Årets siste dager

 Det blir en fredelig avslutning på året som har gått, med ettertanke på alt som har vært. I kveld kommer årskavalkaden på alt vi har vært med på i 2025. Det er ikke reint lite, og jeg har vel en mistanke om at det ikke blir mindre i året som kommer.

Jeg humper da enda rundt, har vært hos lege for å få meg rekvisisjon til MR på disse knærne. Men siden jeg hverken var toppidrettsutøver eller ung så hadde det ingen hensikt. Det var helt sikkert menisken. Dyktige de derre nye turnuslegene gitt. Treger ikke MR for å få vite hva som feiler en. Jeg trengte kun fysioterapeut så jeg fikk litt muskler!  Hun hadde nok tenkt seg om etter at jeg gikk, for utpå ettermiddagen så kom det bekreftelse på MR time 12. januar.

Det ble en stopp på brua når jeg dro til Sokna for å ta en liten tur med hundene i solskinnet på mandag.

Jeg parkerte ved saga for der regnet jeg med at det var sol innover furumoen ved ferista. Det jobbet de for fult med tømmerbilene. Men når vi kom litt lenger inn på moen så hørte vi ikke noe til dem.

Bella satte stor pris på å kunne løpe løs i solskinnet. I skyggen var det betraktelig mye kaldere.

Det ble noen bra bilder, for jeg hadde med meg fotoapparatet. Noe må man jo finne på når man holder tusletempo. Det er uvant det,

Om snødybden holder seg her kan det bli flere turer her. Sjelden man møter noen andre på disse trakter. På mandag så vi så vidt ryggen på en som gikk lenger inn på moen.

Hailey hadde ikke mye lyst til å hoppe inn i bilen, men når hun først er der så setter hun pris på turer i ukjent terreng hun også. Vi gikk en annen runde her enn det vi pleier å gå her. Vi holdt oss nemlig stort sett i sola.

Vi holdt oss stort sett unna de stiene de fleste går, for der var det is. Og is har jeg ingen planer om å skli mer på i vinter. Den nydelige skøytesisen som det er på vannene rundt nå, men skøyter er kanskje ikke det beste å tre på beina disse dager?

Det tok en stund før rimet smeltet, selv om sola skinte.

Høyt gjerde rundt halve saga.

Vi fulgte gjerdet enda litt lenger for å holde oss i sola

Da gikk gjerdet brått over til vanlig sauegjerde, og en kunne ta bilder uten å ha gjerde imellom

Litt stilig når rimet fordamper i solskinnet.

Se opp for tog

Veien til Hovland var isete og terrenget ellers stupte ned en bratt bakke, så det var bare å endre kursen litt for å finne en runde tilbake til bilen,

Så lenge sola skinner er det ikke is.

2024 sluttet med 22 topper i fjelltoppjakten, 2025 sluttet med 88 topper, så da er vel målet for 2026 enten 111 topper eller 222 topper som slutt resultat. 

2025 hadde 2 overnattinger ute, en i hengekøye og en i telt, Så hadde jeg vel ei overnatting i hytte, og resten av ferien ble det hotell. Mål for 2026 er mange flere overnattinger ute i telt eller hengekøye.

Jeg har ladet opp drona, for i 2026 skal den brukes mer også. Jeg får vel flytte litt på viltkameraene mine, for der har det ikke vært mange dyra som har tuslet forbi siste månedene.

Jeg har mange nye turmål på blokka, så det dukker nok opp noen turer du kan være med på i etterkant til neste år også.

Takk for alle kommentarer du har lagt igjen i løpet av året som har gått. Det er hyggelig med litt tilbakemeldinger, Om du har turforslag så er det bare å sende ei melding, Kanskje jeg blir med deg til ukjent turmål.

Sees til neste år!

Kaståsen

 Jeg fortsetter i samme gata som tidligere. Tur i nærmiljøet på et ukjent sted. Så etter jobb hentet jeg hundene og dro til Halvassbrua. Stoppet der på impuls og tok veien mot Kolleputt. Inn til Kolleputt har jeg nemlig gått tidligere.

Hva som er nærområdet kan variere litt. Noen vil si at nærområdet er i gangavstand, andre strekker seg til an liten kjøretur.

Med grusvei og skau er det begrenset for hvor mye interessant det er å ta bilder av om en ikke går for detaljnivå.

Det hadde nok ikke blåst veldig på disse kanter, mye knall gule blader å se.

Høstens farger lyste mot meg.

Selv de minste detaljer ser kjempestore ut ved rett vinkel.

Veien går parallelt med elva. Dette er den samme elva som renner forbi hos meg. Dette er så si starten på Sogna.

Langs elva her er det mange spor etter at det gikk tømmerfløting i elva i gamle dager.

Det var akkurat litt for mye vann i elva til at vi kunne komme over til muren. Rettere sagt jeg hadde problemer med å komme oss over, hundene var over mange ganger.

Bella kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke kom etter. Jeg pleier jo alltid å komme etter.

Jeg fant ut at jeg skulle ta en tur tilbake hit til sommeren når det er lite vann. Her er det mange flaberg en kan gå på i elvekanten. Nå er de bare skikkelig sleipe og glatte de få som ikke er dekket av vann.

Man trenger ikke gå langt for å ha en flott tur. Bare det ikke regner så blir det en bra tur.

Kanskje jeg skulle ta en tur hit til sommeren for å bade.

Det er en liten kanal som går parallelt med elva et lite stykke.

Vi fortsatte langs elva et stykke. Traske på vei kunne vi fortsette med etterpå.

Små fosser er yndede fotomotiver

Bella drakk mye vann og vasket beina ved enhver anledning.

Etter en stund gikk vi opp på veien igjen.

Siden det bare hadde blitt tisseturer på hundene den helga, så satte de ekstra pris på å få løpe som de ville på mandagen.

Denne veden her varmer nok ikke særlig om de i det hele tatt får kappet den opp til kubber, og får den i hus.

Vi tok en aldri så liten avstikker ned til Krokstad hytta

Krokstad var en veldig trivelig plass med god utsikt ned til Sogna.

Må være kos å sitte på trappa for å nyte solnedgangen eller oppgangen. 

Vi tok en snarvei over til veien 

Det var ikke bare hogget her, stormen hadde lagt noen store trær i bakken i tillegg.

Det er ikke pent når de lager slike flater

Jeg tok av fra veien inn til Kolleputt, og satte kursen oppover lia til Kaståsen. Måt man krabber oppover så får man også litt utsikt.

Det var flere bekker som kom ned langs veien der.

Det var utsikt andre veien også, mot Sokna.

Det er litt rart at Hailey er borte, men nå er det ikke mange dagene til hun er tilbake i flokken. Merethe og Marius kommer på fredag så da blir det litt spennende å se hvordan Tassen fungerer her noen dager når han har hatt selskap hjemme i et par uker.

Når det er sånn fram og tilbake tur, så blir det lite bilder på tilbaketuren.

Så hadde vi nådd  snuplassen oppe i Kaståsen. Der sto bjørkene tunge av gule blader.

Sånne turer etter jobb så må man passe på så man rekker tilbake til bilen før det blir mørkt.

Ingen hjortelusfluer eller flått, vi fant bilen og kom hjem før det var mørkt. Da er det bare å nyte resten av kvelden.