Hønefoss i høstsol

Hr Yr ymtet frampå om at dette var siste helga med solskinn så lenge han hadde oversikt framover. Ikke nok med at det ikke var sol i sikte, det skulle til og med komme regn. Ikke bare litt regn heller, men i bøtter og spann. Så da var det bare å nyte ei helt utrolig flott varm og solfylt helg. 

Jeg hadde håpet at det hadde blitt litt høstfarger der, men det har jo ikke vært kaldt, så det var ikke mange buskene som hadde skiftet farge ennå. Håper på litt sol når regnværet er over så kanskje jeg kan få til noen bra bilder.

Stemningsbilder kommer løpende så det var bare å knipse løs.

Man har ikke så mange sjanser på høstfarger, det kan være endringer fra en dag til en annen.

Vi parkerte på stadion, der er det alltid plass så sant det ikke er fotballkamp og det er gratis.

Det er en del koselige hager nede ved stadion.

Stien går gjennom Søndrepark. Der var det heller ikke noen høstfarger ennå. Fontena i parken var heller ikke skrudd av ennå.

Her holder høstfargene seg kort, for de er så iherdig med å blåse bort løvet. Da blir liksom mye av stemninga borte.

Minnesmerke

Rosebedet her varer helt til det blir kuldegrader. Disse har jeg tatt bilde av tidligere med froststjerner på.

Disse holder også langt utover.

Jeg endte opp med å gå samme runden som jeg stort sett ender opp med hver gang jeg er i byen.

Det er leid inn noen økologiske geiter på Petersøya for å gnage ned kratt og småbusker, slik at denne halvøya ikke skal gro helt igjen.

Vi fortsatte mot Riddergården for der husket jeg at det var pæretre i fjor høst. 

Riddergården

Eplene begynner å bli modne

Noen hadde tatt en prøvesmak

Jeg fant pæretreet, men der var det ikke mye frukt i år.

Bare så synd at de skal ødelegge et så fint sted med moderne søppelbøtter.

Det er rart, jeg har aldri møtt noen når jeg stikker innom her.

Litt posering på trappa

Men eføyen er bankers når det gjelder høstfarger

Byens store diskusjonsbygg, om det blir høyhus eller ei. Jeg synes høyhus hadde blitt stilig jeg da.

Ei lita stønn til nå så blir hele veggen rød.

Oppgangssaga i høstfarger

Liten vannstand ved jernbanebrua

Her har det blitt privat område, så jeg sneik meg gjennom gjerdet for å få noen bilder.

Det er egentlig mang flotte bygg i Hønefoss

Man skal heller ikke kimse av alle statuene som er spredt rundt i byen. Mange fine.

3. Hur spenderar du denna lördag?

Bella trengte en sosialiseringstur og jeg trengte litt bilder, så da ble det bytur på oss i dag. I morgen skal det bøtte ned med regn, så da skla jeg kose meg inne. På kvelden ble det husvask. For det trengs. Med regnvær og langhåret hunder blir det bitte litt grus inne på golvet for å si det pent.  Jeg parkerte på Kuben til en forandring, for det er lenge siden Bella hadde kjørt heis.

Tok en runde opp og ned med heisen før vi tok en runde i byen. Det var spådd småregn, men det holdt seg unna når vi gikk runden vår.

Det var ikke så mange folka som var ute å traska, så for en gangs skyld var det ingen som stoppet for å hilse på Bella. Det var litt uvant.

Vente på grønn mann i kryss før vi vabber over veien.

Jeg hadde tenkt å ta endel fine bilder i Søndre park med masse løv og høatfarger, men der var vi litt tidlig ute gitt. Dem hadde nesten ikke kommet gitt. Da var det bare å ta en runde og prøve å tenke etter hvor det er endel store trær.

Stemningsfylt i parken uten for mye høstfarger da, men endel blader som hadde falt av.

Litt posering ble det.

Det var litt mange unger rundt til at jeg turet å ta av henne båndet. Regnet med at hun kunne bli litt fristet av løpingen, men det gikk helt greit. Flinke Bella det.

Vi fulgte stien langs elva etterpå, men stien mellom parken og Petersøya var ikke helt opptråkket i det siste. Når jeg så si kom ned på gangveien så er jeg ikke helt sikker på om jeg snublet eller sklei. Jeg havnet på alle fire nesten oppå Bella, så hoppet til siden og jeg ble skikkelig klinete på begge knærne. Hadde jeg vært litt mer nøye på meg selv så hadde jeg sikkert gått rett til bilen og dratt hjem.

Men jeg fortsatte jeg. Planen var jo ikke å sjekke opp noen, og tåler de ikke litt skitt på knærne så er de heller ikke noen type for meg.

Riddergården er en av Hønefoss eldste gårder. Synd den forfaller. Det som overrasket meg i dag var at den store buska var et pære tre! Det lå et teppe av pærer under og det oppdaget jeg ikke før jeg tråkket på dem og de ble skvisa og det virkelig dunsta pærer! Så tittet jeg ned og der lå dem forholdsvis små og blaute.

Her var det litt mer løv, men jeg tror vi skal ta en tur tilbake om ei ukes tid. Da er det nok hauger der om det ikke er noen som har leika vaktmester.

Overaskende mye gule lau og veldig få røde. 

Riddergården (eller Hønengata 1) er en komplett løkkegård fra 1700-tallet. Den gamle bondegården ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begnaelva møtes, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss. 

Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen (som består av en rekke enkeltstående bygninger) ligger rundt et naturlig gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på Nordsiden i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved Nordre torv. 

Stedet er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756–1798), men det var trolig faren hans som først bosatte seg der. På en av dørene (på en dørbanker) står det nemlig «Riddergaarden bygget anno domini 1732», så det er knyttet noe usikkerhet til når våningshuset ble oppført. Flere mener at den opprinnelige delen ble bygget på begynnelsen av 1730-tallet.

Hønefoss har mange halvgamle hus som er prøvd å blitt pusset opp. I allefall malt litt på.

Det er mange grønne trær over hele Hønefoss. Etter det jeg har lest i lokalavisa så er det snart slutt på full vannføring i fossen. Nå er nemlig vedlikeholdet over snart og da skal kraftverket begynne å tjene penger igjen. Da blir det ikke vann å se på.

Så satte vi kursen mot parkeringshuset igjen, så da ble det en runde opp og ned i heisen igjen.

Merkelig nok var det ikke noen som snudde i døra da vi sto der, og siden vi kjørte noen ganger opp og ned ble det litt selskap av forskjellige. 

Det endte opp med at hun ble stående å se mot døra når den gikk igjen for å sjekke hvem som åpendarte seg når den åpnet seg opp igjen.

Så var det på tide å finne bilen og kjøre hjem. 

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.