En titt på naturens kunstverk

 

Er du en av dem som ikke liker vinteren, en som haster fra varmt hus inn i varm bil og inn på en varm jobb. For å haste fra varm jobb, til varm bil, til varmt hus og forbli i sofaen resten av kvelden? Jeg liker at det er varmt jeg også, men jammen setter jeg pris på utelivet på vinteren også.

Du trenger ikke ligge på alle fire i grøftekanten for å finne noe fint med vinteren. Men om du tar deg tid og studerer detaljene, så er det utrolig mye flott å se. Noe som garantert ikke varer evig. Ingenting i naturen varer nemlig evig.

Til tross for at enkelte i naturen håper på evig liv...

Jeg tror ikke Varga husker at det var snø på bakken i vår. Hun setter stor pris på snøen nå i alle fall. Tror ikke jeg har hatt noe hund som spiser så mye snø som det hun gjør. 

Man trenger ikke å gå langt eller fort for å lufte hunder som løper løse. De svinser rundt beina mine og har nok å snuse på når vi er i skauen. Håper vel egentlig at det ikke kommer for mye snø hver gang det snør, da er det mulighet for å tråkke seg opp stier som holder seg gjennom vinteren, De to siste vintrene har det kommet en halvmeter i slengen, da er det trøstesløst å vabbe seg framover.

Jeg skulle vel  begynt å kikke litt etter utstillinger på nyåret før helgene fyller seg opp med andre planer.

Det skal ikke være mange kuldegrader lenge før vannet fryser og lager fine mønstre. 

Er du så heldig og finner en bekk, da får du isformasjoner i flere lag.

Sitt, bli og stå er noe alle hunder bør kunne om de brukes eller ei.

Men poseringer er skikkelig kjedelig når det har kommet snø.

Istappene henger tett i tett

Om man går hit hver dag, så vil isen ha forandret seg når en kommer neste dag.

Når det blir kaldt nok så vil hullet tette seg

 Nesten som en iskatedral

Varga har blitt riktig så flink til å posere, nå har hun litt ro i rumpa

Dronninga det

Men noen ganger er hun mer i veien enn til nytte

Men hun står jo aldri lenge rolig på ett sted

Kommer det mye snø framover så snør hele bekken igjen. Da er det lite istapper å se

Da må man vente på mildværet til våren, før man får se de igjen.

Naturens kunstverk

Hailey synes vi godt kan gå videre nå

Bella nyter også snøen som har kommet

Kjøttmeisen var ikke enkel å ta bilde av denne dagen. Den hoppet fra grein til grein i ett sett. Det var ganske tett buske, så det ble en håndfull sjatterte bilder av fugl i fart isteden.

Brått ble det kvelden igjen og blåtimen kommer snikende

Høstens andre snøfall.

 Det ble både kakespising og brus når hun hadde bursdag. Men nå er vi tilbake i faste rutiner igjen og jeg plukket henne opp i barnehagen. Det var kjempestas at det har snødd, så vi måtte være uten en stund mens det ennå var lyst.

Det er over en måned siden første snøfallet i høst. Det var midt i oktober.

Når jeg hentet henne etter barnehagen, så var det ikke noe spørsmål om vi skulle gå inn. Nei vi skulle til skogs fant hun ut. Jeg sa jeg måtte legge i ovnen og hente litt søppel, så kunne vi gå.

Hun er blitt veldig flink til å vente ute. Hundene er jo ute, så om hun tusler så ser jeg hvor de er. Men hun har kun vært på gårdsplassen. Når vi startet med å vente, så ville hun aller helst være med inn i gangen. Så ventet hun rett utenfor døra, for så å bare registrere at jeg går inn og legger i ovnen. 

Så gikk vi til søpleovnen med søpla og derfra er veien kort opp til skauen. Det begynte å skumre, så det var vel ikke den enkleste delen å få noen bilder av henne i snøen med mobilen.

Jeg lurte på om vi skulle langt, for da kanskje vi ville trenge niste. Men nei da, vi skulle spise middag inne.

Med korte bein og litt småsleipt gras som var dekket med et snølag. Ja så var det bare å krysse fingrene for at det skulle gå bra uten for mye knall og fall.

Det har ikke kommet mye snø, men der er litt triveligere når det er hardt og hvitt på bakken. Snar kan jeg henge opp litt lys ute så det blir hyggelig til jul.

Når man er liten så legger man merke til alle små detaljer.

