Sommerfølelsen

 

Når det er sommer, ikke bare etter kalenderen, men sånn etter temperaturen også. Du vet sånne kvelder en kan nyte fra verandaen når sola sakte forsvinner bak åsen og bare gløden henger igjen på himmelen. Til tross for at juni er ei uke gammel, har det ikke akkurat vært flust med slike kvelder i år.

Når pinseliljene blomstrer, da vet man at sommeren har startet.

Du veit sånne dager hvor hundene bader selv. Egentlig er balja til å vanne i drivhuset, men den er stor nok til at Bella kan få avkjølt seg også. Man nekter ikke hunder å avkjøle seg på varme dager, da fyller man heller opp igjen med hageslangen når den begynner å minke.

De varme sommerdagene hvor insektene summer rundt deg i passelig avstand. Når marihøna er på jakt etter bladlus på hageblomstene dine.

Når løytnatnshjertet blomstrer i flere farger. Løytnantshjerte er en gammel staude, og navnet stammer kanskje fra datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Historiene er ulike, men det oppsto i alle fall en historie om hva som skjulte seg i hjertet til løytnanten. Denne vakre stauden kom til Norge på 1800-tallet og fikk det spennende navnet løytnantshjerte. Det hører selvfølgelig en historie til et slikt fantasifullt navn. Kanskje var det fantasien til datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Det oppsto i allefall en historie om hva som skjulte seg i hjertet. Om man trekker de to ytterste kronbladene forsiktig tilside kommer en pike tilsyne. Hun er kledd i hvitt undertøy og hvite benklær.Tar man deretter de indre kronbladene bort ser man en champagneflaske... 

I et løytnantshjerte er det derfor plass til først en pike og deretter en flaske champagne. Eller sagt litt mindre beskjedent så rommer nok løytnantshjertene både piker og champagne. Løytnanthjerte er en så sjarmerende og hjertebestrødd blomst at det knytter seg historier til blomsten i flere land. I England er stauden kjent under forskjellige navn. Det ene er "Lady in a Bath". Nå kan man kanskje lure på hvor damen i badekaret er, men det er lett å se.Snu en blomst på hodet og dra de ytterste kronbladene ut til siden... Planten blir også kalt "Bleeding Heart". Legenden som forklarer dette navnet kommer fra Japan. Historien handler om en ung mann som forsøker å vinne kjærligheten til en ung pike. Den unge beileren gir henne først et par kaniner. (Det er de ytterste to kronbladene på blomsten.) Deretter får piken et par tøfler. (De neste kronbladene.) Og tilslutt får hun et par øreringer. (De siste to kronbladene.) Dessverre fortsetter piken å avvise den forelskede unge mannen. Knust av sorg stikker mannen sverdet rett gjennom hjertet sitt. (Den midterste delen av blomsten.) Og derav kommer navnet "Bleeding Heart"

Når biene samler beina så fulle at de knapt klarer å lette fra blomsten for å fly hjem.

Når den returnerer så raskt de små vingene kan fly den tilbake, slik at den kan få samlet mer.

En veit en har bra insektsblomster når humla, bia og vepsen konkurrerer om den samme blomsten.

Det er sommer når peonene har knopper som åpner seg fra en dag til den andre.

Når den ene etter den andre slår ut i full blomst.

Har en hage så har man alltid nye ting å ta bilde av. Hagen er i konstant endring fra snøen går til den kommer igjen. Du kan ta bilde av den samme planten hver dag, og det blir ikke to like bilder.

Når det er så varmt i været at man drøyer til den nesten er kveld med å gå en tur med hundene.

Du vet det er sommer når gråtrosten fotfølger deg, da du klipper plenen, for å finne mark til ungene sine.

Kanskje det dirrer i bakken når en slår plenen, ettersom de er så nærgående. De finnes ikke redde når de er på jakt etter mark. Men er du i nærheten uten plenklipper da flyr dem om du nærmer deg.

Begge har fulle nebb, men skulle sikkert hatt en mark eller to til hver seg så det ut til.

