Felles feiring

Jeg og Kjersti møttes på pendlerparkeringa før jeg hoppet inn i bilen hennes og satte kursen mot Oslo. Vi hadde billetter til "Et glass til" og reservasjon på Pincho Nation Theater for en liten matbit (i bokstavelig forstand)

Vi loverte litt rundt for å finne Christiania teater, for der hadde vi ikke vært tidligere noen av oss.

Det viste seg at teateret lå like ved Spikersuppa, så da gikk vi bort dit og koset oss i solskinnet.

Utrolig å å få til slike bilder i Oslo en lørdag formiddag, det vrimler stort sett av mange mennesker alle steder der.

Oslo bugner av statuer av kjente personer.

Fontener og dammer er det også mange av.

Statue av ei dame med uhelbredelig brystkreft.

Ikke alle steder man kan gå på do i Oslo, man må stort sett kjøpe noe. Men på teateret er det fri benyttelse. Det er mange stilige toaletter i sentrale strøk.

Litt brus og en pose potetgull må man ha om man skal kose seg litt.

Det er noe herskapelig med slike gamle teatere.

Når det er 4 dyktige skuespillere så må jo stykket bli veldig bra. De levde seg inn i rollene sine og viste sine store skuespillertalenter. Stykket handlet om alkoholens påvirkning av både familie og jobbmessig. Forestillingen er en morsom , rørende og tankevekkende historie om vennskap, frihet, kjærlighet og alkohol. Lærerne Martin, Tommy, Nikolai og Peter sliter med både motivasjonen, selvtilliten og kontakten med elevene sine. De bestemmer seg derfor for å teste teorien om at mennesket er født med en halv promille for lite i blodet.

Teorien går ut på at alkohol åpner sinnet for omverdenen og får kreativiteten til å blomstre. Resultatet er oppsiktsvekkende. Både undervisningen og selvtilliten forbedrer seg, og vennene begynner for alvor å kjenne seg levende igjen. I takt med at glassene fylles opplever noen fremgang, mens andre sporer av. Det blir tydelig at alkohol har sine positive sider, men også at den slags dristige forsøk kan ha alvorlige konsekvenser for både jobben og privatlivet. Stykket er basert på den Oscarvinnende danske filmen “Druk” som har gjort stor internasjonal suksess, høstet strålende anmeldelser og ikke minst vunnet Oscar-prisen for beste internasjonale film. Christiania Teater var en av de første scenene i verden som fikk sette opp denne prisbelønte filmen som teaterstykke.

Etter teateret måtte vi fordrive tiden en drøy halvtime før vi hadde bordreservasjon på restauranten.

Så fikk vi bord og det var bare å klikke løs på menyen.

Første bordsetting er klar. 

Jeg skjønner ikke hvorfor flere restauranter går for unikt tema for å ha et bra konsept.

At ikke flere gjør noe unikt med sine toaletter. 

Noen enkle detaljer koster ikke så mye

Takk for en veldig hyggelig dag i Oslo Kjersti

Heks on The Beach

Kjersti hadde bursdag og jeg hadde en overraskelse på lur. Jeg bare be henne holde av datoen, så skulle vi finne på noe. Kjersti veit at jeg liker litt underholdning, så hun googlet tilbudet i Hønefoss og fant ut at vi skulle på "Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes – Viser på veien". Liker du dem da lurte jeg på. Joda henne kunne gå ann, men han hadde hun ikke så sansen for, men hun gledet seg hun altså. Jeg plukket henne opp ved sekstiden og ansiktsuttrykket når jeg svingte mot Oslo isteden for Hønefoss var litt overasket. Vi skal ikke til Hønefoss nei! Kjersti har godt av overraskelser. 

