Kom mai du skjønne milde

 

Nå har det blitt mai og det blomstrer mange steder, til og med hos meg har dette kirsebærpyntetreet slått til med blomster i år. Flott det etter ikke en eneste blomst i fjor. Når april takker for seg i solnedgang, så kan en vel ikke annet enn å nyte fornemmelsen av sommer.

Jeg nyter varmen som våren bringer med seg. At det er så mildt at en kan sove ute i hengekøye. At man ikke behøver jakke om man tar en tur ut. 

Det dukker opp nye blomster hver dag og kveldene er blitt lyse og lange. Ikke fult så varme når sola går ned, men absolutt verdt å sitte litt ute.

En kan ta med fotoapparatet ut og det er alltid ette eller annet å ta bilder av. Nye minner å ta med seg.

Humlene titter fram fra vinterdvalen, du hører de kommer summende i lav høyde for å sette seg på de første blomstene.

Det trenger ikke være mange, bare noen få er nok

Ennå er det knopper, så blomstringen holder en god stund til.

Hva liker du best med mai måned?

Disse to skjærene som jeg har nevnt tidligere holder fremdeles til rundt huset, De burde vel egentlig være litt opptatt med å bygge rede nå om de skal bli ferdige før sommeren kommer.

Etter jobb på fredag klippet jeg plenen for første gang. Samtidig tok jeg en runde for å sjekke om alt spiret og gror. Stikkelsbær, solbær og ripsen har knall grønne blader alle sammen.

Solbæra blomstrer som bare det allerede.

Rabarbraen har kommet med store blader allerede.

Jeg kjøpte to slike trær, men det er bare det ene som ser ut som det skal. Det andre tok helt av i fjor sommer. Det skøyt greiner til alle kanter, så jeg kappet de av like raskt som de kom. Poenget med dette treet er at greinene skal vokse nedover, ikke til alle kanter.

Jeg må luke i bedet med pinselinjer og peoner. Der har det virkelig poppet opp med brennesle. Det er ikke så trivelig å ha rundt blomster.

Rosa spretter fra rota, kvistene er like tørre i vår som de var i fjor vår. Det virker ikke som denne rosa skal sette blader fra kvistene sine, men kun fra rota. Eller om den holder på å dø hver vinter og rota er det eneste som overlever. Hva slags rose det er aner jeg ikkem for denne har jeg spadd opp fra et gammelt forlatt hus.

I drivhuset har drueramken klart seg veldig bra. Den har fått vann et par ganger allerede.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Sommerfølelsen

 

Når det er sommer, ikke bare etter kalenderen, men sånn etter temperaturen også. Du vet sånne kvelder en kan nyte fra verandaen når sola sakte forsvinner bak åsen og bare gløden henger igjen på himmelen. Til tross for at juni er ei uke gammel, har det ikke akkurat vært flust med slike kvelder i år.

Når pinseliljene blomstrer, da vet man at sommeren har startet.

Du veit sånne dager hvor hundene bader selv. Egentlig er balja til å vanne i drivhuset, men den er stor nok til at Bella kan få avkjølt seg også. Man nekter ikke hunder å avkjøle seg på varme dager, da fyller man heller opp igjen med hageslangen når den begynner å minke.

De varme sommerdagene hvor insektene summer rundt deg i passelig avstand. Når marihøna er på jakt etter bladlus på hageblomstene dine.

Når løytnatnshjertet blomstrer i flere farger. Løytnantshjerte er en gammel staude, og navnet stammer kanskje fra datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Historiene er ulike, men det oppsto i alle fall en historie om hva som skjulte seg i hjertet til løytnanten. Denne vakre stauden kom til Norge på 1800-tallet og fikk det spennende navnet løytnantshjerte. Det hører selvfølgelig en historie til et slikt fantasifullt navn. Kanskje var det fantasien til datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Det oppsto i allefall en historie om hva som skjulte seg i hjertet. Om man trekker de to ytterste kronbladene forsiktig tilside kommer en pike tilsyne. Hun er kledd i hvitt undertøy og hvite benklær.Tar man deretter de indre kronbladene bort ser man en champagneflaske... 