Når det er hogget er det heller ikke så enkelt å komme fram, ikke for meg heller enda jeg har litt lengre bein enn henne. Kunne nok byttet sko også da jeg hadde joggesko, men jeg hadde vel ikke tenkt meg så langt oppover at vi kom helt opp til gjerdet.

Da må stubber prøvesittes

Når man snubler litt så er det greit å kunne strekke ut en hånd for å få hjelp til å komme seg opp på beina igjen.

Det er litt julestemning med en gang det kommer litt snø og legger seg på både rognebær og lys ute.

Skøyer'n til bestemor det. Innimellom så kommer det litt facetime eller en liten video. Det er så trivelig. Man blir jo så glad av noen som ikke ser problemene i livet.

Stort sett så gikk det uten knall og fall på vei tilbake til gårdsplassen.

Når det begynte å bli mørkt så kunne jeg friste med middag.

Når man har holdt på ute en times tid, da er det godt å komme inn for å bygge med Duplo klosser mens jeg lager litt middag til oss.

Tur over tåka

Når jeg kom hjem fra jobb på torsdag la jeg bare ved i ovnen og snørte på meg tursko. La i vei oppover jordet og hadde en liten rude oppover Holleia som plan. Kjente det var veldig godt å lufte hodet litt etter arbeidsdagen. 

Tåka var dottete så jeg håpet at jeg kanskje kunne rekke litt utsikt om jeg gikk oppover Holleia. Siden det ikke er så lenge lyst lenger, så er det greit å ha kjente stier å gå på om jeg ikke rakk ned igjen til det ble skumrint.

Det var nok på grensa til 0 eller kaldere for fjellet hadde ei tynn hinne av is. Da må man se seg litt for så en ikke endevender på fjellet.

Bella og Varga hadde tid til litt fotografering så jeg krysset fingrene og håpet på at det ble ett bra i det minste.

Vi hadde ikke kommet oss på utsiden av gjerdet en gang før det ble mildere. Jeg hadde ballet på meg litt i overkant mye klær da det ikke var kuldegrader oppover.

Det er mye spindelvev i busketoppene

Jeg hadde ikke gått så lange stykket før hodet kjentes lettere og humøret var bedre. 

Jeg kunne vel egentlig kommet med et helt innlegg bare med edderkoppspinn. Men det er mye annet som er fint i naturen også. Sopper kom jeg jo med for noen dager siden.

Jeg måtte stikke innom bekken som går gjennom veien og der hadde det jammen begynt å komme istapper allerede. Jeg trodde egentlig det var i tidligste laget, men der har det nok vært kaldere enn hjemme.

De var ikke så lange ennå, men de var der.

Jeg rakk mye på torsdag. Klok av skade etter forrige sommerferieplanlegging i januar, så startet jeg et par måneder tidligere i år. Telemark gjorde vi oss ferdige med i år, så neste år blir Innlandet. Noe annet jeg lærte etter den turen var at beskrivelser og rating på Booking og andre sider er javnt ræva. Neste års ferie ble fikset via Inatur.no . Bestemor og Sofie på hyttetur. 

Det virket ikke som det hadde vært den helt store trafikken av rådyr, elg eller fugl for den saks skyld. Det var ikke mange avstikkerne fra veien på noen av hundene.

Jeg gikk veien oppover og tenkte å ta den gamle seterveien ned igjen. Tidsmessig skulle det gå greit før det ble mørkt.

Nydelig kveldshimmel over tåkehavet som ligger som et lokk over dalen.

Det så nesten ut som en innsjø isteden for tåke

Det er fint ute når blåtimen nærmer seg

Kunne sikkert tatt like mange bilder av dette som av spindelvevet på bakken

Flommen hadde tatt rørene i bekken på den gamle seterveien, så det var ikke fult så enkelt å komme over på den andre siden.

Om jeg ikke visste at det gikk vei der, eller hvor den gikk så tror jeg ikke jeg hadde funnet fram. Det var tidvis helt jungel. 

Halvveis ned igjen ble det litt mer framkommelig.

Jeg fant meg juletre iløpet av turen også, så nå håper jeg at det ikke kommer for mye snø så jeg får hentet det ned til julaften. I år blir det tidlig julaften, for jeg er ikke så nøye på datoen. Det viktigste er hvem som spiser sammen. Ingrid har bursdag og Merethe jobber turnus, så for å få en fredelig julefeiring blir julaften 21. desember i år,

Jeg rakk hjem før mørket og kunne spise rester fra dagen før til middag.