Norges tøffeste og mest engasjerte komiker og programleder, Sigrid Bonde Tusvik, lanserer sin første standupforestilling! Vi lever i en verden der du kan få til hva som helst, men vi sitter helst i timevis og blir forbanna på fremmede i kommentarfelt. Kanskje vi bør skylle internett ut av kroppen av og til? Visste du at sladder er viktigere for mennesker enn ild? Og hvorfor er vi fortsatt usikker på om rotta hadde skylda for svartedauden? Noen generasjoner senere står vi likevel bleke igjen på bussholdeplassen og tviler på om dette rotteracet er verdt å leve. Hva gjør man med en ubrukelig anakonda i stua? Og hvem blir egentlig utsatt for en heksejakt?

Sigrid Bonde Tusvik har vunnet komiprisen for årets kvinnelige scenekomiker og publikumsprisen for årets morsomste. Hun har hatt kjempesuksess med en av Norges første og største podcaster, «Tusvik&Tønne», er en av de mest populære spaltistene i Dagsavisen og har tre halvgode bokutgivelser bak seg. Hun har tidligere også hatt kjempesuksess med forestillingene «Mot i brøsta» sammen med Else Kåss Furuseth og Henriette Steenstrup (2014) , «Tusvik&Tønne – Skammer seg» (2015) og «Tusvik&Tønne – På oppdragelsesreise» (2017). Gled dere til et unikt fyrverkeri av en forestilling – Sigrid Bonde Tusvik er i fyr og flamme!

På Aker Brygge var det skulpturer utplassert. Vi tok en runde der for vi var litt tidlig ute til bord reservasjonen på Latter. Forholdsvis varmt og ingen kald vind som det pleier å være der. Jeg er litt fasinert av skulpturer som ser ordentlige ut. Tror jeg har nevnt det noen ganger tidligere også. Jeg er veldig lite glad i slike abstrakte saker. 

Her er det ganske tomt mellom ørene.

Jeg trives veldig godt på Latter, trivelige ansatte, hyggelig atmosfære, god mat til en grei penge og stort sett mye morsomt å glede seg over fra scenen. I dag var det ikke noe unntak. Maten var god og showet var knallbra. Det var ikke mange dødpunkter på repertoaret. Sigrid bød så til de grader på seg selv og harselerte med holdninger og meninger til mange. Har du ikke billett så bør du skynde deg, der er mange forestillinger som er utsolgt allerede.

Vel bekomme! 

Det skulle vært Bygdøy

"Tunnelensdag"

På onsdag var jeg og Åse på cachetur i Oslo. Nå har vi så si plukket hele "downtown" ferdig. Jeg tørr vel nesten ikke å si hva som egentlig var planen før vi dro innover til tigerstaden... Det var nemlig Bygdøy... vi endte opp med 18 cacher ca og ikke en eneste av dem var lokalisert på Bygdøy gitt. Merkelig det der med planer og gjennomføring på cachetur.

Olav Selvaag tilhørte generasjonen av ingeniører som etablerte seg før den annen verdenskrig og som i tiårene etter krigen skapte noen av landets største entreprenørforretninger. I motsetning til de fleste entreprenører satset Selvaag på boligbygging, og på dette området har han kanskje mer enn noen annen enkeltperson satt sitt preg på utviklingen i Norge etter 1945.

Dagen startet ikke noe bra i det hele tatt, vi trodde vi hadde rimelig god sjanse på et par stykker som vi egentlig ikke hadde løst, men hadde en anelse om hvor kunne befinne seg. Det viste seg å være bom. Jeg måtte plukke ned bonusen til adventscachekalenderen da den var for nære en mystery. Så nå er jeg tilbake til skrætsh på den. 

Så ble det litt feil vei i Sandvika da vi leita etter en bra parkering for å ta cachen på Danmarksøya. Det var endel som hadde gått på isen over til den, men med sunn husmorfornuft og et par småvåte forsøk så skrinla vi det prosjektet. Vi skal satse på en kuldeperiode, noe yr.no ikke har planer om, så det blir nok båt til sommeren isteden. Skravla gikk og vi misset avkjørslen, så det ble et par stykker på Lamberseter før vi fikk snudd og gjennom tunnelen igjen.

