i skauen.

Det kalde været har gjort det meste dekket av rimfrost. Et skikkelig vinterlandskap er det alle steder rundt her nå. Håper ikke varmegradene som er meldt kommer helt hit.

Det blir liksom litt vinterstemning med rim, mens det fremdeles er fullt framkommelig alle steder. Jeg har planer med Åse. En siste innsjekk på fjelltoppjakten før snøen kommer.

De er det bare å knipse i vei og nyte at vinteren nærmer seg. Jeg liker årstids forandringene.

Varga stortrives på tur når hun får løpe løs. Hun tar seg lengre runder når vi er på kjente trakter, enn der vi aldri har vært på tur før.

Jeg hadde med meg fotoapparat for å kunne ta bra bilder av istappene i bekken, uten å måtte stå midt i bekken og kanskje bli drit våt.

Hailey danner litt baktropp med meg. Den store farta er ikke der lenger.

Det er litt frostroser i grøftekanten. Der renner det vann under isen ennå.

Hadde jeg hatt med meg en liten julenisse, så hadde det blitt skikkelig julestemning.

Jentene har knapt tid til noe poseringer, men noen bilder ble det da.

Hailey har bedre tid og kunne så lenge på samme stedet. Hun har blitt en gammel dame, som sjelden jubler for å kjøre bil for å ta en lang tur et sted. Men går vi hjemme fra så er det god fart på henne.

Vi kom bort til bekken, men det var ikke de helt store is formasjonene der ennå. Det er litt rart, for det har vært kaldt og det er mye vann egentlig.

 Men noen bilder ble det da, 

Små detaljer som er et helt bilde i seg selv.

Vannet fosser under isen,

Det er mest klumper nå, ikke de små tynne kunstverkene som pleier å være der.

Det ser nesten ut som iskrem

Hailey sitter pent på kanten og venter på at jeg skal bli ferdig med å fotografere.

Godt det er noen tørre steiner både jeg og Hailey kan tråkke på for å passere. Er det mer vann så blir de glatte av vannet som fryser til.

Det er veldig koselig å kunne høre klukkingen av vannet når det passerer mellom steinene.

Så er det full fart for å komme ned på jordet igjen.

Da er oppladingen klar for fjelltoppjakt med Åse dagen etter.

Nyt resten av helga! Det skal jeg!

 

Vinteren nærmer seg

 

Når det begynner å se slik ut på kveldene, da vet man at vinteren nærmer seg. Jeg liker vinteren jeg, med snø så man kan gå på ski, noen få kuldegrader så det holder seg. Det er alltids noe å finne på inne når det har blitt mørkt ute. Men med hunder så blir det noen turer i mørket også, noen måneder framover nå

At der er kaldere merker jeg på kattene. Daisy er knapt utenfor døra fra november til april. Kattene er glade i saueskinn, så med fyr i ovnen og saueskinn å ligge på. Ja da er det kanskje ikke så rart at de synes det er kaldt utenfor døra. Til tross for at det ikke er kaldere enn en 6-7 kuldegrader.

Dronninga på haugen følger med på Varga. Varga er snart to år, så nå går det stadig bedre. Det er ikke fult så mye kattejakting inne lenger. Hun er sikkert ganske lei av å få kjeft for aiering inne. 

Favorittplassen til Daisy er kjøkkenstolen ved siden av varmovnen. Men hun er litt selskapssyk innomellom, da kommer hun luskende ut i stua for å få litt kos. 

Oliver drømmer seg bort og sjekker utsikten. Han er vel den av kattene som er mest ute gjennom vinteren. Han har sine runder i nabolaget og blir gjerne med pappa inn om de treffes ute. 

Lurven er den som krever mest oppmerksomhet. Han kunne ligget på fanget og fått kos hele døgnet. Han er den en må dytte bort om man skal spise, hente noe eller om man må på do. På do følger han gjerne etter og skulle helst sittet på fanget der også.

Musene lever nok herrens glade dager nå om høsten. De er ikke så iherdige jegere da.