Når sommernatta langt om lenge senker seg såvidt, bare bitte litt så hagenissen får tent sine lykter. Når det blir akkurat litt for mørkt til å sitte ute å lese på verandaen. Når man bare kan sitte å nyte sommerens lukter og lyder. Sommernatta er aldri stille.

Når man kan tillate seg å bare være tankefull og nyte. Det er godt når ungene har flyttet ut og klarer seg selv. Når de er hjemme på besøk bare for å ha det hyggelig og kanskje spise middag. 

Hva gir deg den gode sommerfølelsen?

"Att se bortom vintern"

Jeg var litt usikker på hva som egentlig ligger i denne overskrifta, men jeg velger å tolke det som det aller første tegn på vår. Når en liksom tror det er vår, men vinteren har ikke sluppet taket riktig ennå. Norsk og svensk er egentlig ganske likt, men av like vel veldig forskjellig.

De første vårtegnene hos meg er at hestehoven stikker fram fra grøftekanten. Yndige små gule nøster som trosser både kuldegrader og om det skulle komme litt snø når andre ikke forventer det. Tygge stilker som strekker seg lengre og lengre mot himmelen etter hvert som dagene blir varmere.

De kommer tett i tett etter hvert og danner store gule tepper i veikantene og andre steder der jorda begynner å bli varmere av vårsola. Jeg bor på skyggesiden, eller måsasia som vi sier herover. Der sola er borte om vinteren og kommer sakte krypende litt og litt oppover dalsiden ettersom våren kommer mer og mer. Ikke bare på kalenderen liksom.

De lukter ikke så godt, men det er liksom litt tradisjon å plukke med seg de første hestehovene en finner. Sette de i et eggeglass på kjøkkenbordet, for å få skikkelig vårstemning når man sitter for å spise frokost. Jeg har ikke noen av de tidlige vårblomstene i min hage. 

Jeg har ikke krokus og snøklokker og hva de nå heter alle sammen som sloss med snøen for å spre glede i beddene rundt husveggen. 

Etter hvert kommer det til en overgang, når blåveisen også vil ha litt oppmerksomhet. 

Jeg har ikke blåveis akkurat rundt mine vegger, men et lite stykke opp i skauen der jeg bor er det en lang skråning som er helt dekket av blå blomster. De lager et helt teppe mellom trærne. For noen år siden hogg de en stor flate der, men det ser ut til at det ikke har blitt noe særlig påvirkning på blomstringen av blåveis.

Enkelte eksemplarer kan være nærmere lilla enn blå i farge. Noen kan til og med være nesten helt hvite i kronbladene. Jeg har hørt at de får farge etter hvilke næringsstoffer det finnes i jorden der de vokser, hvor sant dette er er jeg ikke så sikker på. For en kan finne flere typer side om side.

Det er liten vits i å plukke med seg disse inn. De blir avblomstret i løpet av få dager. Så jeg lar de stå ute i naturen slik at en kan glede seg over dem i flere uker.

Det er tydelig at det er mange blåveiser i området rundt her jeg bor, for det er til og med laget en sang om en liten pike som går å rusler med blåveis i sine hender.

Blåveispiken 

Jeg går og rusler på Ringerike,

 på stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike,

 en lubben unge på fem, seks år. 

Hun bærer blåveis i sine hender,

 den første hilsen fra vårens muld,

 hun møter meg som en venn hun kjenner

 og står og smiler så tillitsfull. 

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

 for hun har plukket dem nettopp nå.

 Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem 

si´r hennes øyne, de store blå. 

Så rik en gave har ingen gitt meg

 som denne dunbløte barnehånd,

 Hun får no´n øre så hun kan kjøpe

 litt sjokkolade og dropps og sånn.

 Hun løper fra meg med takk i blikket,

 hun danser lykkelig på vårens vei,

 hun løper fra meg men aner ikke

 at det var hun som var god mot meg. 

Melodi: Kurt Foss/Reidar Bø Tekst: Arne Paasche Aasen

Hvitveisen kommer samtidig med blåveisen omtrent, den har mer blader og holder heller ikke lenge inne om man plukker dem.

