Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Elva går over sine bredder

 

Dette er ikke første gangen jeg er ved Hensfossen. Sist gang var jeg ved Hensfossen til slutt, da startet jeg på Begnamoen og gikk grusveien langs Begnavassdraget og alle kraftstasjonene som ligger langs elva oppover.

Hensfossen går gjennom et flott område om det er mye vann i elva eller lite. Jernbanen går over fossen og det ligger ei gammel mølle der. 

Det er ikke få liter som renner her.

Bak jernbanebrua er det en mur som vannet velter over.

Sist jeg var der gikk jeg over jernbanebrua, da dette er en nedlagt jernbane. Tar du en titt på det innlegget så får du se bilder av alle fossene langs denne veistumpen som er avsperret med bom i begge ender. Har du ikke vært der, så er det grei adkomst dit iforhold til mange andre steder jeg har vært.

Flommen Hans tok mye av skråningen mot veien, så det ble laget en provisorisk vei slik at det skulle bli plass til arbeiderne. Elveskråningen skulle sikres slik at elva ikke kunne grave ut noe masse, slik at veien fremdeles kunne være sikker å kjøre på.

Jeg parkerte på rasteplassen og gikk ned mot elva ut på den steinfyllingen som er laget som buffer mot Europaveien.

Svinefoss ser ikke så stor ut fra denne vinklen. Jeg har vært helt nede ved fossekanten noen ganger tidligere. Den ene gangen var det våren og ikke all verdens med vann i fossen.

Øyene midt i elva står under vann og bare trærne stikker opp.  Det var nok mange som ikke visste om denne fossen før alle buskene ble hogget og veiarbeidene var ferdige.

En dag i mai

 

En dag etter jobb som man har planer om å rekke mye før varslet regn i kveldinga. Jeg rakk det meste jeg hadde tenkt før det ble både regn, lyn og torden.

Jeg startetopp med plenklipping, for det trengtes mest og var mest avhengig av oppholdsvær. Det er veldig lite ting som egner seg i regnvær. Det må være paraplytesting...

Når jeg var ferdig med plenklippen var både jeg og hundene varme av den lumre lufta. Da ble det årets første badetur i elva på jentene. Vargas aller første tur dit. 

Langs elva er det ei smal stripe med skau. Det er ganske mange turister som parkerer ved brua og går på stien langs elva til toppen av fossen.

Det så ut til at det blir flere turer ned i elva med jentene om sommerværet holder seg varmt.

Bella trives veldig godt i elva. Nå begynner det å bli passelig vannstand, så når sola kommer går det ann å sole seg på flaberga igjen.

Ingen stup uti vannet, men litt forsiktig vassing ut.

Vannskål i passelig høyde.

Langs elva er det en mus etter at det var brøtning. Muren er litt lekk, så det er en bekk på baksiden av vann som kommer gjennom.

Etter hvert så ble hun ganske aktiv ogdet gikk så vannspruten sto.

Ganske idyllisk når vannliljene kommer om en måneds tid.

 Hailey storkoser seg når hun fårbade. Tror hun kunne badet hele tiden,

Varga har blitt en utrolig flott jente

Varga blir nok som Hailey utoversommeren.

Vi fortsatte opp på toppen av fossen for å se om det fremdeles blomstret liljekonvall der.

Varga kikker etter noen  små fisk som vaket. Det er endel fluer og andre insekter, så det er ikke stor sannsynlighet for at fisken er sulten om dagen.

De andre var ikke vesentlig interessert i fiskene som vaket. Men de jumpet ikke uti for å svømme heller.

Jeg fant en nydelig bukett med liljekonvall.

På vei hjem var vi godt fornøyd både jeg og hundene. Varm dag og verandalivet kunne fortsette.

Klematrisen min har begynt å blomstre

Dessverre strekker den seg opp i treet isteden for langs hundegården som jeg hadde tenkt når jeg plantet den.

Peoner og spireane som blomstrer med nyslått plen. Kan en hage bli bedre? I slutten av mai så ble det en runde rundt hengebrua igjen. Pollenet har gitt seg og temperaturene er levelige igjen. Jeg har funnet fram Garminklokka igjen, så får vi se ann temperaturen utover sommeren.

Hakk i hel har alltid tid til litt skøyerstreker. Det nærmer seg raskt første ferieuka mi og jeg har noen turplaner.

Nyt helga!