Siden vi var så nærme så skulle vi stikke en snartur innom på Aker Brygge for å se etter de to som var borte sist vi var der. Dagens første lykke var at vi kunne plukke med oss tre stykker som vi ikke hadde tatt sist. 

Men det var ikke bare tunneler vi fikk god dreis på i Oslo. Neida, vi fikk ikke gått gjennom festningen heller, så det endte med en litt småglatt runde der. For brodder har det best i bilen så klart.

 Ikke fikk vi gått gjennom Slåttsparken heller, så vi måtte gå rundt der også så Åse skulle få plukket den jeg hadde tatt tidligere.

Lunsj på Olivia denne gangen også, så var det klart for en liten runde tilbake for å finne bilen i bunnen av et parkeringshus. Bommet ikke mye på Bankplassen og kunne konstatere at veien hjem kunne gå smertefritt. Det er litt sånn når en sitter med cacheappen på så blir det litt stopp når en kjører forbi noen en ikke har. Vi holdt på til mørket senket seg og endte opp med en nøye gransking av et plantefelt med granbusker for å finne en boks om skulle henge der. Med adskillig logger som kunne konstatere opptil ti meter off, så var det litt å leite gjennom. 

RYTTERKORPSET har en ærerik fortid som det er vel verd å ta vare på. Christiania Ridende Politi ble opprettet 1. januar 1893. Statuen markerer at politimesteren hadde rett da han fastslo at Oslo skal ha politihester også i fremtiden. Politihestene brukes til å patruljere både sentrum og parker, og har utvilsomt en konfliktdempende effekt, blant annet nattetid. «Hesten gir oss god kommunikasjon, og en rytter ser mye mer enn det du legger merke til fra bakken». Bronsehest tilsvarende en politihest, montert på en høy granitt sokkel. Kunstverket måler 160 cm i høyden totalt med sokkel og bronsehest. Ferdigstilt: 02.09.2009. Oppdrag/ bestillingsverk billedkunstner Kirsten Kokkin. Verket er plassert utenfor Politihestenes stall, Akershus Festning, Oslo, Norge.

I dag så har det vært renslighetens dag i heimen. Både husvask, klesvask, hundevask, skifting av sengetøy og til slutt panting av flasker på Rema. Så nå skal jeg nyte sofaen sammen med de firbeinte som har begynt å tørke litt. Hundene fikk en tur runde oppover mot Holleia før det ble både kloklipping og shamponering. Nyt helga, det skal jeg i morgen iallefall!

Geocaching i Tigerstaden...

Urban geocaching i Oslo med hovedvekt på AkerBrygge.

Så fort jeg hadde avlevert Patran på skolen kjørte jeg til Ringvoldfrukt for å møte Åse. Vi hadde lenge planlagt en cache tur til Oslo, like lenge hadde vi saumfart cachekartet og lest cachebeskrivelser til øynene ble store og tørre. Når det er så mange å ta av så må en plukke de en vil finne, så får en ta de som ligger langs ruta som bonus.

Åse stilte opp med dagens skyss "Ella" siden vi skulle på urban tur til Tigerstaden. Kjekt å slippe bomavgifter, liten snerten bil ved brå cachebevegelser. Plutselig så dukker det jo opp en cache langs veien som er verdt å få med seg.

Erfaringsmessig så er det kø inn mot Oslo på morgenen så vi hadde lagt inn tre cacher ved Rykkin som har fått forholdsvis mange favorittsløyfer. Da er de trolig verdt et besøk. Disse tre inkluderte både mølle, foss og leting etter Fossegimen. 

Da var det vel egentlig bare fantasien som satte begrensningene for hva som kunne regnes som praktisk og ytterst nødvendig å medbringe av hjelpemidler og ekstrautstyr for å få logget. En god del hadde logger som fortalte at tidligere cachere hadde gitt opp uten å få logget.