De danner grønne tepper i skogen som bølger seg fram mellom trærne. Når blåveisen holder seg mye til barskog, så er hvitveisen oftere å finne i bladskog.

Hvitveisen kan en lage blomsterkrans av da de har forholdsvis lange medgjørlige stilker. 

Blomster er et yndig objekt når man liker å ta bilder. De endrer seg fra dag til dag og en kan få fram forskjellige stemninger bare ved å endre lysforholdene og avstand man tar bilde på.

Men det er ikke bare på bakken det blomstrer på våren, det blomster i trærne også. Gåsungene kan man plukke inn fra et tre som heter selje. Om man ikke putter de i vann så holder de evig. Putter man kvisten i vann så kommer pollenet fram etter kort tid. Dette treet har mye sevje i barken på våren, så en kan også lage fløyte av denne kvisten. Det lønner seg å ha en litt tykk grein når man skal lage det, da er det enklere å få av barken uten at den sprekker. Kan du ikke lage seljefløyte, så kan du lære det ved å klikke her.

Til våren skal jeg besøke slottet i Oslo, der har de plantet hundrevis av krokus i slottsparken. Denne siden kan du følge på facebook. Den er ofte oppdatert med når ting starter og når det er som penest. I år holder de også Dronningparken åpen, denne pleier å være stengt om vinteren. De har mange flotte blomster i slottsparken sin gjennom hele sesongen. 

I 2018 var jeg der i mai, da hadde pinseliljene tatt over det bølgene teppet mellom de gamle trærne.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Hver uke er det et nytt tema.

H.M Kongens Garde

Ved en tilfeldighet så har det blitt til at jeg følger Slottsparken på Facebook, og i går kom jeg over en annonsering der. Onsdag 16. mai holder Gardens drilltropp sesongens første oppvisning på Slottsplassen. Det skjer i forbindelse med vaktskiftet klokken 13.30, og er en flott opplevelse! Neste mulighet blir sannsynligvis 4. juli.

Når jeg i tillegg har startet opp med denne Stolpejakten, så passet det jo med en kombinasjonstur i dag siden jeg hadde fri fra jobben. Hailey trenger stadig nye impulser og Ronja er det lenge siden har vært med på noe særlig i byen. Så i dag ble det tre fluer i en smekk.

Det ble stadig varmere og varmere utover dagen, så det er greit at det er endel fontener og dammer i Tigerstaden slik at en ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å dra med seg noen firbeinte på tur. Asfalten var bitte litt varm når vi gikk fra Slottsplassen og tilbake til bilen, men vi holdt oss mye i skyggen på fortauene.

Jeg er litt imponert over alle blomstene som er rundt om i Oslo, det er ikke bare bed i parker, men krukker og potter mange andre steder også. Da må man jo ta noen blomsterbilder også. Greit å ha god tid til det en skal rekke, så en kan suse litt gatelangs der når en sjelden gang er der på dagtid. Begynner egentlig å bli rimelig kjent der nå, så jeg finner fram uten så alt for mye knoting.

Det er ikke bare blomster det bugner av i byen, det er en overflod av skulpturer også. Mange riktig så forseggjorte.

Jeg plukket alle stolpene som tilhørte kartet, så neste gang må jeg i en annen bydel for å finne nye stolper. Skal lage et eget innlegg om Stolpejakt så du kan se hva det går ut på, for jeg glemte å ta bilde av noen av stolpene i dag og da blir det litt kleint å forklare. Har tenkt meg til Jevnaker på fredag for å plukke noen av de som er der, da kan jeg jo ta med meg fotoapparatet også. Sikkert en firbeint eller to også.

Ronja har jo vært med endel til Oslo så hun tok alt ganske så nonchalant. Etter en stund datt Hailey inn i den modusen også. Da er det så greit å ha dem med seg rundt i en forholdsvis folksom hovedstad med mengder av turister fra øst.

Overraskende i dag var hvor mange som klappet Hailey og spurte om å få hilse på, for ikke å snakke om hvor mange som sa hun var så fin. Til og med når vi var på slottsplassen og garden var ferdig så kom det en mann bort og fortalte hvor fine hunder jeg hadde. Sånt er skikkelig koselig da.