I et løytnantshjerte er det derfor plass til først en pike og deretter en flaske champagne. Eller sagt litt mindre beskjedent så rommer nok løytnantshjertene både piker og champagne. Løytnanthjerte er en så sjarmerende og hjertebestrødd blomst at det knytter seg historier til blomsten i flere land. I England er stauden kjent under forskjellige navn. Det ene er "Lady in a Bath". Nå kan man kanskje lure på hvor damen i badekaret er, men det er lett å se.Snu en blomst på hodet og dra de ytterste kronbladene ut til siden... Planten blir også kalt "Bleeding Heart". Legenden som forklarer dette navnet kommer fra Japan. Historien handler om en ung mann som forsøker å vinne kjærligheten til en ung pike. Den unge beileren gir henne først et par kaniner. (Det er de ytterste to kronbladene på blomsten.) Deretter får piken et par tøfler. (De neste kronbladene.) Og tilslutt får hun et par øreringer. (De siste to kronbladene.) Dessverre fortsetter piken å avvise den forelskede unge mannen. Knust av sorg stikker mannen sverdet rett gjennom hjertet sitt. (Den midterste delen av blomsten.) Og derav kommer navnet "Bleeding Heart"

Når biene samler beina så fulle at de knapt klarer å lette fra blomsten for å fly hjem.

Når den returnerer så raskt de små vingene kan fly den tilbake, slik at den kan få samlet mer.

En veit en har bra insektsblomster når humla, bia og vepsen konkurrerer om den samme blomsten.

Det er sommer når peonene har knopper som åpner seg fra en dag til den andre.

Når den ene etter den andre slår ut i full blomst.

Har en hage så har man alltid nye ting å ta bilde av. Hagen er i konstant endring fra snøen går til den kommer igjen. Du kan ta bilde av den samme planten hver dag, og det blir ikke to like bilder.

Når det er så varmt i været at man drøyer til den nesten er kveld med å gå en tur med hundene.

Du vet det er sommer når gråtrosten fotfølger deg, da du klipper plenen, for å finne mark til ungene sine.

Kanskje det dirrer i bakken når en slår plenen, ettersom de er så nærgående. De finnes ikke redde når de er på jakt etter mark. Men er du i nærheten uten plenklipper da flyr dem om du nærmer deg.

Begge har fulle nebb, men skulle sikkert hatt en mark eller to til hver seg så det ut til.

Når sommernatta langt om lenge senker seg såvidt, bare bitte litt så hagenissen får tent sine lykter. Når det blir akkurat litt for mørkt til å sitte ute å lese på verandaen. Når man bare kan sitte å nyte sommerens lukter og lyder. Sommernatta er aldri stille.

Når man kan tillate seg å bare være tankefull og nyte. Det er godt når ungene har flyttet ut og klarer seg selv. Når de er hjemme på besøk bare for å ha det hyggelig og kanskje spise middag. 

Hva gir deg den gode sommerfølelsen?

"Att se bortom vintern"

Jeg var litt usikker på hva som egentlig ligger i denne overskrifta, men jeg velger å tolke det som det aller første tegn på vår. Når en liksom tror det er vår, men vinteren har ikke sluppet taket riktig ennå. Norsk og svensk er egentlig ganske likt, men av like vel veldig forskjellig.

De første vårtegnene hos meg er at hestehoven stikker fram fra grøftekanten. Yndige små gule nøster som trosser både kuldegrader og om det skulle komme litt snø når andre ikke forventer det. Tygge stilker som strekker seg lengre og lengre mot himmelen etter hvert som dagene blir varmere.

De kommer tett i tett etter hvert og danner store gule tepper i veikantene og andre steder der jorda begynner å bli varmere av vårsola. Jeg bor på skyggesiden, eller måsasia som vi sier herover. Der sola er borte om vinteren og kommer sakte krypende litt og litt oppover dalsiden ettersom våren kommer mer og mer. Ikke bare på kalenderen liksom.