Ikke hver gang en er på jakt etter en ekte Fossegrim, så med gåstaver, langstøvler og paraply så var vi klare for å dykke inn i fossebrusen nedenfor dammen. To overbevisende jenter som hadde lagt sjela si i å få overtalt Fossegrimen tilgang til logging, kunne jo ikke slå feil.

Vel fornøyde over å ha kommet oss til nullpunktet uten å ha hverken plumpet eller sklidd nevneverdig, fortsatt tørre både på beina og alle klærne, så var det bare å starte leitinga. Åse var den med mest sjarm, så hun fikk æren å finne loggen. Den ble signert og er fortsatt like tørr, tilslutt gjenstod det å komme seg tilbake på land like tørre som vi kom.

Boksen ved den andre fossen og ved mølla var ganske finurlige,så om en ikke har plukket noen cacher, så er det slett ikke sikkert en ser dem. Noen var slik at en måtte se dem fra en bestemt vinkel for å få øye på dem i det heletatt.

Til tross for iherdig caching, så ble det litt tid til fotografering også. 

Alle skulle hatt sin egen "portpike"

Det tæret hardt på favorittsløyfene på turen i går. Det var mange som var forseggjorte og litt uvanlige.

I sånne urbane strøk med både veier og cacher på kryss og tvers, så er det viktig å vite hvor en er og ikke minst hvor en skal. Men vi var ganske godt dekket mens vi kjørte bil iallefall. Navigasjon i Ella, to telefoner, en GPS og en dose sunn fornuft så fant vi de aller fleste vi kikket etter.

Gårsdagens største cache med utrolig mange favorittsløyfer. 

Den hadde nok en gang vært knallfin, og det skulle egentlig ikke så mye til for at den kunne fått en glanstid igjen.

Jeg ble i alle fall kvitt krykka jeg hadde tatt med fra Dokka, nå har jeg bare igjen en bamse jeg prøvde å bli kvitt i går. Men det viste seg at endel bokser var litt i minste laget til å huse den. 

Gårsdagens aller mest imponerende cache var denne julecachen. 

Her måtte du svare på et utvalg julespørsmål før luken i bunnen av cachen åpnet seg og boksen med bytteting og loggbok datt ut.

Gjennomført stilig anretning, som absolutt er verdt et besøk om det er jul eller ei.

Vi fant ut at om vi skulle rekke å plukke noen bokser på AkerBrygge som var målet med gårsdagens tur, så måtte vi ta en tur seinere for å plukke Fornebu og Bygdøy. 

Noen mer ekte enn andre... kurr kurr

Vet ikke helt om jeg hadde trivdes å bo her.

Vet vel egentlig ikke om jeg hadde giddi å betalt så mye de forlanger pr natt for å overnatte på dette hotellet heller. 

Noe kunst er finere enn annen kunst.

Før vi virkelig tok fatt på gårsdagens hovedmål, så koset vi oss på Olivia på AkerBrygge. Da kom jeg på at jeg kanskje skulle starte treningsklokka før vi fortsatte turen. Dumt jeg ikke startet den ved konserthuset hvor vi parkerte. Jeg skjønte ikke hvorfor den cachen har Norges fleste favorittsløyfer. Akkurat det tror jeg er placeboeffekt. Jeg la ikke igjen noen sløyfe der.

Garmin målte runden etter lunsj til 12 kilometer, slett ikke få kilometer vi gikk totalt i går. Åse hadde app på telefonen som fortalte at vi hadde 18 kilometer totalt 25250 skritt og hadde gått trapper tilsvarende 37 etasjer! Merker at mesteparten ble gått på asfalt.

Kongeskipet Norge ble gitt i gave fra det norske folk til Kong Haakon VII etter en landsomfattende innsamlingsaksjon i 1947. Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men blir drevet av Sjøforsvaret. Når Kongen er ombord på K/S Norge, vaier Kongeflagget på toppen av skipets aktermast. Kongeskipet Norge er ett av verdens to gjenværende kongeskip, etter at det britiske kongeskipet Britannia ble tatt ut av drift i 1997. Det andre er det danske kongeskipet Dannebrog. 

Fakta om Kongeskipet:

Lengde: 80,2 meter

Bredde: 11,6 meter

Dybde: 4,7 meter

Bruttotonnasje: 1628 tonn

Maksimumsfart: 16 knop

Marsjfart: 14 knop

Rekkevidde: 6500 nautiske mil

Hjemmehavn: Oslo

Kallesignal: LAMA

Klasse: 1A1 Yacht

Maskineri: To Bergen Diesel, 1760 hk hver

Bygget av Camper & Nicholsons Ltd., Gosport, England i 1937.

Jeg oppdager stadig nye skulpturer når jeg er i Oslo

Åse var litt kip da, hun ville ikke posere ved siden av. Hun hadde glemt den røde hatten hjemme!

Byen bar litt preg av at det er Maraton i helga, for riggingen hadde startet for fult.

Vi snakket om hvor mange cacher vi hadde funnet ut at vi bare hadde gått forbi uten å se dem før vi startet å cache. For etterpå så ser en jo cacher på lang avstand til tider.

Caching og fotografering gir vel økt fokus på detaljer.

Både positive og negative detaljer.

Det var mange og tjue grader når vi gikk rundt havnebassenget, så et bad hadde vært nydelig. Men det ble med tanken.

Christian Radichs historie begynner lenge før skuta ble bygget i 1937. I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon. Europa med Norge inkludert merket mer og mer virkningene av industrialiseringen utover på 1800-tallet og handel og skipsfart økte. Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var stor. Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd». Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs. Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til.

Når en jobber seg nedover kaia, så kommer en ned til Akershusfestning etterhvert.

Akershus festning har vært sentrum for nasjonens vekst og utvikling gjennom 700 år. Den har i dag status som nasjonalsymbol. Festningen er et populært rekreasjonsområde og en grønn lunge midt i Oslo sentrum.

Totalt 22 skulpturer av den anerkjente britiske kunstneren Laura Ford vises på historisk grunn på Akershus festning i sommer. La deg berøre og engasjere av disse unike skulpturene av mennesker og dyr!

Ikke godt å se på avstand at det bare er en skulptur som står og er lei seg ved porten.

Eller denne...

Bassenget kunne det med fordel vært rensket litt opp i.

Store bygningsmasse.

Men ikke alt var åpent for publikum.

Her hadde jeg aldri vært tidligere.

Gjett hvor mange brosteiner som dekker plassen...

Striden om Per Ungs statue startet da det ble kjent at den var tiltenkt en plass på Aker Brygge i Oslo. Avdukingen med Gunnar Sønsteby skulle skje på frigjøringsdagen 8. mai, men flere kritiske røster ba om at statuen måtte få en annen plassering. Nå har prosjektgruppen bak statuen kommet fram til at den skal plasseres på Akershus festning, skuende utover havna, der han gjennomførte sabotasjeaksjonen mot troppetransportskipet Donau i 1945.

Fortsatt er det kanoner til forsvar av havnen på festningen.

Da bygget stod ferdig i 1920, var Havnelageret med sine 36.000 kvadratmeter gulvflate Europas største betongbygning. Arkitekt Bredo Berntsen fikk etter sin død den prestisjefulle «Betongtavlen» for Havnelageret i Oslo i 1965. Ved utbyggingen av senketunnelen under Bjørvika, oppstod det store setningsskader. Statens vegvesen og det statlige eiendomsselskapet Entra er fortsatt ikke enige om totalregningen.

Så kom vi fram til dagens hovedmål for min del i alle fall. Jeg har prøvd å komme meg på operataket siden den ble bygget, men først i går skulle jeg lykkes.

Da Den Norske Opera & Ballett i 2008 kunne invitere til sitt eget operahus i Bjørvika, hadde ønsket om et eget hus for opera og ballett i Norge levd i mer enn hundre år. Et viktig skritt på veien ble tatt i 1957 da Den Norske Opera ble stiftet med ... 

Norges verdenskjente operasanger Kirsten Flagstad som operasjef. 

Mens opera- og ballettkompaniene øvde og spilte forestillinger i Folketeatret på Youngstorget i Oslo, pågikk et møysommelig politisk arbeid som i 2000 endte med vedtak i Stortinget om bygging av nytt operahus. Det skulle ligge i Oslos gamle havneområde Bjørvika, som første bygg i et omfattende byutviklingsprosjekt.

Etter en internasjonal arkitektkonkurranse fikk det norske arkitektkontoret Snøhetta oppdraget. Første spadetak ble tatt i 2003, og i 2004 la H.M. Kong Harald V ned grunnsteinen: Et metallskrin med dagens aviser, mynter og informasjon om bygget ble støpt inn i operahusets fundament.

Snøhetta har brukt tre hovedmaterialer i Operaen: stein, tre og metall. Steinen som hovedsakelig er brukt, er den karakteristiske hvite marmoren fra Carrara i Italia. Treverket i foajeen, publikumsgalleriene og på Hovedscenen er eik, mens metallfasadene på taket er aluminium. I tillegg er det utstrakt bruk av store glassfasader.

Operasjef Per Boie Hansen får en god del blest rundt forestilingen sin War Requiem med taggen som plutselig lyste gult på operafasaden fredag morgen.Det var meningen å bruke huset på en annen måte. Mange opplever operaen som et landemerke og ikke et teater. På denne måten er det innsiden som som kommer på utsiden, sier Hansen.

Innen vi hadde kommet oss hit og løst både multicache og earthcache, samt den ordinære så nærmet det seg kvelden. Vi var et godt stykke unna der vi hadde parkert bilen, men av likevel ble det slett ikke raskeste vei tilbake til bilen nei. 

Navnet Tigerstaden stammer fra erke nordmannen Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev diktet «Sidste sang», der han beskrev den farlige og ubarmhjertige storbyen. Dette kan vi le av i dag, siden Oslo visstnok er en av de sikreste hovedstedene i verden. Men for en nordmann kan sikkert Oslo fremstå som stor, ubarmhjertig og farlig. Nå finner du tigerstatuer over halve byen, der den største og skumleste står på Jernbanetorget, foran Oslo Sentralstasjon. I tillegg finner vi tigre på Fridtjof Nansens plass foran Oslo Rådhus. Ordet «Tigerstaden» skal jo symbolisere noe farlig, men etter hvert som årene har gått, har ordet blitt positivt ladet. Nå forbindes det med en dynamisk og internasjonal storby, som folk er stolte av.

Må jo vise fram noen flere av de unike fancy cachene i fant iløpet av runden tilbake til bilen.

Ta en runde selv, så får du nok en overraskelse eller to iløpet av dagen.

Oslo Dommkirke i silhuett. Dagens Oslo domkirke ble innviet i 1697, men inneholder både bygningsrester og gjenstander fra de to tidligere domkirkene. Relieffet som er murt inn i hjørnet av tårnfoten, på høyre side av hovedinngangen, er kirkens eldste klenodium. Denne billedsteinen fra ca. 1100 ble funnet i Gamlebyen under utgravninger der, og antas å stamme fra Hallvardskirken. Den viser et menneske som angripes av en løve og en drage. 

Mange turister kommer og spør etter "The Devil of Oslo" eller oslo-djevelen. Under byggingen av kirken ble det brukt stein fra både Hallvardskirken og Hellige Trefoldighets kirke, som begge lå i ruiner, til fyllmasse i murene.

I Oslo har de et eget senter for de som er UTRO ... eller ikke ,,,