Ved Spikersuppa var det en utenlandsk dame som ga bort sånne lange ballonger som kan knytes og formes som dyr. Når ungen tok i mot så ville hun ha penger av foreldrene eller den som var med ungen. Det er en viss psykologisk press da på å bla opp penger for ballongen, det er jo sjelden ballonger blir tatt fra små unger som ikke skjønner at bestemødrene blir lurt.

Synes egentlig folk ødelegger bildene, om en ikke skal ta bilder av folk da. Men i dag var det ikke enkelt å få tatt bilder uten at der var noen som kvema i veien.

Karl Johan bugnet av blomster. Der så jeg forøvrig Sandra Borch, men hun var veldig opptatt av telefonen sin. Hun var mindre enn det jeg hadde forestilt meg.

Om man har tid til å titte litt rundt seg er det utrolig mange detaljer på de gamle bygningene i Oslo. Mange er datert fra 1800-tallet.

Skulle tatt en regnværsdag uten hunder der og trålet museer. Mye å lære der om en tar seg tid til å lese noen informasjonstavler.

Synd alle nybygg er så "annerledes" med alt for få detaljer. Men kostnader skal jo kuttes og da er jo detaljer forholdsvis dyre. Noe som gjør dem enkle å kutte.

En ting Hønefoss kunne trengt er en trikk. Når jeg sto ved gjerdet og ventet på at garden skulle starte overhørte jeg en samtale mellom en jentegjeng. Kollektivtransporten var ikke noen innertier skjønte jeg. Den ene hadde reist og blitt kjørt til begge togstasjonene og ennå hadde hun brukt fire timer for å komme seg hjem. For ikke å snakke om hvor svindyrt det var å kjøre tog. 

Venninna kom med et skikkelig sparetips, du kunne kjøre bilen og parkere i en grøftekant på Røa, så tok du bare banen ned til byen. Da slapp du svindyr parkering. Et annet tips var også å parkere på Ikea og ta Ikeabussen inn til byen. Jupp fristet virkelig å flytte til byen kjente jeg...

Vi gikk fra stolpe til stolpe. De var ikke så veldig langt unna hverandre, men de skal da finnes og scannes før en skal se etter den neste på kartet. Når en hadde scannet QR-koden så kom det opp informasjon om stedet stolpen var plassert.

Vi nærmet oss slottet for å sjekke om det var mange folk der, så vi skulle stå rolig for å få en bra plassering. Det viste seg at det slett ikke var noe trengsel der ennå, så vi kunne ta en runde i slotts hagen. 

Sperringer var satt opp, men det var åpninger i dem så en kunne gå på slottsplassen og helt opp til gardistene som sto vakt ved porten og inngangen. Flagget var heist så de kongelige var på besøk, jeg regnet med at de hadde vist seg på verandaen iløpet av dagen. Men den gang ei. Skikkelig kipt spør du meg. 

Burde de ikke vise de som "beskytter" dem litt respekt å kikket på når de hadde laget en oppvisning på gårdsplassen deres?

Slottshagen er også full av skulpturer av kjente personer og kongelige.

Det var ikke mange hunder å se, så her er dagens voktere av det firbeinte slaget. De tok jobben sin svært seriøst.

På en måte så er det litt merkelig at det ikke er gjerder rundt slottet, at folk kan gå helt opp på trappa, snoke rundt veggene og gjøre praktisk talt alt de vil. De blir invitert til å bruke plenen til både leik og soling. 

Det er tepper av pinseliljer under store trær.

Her sykler folk på jobb virker det som, eller så er det en offentlig sykkelparkering.

Konserthuset

Her har jeg aldri gått tidligere, for et staselig hus.

Også så langt som det var.

Ikke bare i krukker og bed som det blomstrer. 

Det virker som om hagen er bygget opp slik at det skal blomstre året rundt.

Når man kikker litt rundt så så man reder i flere av trærne i parken.

Konsentrerte ansikter på vaktene som patruljerte fra bu til bu.

Tulipaner omgir gamle dronninger.

Nok en dame omgitt av blomster.

Kastanjer

Siden gradestokken nærmet seg 30 grader utpå dagen så tenkte jeg det var lurt å kjøle ned hundene før si skulle stå for å se på oppvisningen. Var ikke så godt å si hvor det var best å se, eller om en i det heletatt kunne se noe fra skyggen. Jeg visste at det var en dam på baksiden av slottet, så jeg gikk dit med dem.

Ronja stupte ut i dammen med en gang for å få avkjølt seg og slukke tørsten.

Endene som bor i dammen var ikke skeptisk engang, svømte bare videre som om det var to andre ender som dukket ut i dammen.

Hailey trengte en liten overtalelse før hun flatet ut i dammen.

Når de firbeinte hadde fått sin pleie var det bare å finne seg en fin plass før showet startet.

Koser seg i skyggen etter badet. Det var en liten bris, så det var reint godt å stå der. Flere kom bort for å klappe Hailey, og da stilte jo Ronja opp så hun skulle få sin dose av kosen også. Ikke mer enn rett og rimelig det tenkte hun.

NRK hadde det opplegget med kameraer flere steder på plassen.

Alt var klart og når showet startet så ble alt utstyret pakket inn og lempet inn i lastebiler igjen. De ville vel kanskje bare være klare om streiken hadde blitt avblåst i siste minutt. Det er altså ikke streikebryteri å rigge opp kamera og utstyr, men å trykke på filmknappen er det? For det er vel streikebryteri om folk blir leid inn for å gjøre streikendes jobb?

King is in the building

Men vi så dem ikke

Disse er rimelig klare for jobb spør du meg.

Regnet med at det beste stedet å stå var der tvselskapene hadde rigget opp kameraene sine. Så vi ble stående i skygge en stund til.

Så begynte det å skje noe og jeg skjønte at det lønte seg å gå til sperringene for å få litt bra plassering til å ta bilder.

Hailey var igjen fult fokusert.

Folk skjønte ikke sperringen og stimlet sammen på plassen og syntes nok vi som hadde tatt tegninga med gjerder var fryktelig dumme som sto så langt unna. Vaktene som justerte gjerdet kom med noen kommentarer til oss fem seks som sto ved gjerdet midt på plassen, at vi hadde skjønt tegninga og kom til å få orkesterplass. Vi hadde en gjeng fra en barnehage som fikk sitte på utsiden av gjerdet mot at de satt helt inntil slik at de fikk se skikkelig. For hundene sin del var det godt at de satt der slik at de fikk skygge.

Jeg har som alltid orkesterplass på første rad. Rett bak oss sto en dressmann i så flott dress at han kunne vel knapt bruke den utendørs. Så presterte han å be meg om å flytte hunden min for den røytet på buksa hans! Jeg stelte meg ved gjerdet lenge før han kom og tålte han ikke min hund så var det jo bare å flytte seg en meter lenger bort. Jeg måtte smile litt for meg selv for han så ut som en sau fra knærne og ned, men det var det slett ikke mitt problem at han elget seg innpå meg... Slottsplassen er forholdsvis stor og jeg var vel nesten den eneste med hunder der.

* *

Flinke var dem, den timen de opptrådte gikk veldig raskt.

* *

Bare å nyte

Noen minutter seinere ble plassen ryddet av politihestene

Så kom de marsjerende inn på plassen og showet var igang.

De ble rimelig svette utover i oppvisningen.

Bare unge gutta med noen få jenter innimellom.

Jeg var glad jeg filmet noe også, for slik presisjon er vanskelig å få fram på bilder.

Det er pent når alle er like høye omtrent

Ronja la seg likegodt til å sove under showet.

Tilbake ved bilen ble det vann før vi dro hjem.

Hundene blir slitne av mange folk i uvant miljø, men de har veldig godt av litt uvante saker. Jeg liker å ha hunder jeg kan ha med meg over alt og som ikke protesterer om noe er nytt. Plutselig så er en i en slik situasjon at det er kjekt  å ha hunder som ikke protesterer med stoler på at jeg ikke lurer dem. Sosialisering er alfa og omega når hundene vokser opp og det må holdes ved like opp gjennom.

En vellykket da i Oslo...