De lukter ikke så godt, men det er liksom litt tradisjon å plukke med seg de første hestehovene en finner. Sette de i et eggeglass på kjøkkenbordet, for å få skikkelig vårstemning når man sitter for å spise frokost. Jeg har ikke noen av de tidlige vårblomstene i min hage. 

Jeg har ikke krokus og snøklokker og hva de nå heter alle sammen som sloss med snøen for å spre glede i beddene rundt husveggen. 

Etter hvert kommer det til en overgang, når blåveisen også vil ha litt oppmerksomhet. 

Jeg har ikke blåveis akkurat rundt mine vegger, men et lite stykke opp i skauen der jeg bor er det en lang skråning som er helt dekket av blå blomster. De lager et helt teppe mellom trærne. For noen år siden hogg de en stor flate der, men det ser ut til at det ikke har blitt noe særlig påvirkning på blomstringen av blåveis.

Enkelte eksemplarer kan være nærmere lilla enn blå i farge. Noen kan til og med være nesten helt hvite i kronbladene. Jeg har hørt at de får farge etter hvilke næringsstoffer det finnes i jorden der de vokser, hvor sant dette er er jeg ikke så sikker på. For en kan finne flere typer side om side.

Det er liten vits i å plukke med seg disse inn. De blir avblomstret i løpet av få dager. Så jeg lar de stå ute i naturen slik at en kan glede seg over dem i flere uker.

Det er tydelig at det er mange blåveiser i området rundt her jeg bor, for det er til og med laget en sang om en liten pike som går å rusler med blåveis i sine hender.

Blåveispiken 

Jeg går og rusler på Ringerike,

 på stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike,

 en lubben unge på fem, seks år. 

Hun bærer blåveis i sine hender,

 den første hilsen fra vårens muld,

 hun møter meg som en venn hun kjenner

 og står og smiler så tillitsfull. 

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

 for hun har plukket dem nettopp nå.

 Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem 

si´r hennes øyne, de store blå. 

Så rik en gave har ingen gitt meg

 som denne dunbløte barnehånd,

 Hun får no´n øre så hun kan kjøpe

 litt sjokkolade og dropps og sånn.

 Hun løper fra meg med takk i blikket,

 hun danser lykkelig på vårens vei,

 hun løper fra meg men aner ikke

 at det var hun som var god mot meg. 

Melodi: Kurt Foss/Reidar Bø Tekst: Arne Paasche Aasen

Hvitveisen kommer samtidig med blåveisen omtrent, den har mer blader og holder heller ikke lenge inne om man plukker dem.

De danner grønne tepper i skogen som bølger seg fram mellom trærne. Når blåveisen holder seg mye til barskog, så er hvitveisen oftere å finne i bladskog.

Hvitveisen kan en lage blomsterkrans av da de har forholdsvis lange medgjørlige stilker. 

Blomster er et yndig objekt når man liker å ta bilder. De endrer seg fra dag til dag og en kan få fram forskjellige stemninger bare ved å endre lysforholdene og avstand man tar bilde på.

Men det er ikke bare på bakken det blomstrer på våren, det blomster i trærne også. Gåsungene kan man plukke inn fra et tre som heter selje. Om man ikke putter de i vann så holder de evig. Putter man kvisten i vann så kommer pollenet fram etter kort tid. Dette treet har mye sevje i barken på våren, så en kan også lage fløyte av denne kvisten. Det lønner seg å ha en litt tykk grein når man skal lage det, da er det enklere å få av barken uten at den sprekker. Kan du ikke lage seljefløyte, så kan du lære det ved å klikke her.

Til våren skal jeg besøke slottet i Oslo, der har de plantet hundrevis av krokus i slottsparken. Denne siden kan du følge på facebook. Den er ofte oppdatert med når ting starter og når det er som penest. I år holder de også Dronningparken åpen, denne pleier å være stengt om vinteren. De har mange flotte blomster i slottsparken sin gjennom hele sesongen. 

I 2018 var jeg der i mai, da hadde pinseliljene tatt over det bølgene teppet mellom de gamle trærne.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Hver uke er det et nytt tema.