Hakadals Verk var sannsynligvis det eldste jernverket i landet. Det het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grue på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. I 1624 overtok et participantskap driften. Kongen gav participantskapet store privilegier i form av jordeiendommer og rett til malmbryting og kullbrenning innen betydelige områder. I 1697 begynte en glansperiode for jernverket. Det kom da i familien Robsahms eie og fikk nye privilegier. Denne familien drev jernverket med stor kraft gjennom mange år. Da oberst Løwen og hans svenske dragoner overnattet på Hakedals Verk i 1716, var det familien Robsahm som eide stedet. Hakedalen var den gang helt og holdent en jernverksbygd, hvor også de få selveiere arbeidet for verket.
En arbeiderhistorie:
Verket var stort, og da det var i drift var det bruk for arbeidsfolk. Medcacher Gacrux's svigeroldefar var husmann i Odalen, og det var trange tider. Da tilbudet kom om jobb på Verket takket han ja. Alle eiendeler ble sendt med vogn, mens familien (inkludert barn) gikk til fots fra Odalen til Hakadal og startet en ny framtid. Verket var et lite samfunn som fungerte med skole og et slags sosialvesen. Selv med omveltninger på Verket var Verket den sentrale arbeidsplassen og ungdom traff hverandre, og nye generasjoner etablerte seg ved Verket. Faren til Gacrux's svigermor startet i jernbanen, og bindingen til Hakadal var så sterk at han etterhvert ble stasjonsmester på Hakadal stasjon.
Etter familien Robsahms tid skiftet verket eiere flere ganger. I 1731 ble det solgt til Collet og Leuch, deretter til familien Sverdrup, som igjen solgte det til Jens Moss. Under hans ledelse forfalt jernverket helt, og ble i 1798 kjøpt av Bernt Anker. I 1820 ble eiendommen overtatt av Peder Anker og ble da forenet med de tre andre store gods: Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset, til sammen ca. 500 000 mål.
Da Peder Anker døde ble disse eiendommene overtatt av hans svigersønn, grev Herman Wedel-Jarlsberg. Ved baron Wedel-Jarlsbergs død i 1897 ble Hakedals Verk overtatt av hans svigersønn, statsminister Carl Løvenskiold. Hans slekt eier fremdeles eiendommen.
I 1869 ble jernverket nedlagt. Det hadde da eksistert i ca. 300 år og Hakedals Verk gikk over til å bli et jord- og skogbruk slik som vi kjenner det i dag. Så godt som alle spor etter selve jernverket er borte, bortsett fra selve hovedbygningen og den gamle jernbua.
Selve hovedhuset ble bygd på slutten av 1700-tallet da Jens Moss eide bruket. Huset er lite endret, og brukes i dag som kontorer og forvalterbolig. På bruket er det spor etter mange typer drift, en teglhytte fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at man lagde teglstein her, og er sannsynligvis den eneste av sitt slag som er bevart i Norge. Den såkalte Rondanestien går også gjennom Hakadal Verk på sin ferd. Stien strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre.
