Når jeg passet dyr i sommer så fikk jeg saueskinn i betaling isteden for penger. Dette var en ypperlig bursdagsgave til Dua mi tenkte jeg. Noe skikkelig personlig som man kan legge litt jobb i for å få det til å bli noe minneverdig.
Jeg rullet det sammen og tok det med til Wenche Lill. Jeg fikk nemlig en skinnfell til bursdagen min for noen år siden som hun hadde trykket på baksiden. Så hun hadde alt utstyret som trengtes. En regnværskveld og vi satte i gang.
Man trengte vel endel mer enn jeg hadde tenkt at jeg trengte på forhånd. Vet vi holdt litt på med potettrykking på skolen. Vi delte poteten i to og skjærte ut et mønster som vi trykket på papir. Jeg skal innrømme at tanken slo meg med potettrykk.
Når jeg så utvalget av trykkblokker som hun hadde så var jeg litt glad for at jeg ikke hadde kjørt igang med prosjekt potettrykk. Jeg er jo litt sånn klare sjøl, men her var jeg glad Wenche Lill kunne veilede og hjelpe til der det trengtes.
Med kirurgisk presisjon ble det skjært ut noen bokstaver, men etter hvert som man holder på med ting så får en noen ideer. Ja det er ikke kreativiteten det skal stå på når en holder på med noe. Jeg hadde lyst til at navnet hennes skulle trykkes og kanskje fødselsdatoen. Men siden Wenche Lill ikke hadde tall, så måtte de jo lages før de kunne trykkes.
Akkurat da var jeg glad for at hun ikke hadde et kjempelangt dobbeltnavn som skulle trykkes på.
Jeg måtte finne en farge som jeg likte til å bruke på trykkene.
Vi brukte et lite trykk som så ut som en liten kvist til å skrive fødselsdatoen. I og med at det var forholdsvis enkle tall, så ble det kalkulatortall vi la til grunn. Da slipper man unna med buer og rundinger. Rette streker er veldig enkelt å forholde seg til. Prikkene ble malt på med pensel.
Det ble litt prøving fram og tilbake, for med skinnfelltrykk så har du liksom kun en sjanse. Du kan pusse det av med sandpapir når det har tørket, men det vil jo være en flekk der med små striper.
Endelig resultat som jeg var veldig godt fornøyd med. Takk for hjelpa Wence Lill og håper Sofie får mye glede av skinnfellen når hun er på tur. Tanken er at det skal være en bruksting.
Det var ei spent lita jente som begynte å pakke ut gavene sine.
Nå har Dua mi underlag til hengekøya si, så da fryser hun ikke