Vurderte å sende Oliver opp på loftet et par timer, for der er det mus har jeg hørt et par dager nå. De løper over kjøkkentaket og smågnager litt. Jeg må i allefall opp på loftet i løpet av vinteren. Der er det trolig et gedigent vepsereir har jeg misstanke om. Det var mye veps på verandaen i sommer og jeg tok livet av to jordvepsreir. Før frosten kom var det mengder med slike gigaveps som noen kaller geiterams eller monster veps. De har jeg veldig liten lyst til at skal etablere seg der.

Jeg vannet blomster her en kveld og da fikk jeg se at novemberkaktusen hadde satt en mengde blomster. Dette er en liten utgave, men den store jeg har i stua har ikke satt en eneste knopp. Men den blomstret noe i mars.

Kaktuser er nydelige når de blomstrer. Denne her har ikke blomstret på mange år, så kanskje det er en skuddårskaktus isteden for november kaktus?

Nyt høstkvelden

* *

Jeg tømte minnebrikka på det ene kamera i går. Da hadde mikkel rev tatt seg god tid.

Alenetid

Det er ikke til å komme fra at det er godt med litt alenetid innimellom. Siden sist så har jeg vel ikke gjort noe særlig, Ikke hatt overskudd til å gjøre noe særlig. I helga har det vært feiring av bursdagen til Sofie. Både Merethe, Marius og Patran har overnattet her i helga. 

Kattene har ikke hatt så rolig helg for Tassen er bitte litt gira på å få dem på utflukt. Oliver bryr seg ikke om han, men Tassen sitter nærmest å rister av begeistring når når han får øyekontakt med han, Lurven og Daisy spurter fra skjulested til skjulested for å spise mat eller komme seg ut på musejakt igjen. 

Siden Tassen bor slik til at han stort sett går i bånd, eller er heldig så får han gå i langline. Da er det bare å ta en tur oppover i havna og en runde opp mot Holleia før vi skulle i bursdag på lørdagen. Tassen pleier å ha aleinetrening i bur, men etter turen var de ganske slitne alle fire hundene. Så da ble de bare inne fritt sammen med kattene.

Sopper er det mange av nå, men alle ser skikkelig vasstrukne ut.

Siden det er så klinete oppe i havna der det går traktorvei, så ble det litt klatring over gjerdet og kryping under for hundenes del. Tassen storkoser seg på tur med jentene.

Tassen vil gjerne at vi er samlet, så han snur seg for å se om vi kommer etter til tider. Vi vaset etter så hundene kunne sjekke skauens lukter. Tassen har blitt ganske begeistret for vann, så han løper i bekker så vannet skvetter.

Bella er også litt sånn fram og tilbake, der går det også så vannet skvetter til alle kanter.

Hailey er i god form i høst og har ikke vært nevneverdig stiv etter langturer i ujevnt terreng.

Er man på tur på Holleia så veit man at det blir bratt oppover. når man går hjemmefra. Både Patran og Marius var også med på turen, men det skulle ikke være så lang tur i og med at Tassen ikke er så gammel.

Men litt variert terreng har han godt av.

Problemet er at han ikke liker å være sist, så det var full innsats etter jentene.

Det var ikke like tydelig sti hele veien, men når man er veldig kjent i området så er det bare å gå i riktig retning for å komme hjem. Tassen var veldig fornuftig, for når Varga var opp og ned i bratte bakker, så holdt han seg i den retningen vi skulle uten å svinse for mye.

Marius plystrer og Tassen kommer.

Knuskkjuke er det mange av på halvråtne bjørkestammer.

Farten ble lavere og sjekkingen bredere når vi kom ned i havna igjen.

Gjengen stilte opp på et gruppebilde, de er riktig så flinke til å sitte rolig og Tassen oppfører seg som han aldri har gjort noe annet i hele sitt korte liv,

Det er vel egentlig Varga som er lettest i rumpa på slike seanser.

Ingen som går tørste på skauturer denne helga

Det er ikke bare Tassen som er utslått søndag kveld etter ei slik helg. Gjengen her ligger og snorker i hver sin krok de også. Til og med kattene ser ut til å ta livet med ro.

Men de er ikke noen latsabber når vi kommer ned på gårdsplassen igjen.

Da skulle en tro at de ikke hadde vært på en times tur i skauen allerede.

Det er tydelig at disse storkoser seg i hverandres selskap.

Det ble en rolig kveld da vi kom hjem fra bursdagsfeiringen. Litt middag utpå kvelden og julefilm på tv'n.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg