Årets elgjakt

Jeg stoppet innom for å hilse på storfeene før de skal inn for vinteren. Skulle ta noen bilder, for mellom regnskurene så var det jammen meg noen glimt av sol til og med. Da blir det mye finere bilder enn inne i et mørkt fjøs kan du skjønne. Men før jeg fikk kommet meg i bilen og dratt, så kom jaktlaget tilbake med skutt elg. 

Jeg har aldri sett en død elg, så jeg var litt nysgjerrig på hvordan dette her foregikk. Så mannsterke de stilte opp så måtte det her være en kjempejobb. De diskuterte litt fram og tilbake hva som skulle gjøres for å få den til å ligge mest anvenlig.

Jeg mente at med så mange barske mannfolk så skulle ikke det være noe problem å få hufset litt på en liten elg. Men da ble det reaksjon gitt. For denne oksen her var visstnok ikke liten. Eh... nei vel. Jeg syntes den så ganske liten ut iforhold til de levende jeg har sett som står på beina sine.

De fikk bindt opp beina og startet på hvert sitt bein med å skjære av skinnet. Så ble det dratt og skåret nedover, ja eller rettere sagt oppover benet. Elgen skulle kles av og klauene skjæres vekk. De var stadig i lomma etter slipestål til knivene sine, for dette skinnet her var ekstremt seigt. Det virket som de hadde leikekniver hele gjengen. Da skjønner jeg ikke hvorfor elgskinnet ikke blir brukt til flere praktiske ting om det er så solid. Eller kanskje det bare er det når det sitter fast å elgen. Hva veit jeg.

Det er enklere å grave å spørre når det ikke er så mange kjentfolk. Jeg visst hvem alle unntatt en var, så jeg forholdt meg merkverdig taus til denne seansen iforhold til andre ting jeg ikke har noe greie på. Kanskje jeg skjønte at dette kom jeg ikke til å få bruk for siden, for slakte elg skal jeg ikke gjøre. 99% sjanse for at jeg ikke skal bli sammen med en jeger heller, så da tidde jeg stille isteden. Se og lær var dagens filosofi.

Ikke mye fett på den kroppen der, så han hadde nok jogget rundt i skauen i hele sommer og spist salat. Overraskende underbitt og en solid størrelse på spiserøret, eller om det var luftrøret. Det lignet på en grov utgave av sånne ledningsrør med riller som elektrikeren bruker når han skal legge opp skjult anlegg i hus. 

Kunne tatt bilde av veggen i uthuset, der alle trofeene fra tidligere elgjakter henger, men de går ingen veier. Tipper disse havner opp på veggen også. Jeg husker når jeg var liten så hadde bestemor og farfar et utstoppet elghode i stua. Det ble litt svidd i kantene når det brant, så det kom aldri opp på veggen igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de hadde det heller, for ingen i min familie driver med jakt verken av de med to eller fire bein. Kanskje det var min oldefar som hadde skutt den? 

For å komme til ryggen så ble den heiset opp etter krok i bakbeina. Jeg hadde egentlig stått der mer enn lenge nok, for jeg skulle jo bare innom en snartur for å ta noen bilder. Men hver gang jeg reiser innom der uten at jeg skal gjøre noe, bare stikker innom på innskytelse så skjer det noe som gjør at jeg blir stående. Det har vært både kufødsel, sauefødsel og nå elgslakting... tror ikke jeg tørr å bare stikke innom en gang til. Jeg må nok skulle noe, så jeg er sikker på at det ikke blir noe mer drastisk neste gang.

Om denne var stor, hvor liten er ikke elgkua da, eller kalven fra i fjor?

Jeg får takke for titten og lærdommen. Så dukker jeg opp igjen en og annen gang tenker jeg.

Litt klokere hver tirsdag

Hadde ikke det vært noe? At du var garantert til å bli litt smartere en dag i uka? Det er faktisk ikke så vanskelig som det høres ut. Du må ikke ha for store mål, det holder at du skal lære bitte litt nytt en gang i uka. Det trenger ikke nødvendigvis være hver tirsdag, men om du en dag i uka ser tilbake på de dagene som har gått så har du sikkert plukket opp en eller annen ny ting.

Jeg husker ikke helt hvor jeg kom over "Nyhetsbrevet" Litt klokere hver tirsdag. Paal Leveraas sender ut tirsdag morgen. Tirsdag morgen ble skapt i 2010 som en «walk-the-talk» utfordring jeg ga meg selv. Jeg har utfordret utallige ledere jeg har coachet til å sette av tid til refleksjon og læring. I tillegg vet vi at det å forplikte seg til noe offentlig overfor noen som kan holde deg ansvarlig for det du har sagt du skal gjøre er et sterkt verktøy.

Litt refleksjoner om hva en har sett, opplevd og ikke minst lært har ingen vondt av å tenke etter. Det er en fin sak å legge merke til ting rundt seg og ikke minst lære av det som finnes rundt deg til enhver tid. Jeg har et lite håp om at dette kan være en liten utvikling fra Glad mandag, som jeg har til tider. Det virker som det er lite utvikling på min glade mandag, det er sjelden det er noe nytt jeg skal være glad for, så kanskje jeg blir litt inspirert av å lære noe nytt hver tirsdag isteden?

Ennå det bare er tirsdag i dag, så har jeg jammen fått noen opplevelser allerede denne uka. I går var jeg nemlig innom Bonden og Bondekona for å hilse på de firbeinte som enten skal inn for vinteren, eller drar av gårde til slaktehuset. Jeg hadde med fotoapparatet for bilder ute på jordet er mye triveligere enn inne bak gjerdet.

Innen jeg fikk suset meg hjem så kom jaktlaget igjen med en elg som skulle slaktes og henges opp. Jeg har faktisk ikke sett en død elg før, så da ble jeg stående da og følge med litt. 

Og ja da det ble noen bilder av det også, de kommer de kommer. Spørs om de får snike litt i køa også foran en god del andre bilder jeg har tatt. Når jeg har med meg kamera så blir det brått både hundre og to hundre bilder når jeg kommer inn igjen.

Regnskapssystemet er under stadig utvikling og jeg må vel si at jeg lærer litt hver eneste dag der også. Når alt er nytt så må man faktisk bare innse at en ikke har noe som helst mulighet til å få inn alt på en gang, så det er litt prøve å feile som gjelder ennå.

Så om man skal se litt røfflig på dette her, så har jeg lært å slakte elg denne uka. Ikke sikkert jeg hadde klart det helt på egenhånd første gangen, men jeg har da lært prinsippet. Hva har du lært siste uka?

Jeg har egentlig vært ganske praktisk den siste uka også. Jeg har faktisk kuttet ut noe som ikke gjør meg særlig godt lenger. Man må stikke fingeren i jorda og innse når noe er energitappende og ikke givende lenger. 

Nå må jeg vel egentlig bare tenke etter hva som skjer resten av uka, så jeg har noe å ramse opp på neste tirsdag,,,

Uten et spor

En kjærlighetsfull familie under hardt press faller fra hverandre... Bilmekanikeren Jeff Griffin og hans kone Sarah reiser fra Montana til Manhattan for å gi sin ni år gamle sønn Cole en drømmeferie - samtidig som de i all hemmelighet forsøker å takle de hjerteskjærende tumultene som risikerer å føre til skilsmisse.

Akkurat idet de er i ferd med å forsones, forsvinner mor og sønn sporløst... Under sightsingturen til Times Square går Jeff inn i en butikk for å kjøpe batterier til kameraet sitt, og da han kommer tilbake til stedet der han gikk fra Sarah og Cole, er de borte.

Den panikkslagne faren søker ledetråder, og klokken tikker... Jeff kjemper mot angsten og er kritisk til politiets arbeid, og vil selv gjøre alt for å redde Sarah og Cole. Han vet at hans ogt Sarahs kjærlighet er verdt å kjempe for. Men han kan miste sjansen til å fortelle henne det. Han frykter nemlig at de har havnet midt i en farlig floke med globale følger.

Boka tok en litt annen vending enn det jeg hadde forventet. Den var faktisk spennende og det dukket mange uventede vendinger opp. Litt i overkant mange detaljer og bakgrunnsopplysninger, så forfatteren ville vel dokumentere god reasørts. Absolutt verdt å bruke noen timer på å lese den her.

#16 Utnytt mellomrommene

Gå på leting etter mellomrommene i tilværelsen din, på kontorpulten, mellom gjenstander, blant folk, i naturen. Finn en rytme i mellomrommene, din rytme er god nok. Min kontorplass ble vel godt nok dokumentert når jeg hadde oppgave 14 med fokusering på en farge, så da må jeg tenke litt annerledes.

Jeg er ikke så opptatt av at ting skal stå på rekke, eller ha like stor avstand mellom seg. Jeg er egentlig veldig lite opptatt av ting sånn generelt i livet. Jeg er kanskje mer opptatt av en og en ting, enn plassen mellom dem. Jeg synes bildene blir bedre uten mellomrom, enn med avstand. Men kan man se på mellomrom som tomrom? Så har jeg fryktelig lite tomrom i hverdagen min. 

Jeg har en egen evne til å fylle mellomrommene, eller tomrommene i livet mitt. Jeg har vel litt for mange ting, så mellomrommene er små. Tomrommene i livet mitt er også små. Jeg har denne setningen som ligger litt i bakgrunnen hele tiden. "Alle dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet".

Konklusjonen ble vel at livet mitt er litt preget av "det negative rommet" som Kamerakuren kalte det. Ting går inn i hverandre, og det er sjelden noe er på linje uten å dekke noe annet. Vi trenger de kreative mellomrommene i livet, der ingenting skjer. Det er da underbevisstheten jobber.  Ja ha, jeg er vel ikke helt enig, men så er vel ikke jeg som alle andre heller. Jeg klarer å gjøre flere ting samtidig og jeg tenker vel aller helst best når jeg driver med noe annet. 

Jeg er som kongla, og livet mitt er som edderkoppspinnet fra greina...

Irritasjonsmomenter

 

Når du er stolt av arbeidet du gjør så roser du deg selv. Når du roser deg selv så forbedrer du selvtilliten din og aksepterer at du er dyktig. Dette vil motivere deg til å sette private og arbeidsmål og jobbe mot dem. 

Når du er stolt av deg selv slipper du å sammenligne deg med andre. En av de mest positive sidene med å være stolt av deg selv og det du gjør, er at du slipper å se på hvor langt andre er kommet og la sjalusien ta overhånd. Du er da heller glad for deres vegne og lykkelig over situasjonen du selv er i.

Du vil jobbe mye mer effektivt og levere bedre kvalitet på arbeidet hvis du er stolt av deg selv, for da kan du gjøre jobben uten å måtte kontrollere med andre om det er godt nok. Utvikle selvtillit er noe av det viktigste du kan gjøre for å ha et lykkelig liv. Det er derfor det er viktig å sette deg oppnåelige mål løpet av hverdagene som vil hjelpe deg med å få bedre selvtillit.

I grunnen er selvutvikling noe som lærer oss utvikle og styrke, de aspektene av våre liv som vi ønsker å endre. Selvutvikling er svært viktig fordi, gjennom vår egen innsats og handlinger, kan vi lære å gjenkjenne og deretter realisere vårt potensial. Vi kan lære en ny, mer positiv måte å tenke på oss selv. Selvutvikling er viktig fordi det lærer oss å endre den negative selvfølelsen over til noe som er positivt.

Det er ikke en rask løsning eller kur for våre svakheter, skuffelser eller følelser av svikt. Hvis vi skal lykkes med å forbedre våre liv, må vi være dedikert og utholdende i møte med våre mål. Vi vil da være i stand til å høste fordelene av våre unike styrker og talenter.

Det er ofte enkelte irritasjonsmomenter som sørger for at du har en dårlig dag. Du kan ha blitt såret eller provosert i det siste, spesielt av personer eller hendelser. Men du må å la fortid være fortid. Det er tøft men jo mer du fokusere på negative, jo lengre tid tar det for å bli lykkelig. Alle har dårlige dager, eller har ting som ikke går din vei og det er helt greit. Men ikke la det holde deg tilbake eller holde deg fra å komme oppå igjen. Utfordringer vil alltid komme, så kjempe tilbake! Ingen kommer til å gjøre det for deg.

Når du har en følelse i magen din som ikke vil gå bort? Lytt til det, for noen ganger kan det være greit å stole på magefølelsen din. Du vil bli overrasket over hvor nøyaktig den kan være. Ingen liker en personen som bare snakker men gjør ingenting. Bli kjent som den som får ting gjort. Husk alltid at «Bra jobbet» er bedre enn «Godt sagt».

#15 Ikke stå i veien for deg selv

Ta kontakt med en du føler deg litt trygg på. Dette kan være en venn, eller et sted du kjenner. Lat som du skal lage et portrettintervju eller en reportasje fra folkelivet rundt fotballkampen du av likevel skal på. si til hjernen din at du er på jobb. Den stoler på at du snakker sant. Lur deg selv, og gjør noe du egentlig trodde du ikke kunne. Jaha ja, gjøre noe jeg egentlig trodde jeg ikke kunne??? Jeg tror jeg får til alt jeg setter meg fore at jeg skal klare. I alle fall bildemessig, så her er jeg rett og slett blank på hva jeg skal såkalt utfordre meg selv på. Så jeg får satse på en reportasje rundt et eller annet tema. 

Siden ingen tobeinte kommer i den kategorien, så blir det en liten reportasje om kattens kosthold. Katten er en jeger og kunne klart seg sånn nogenlunde bra med bare den maten den skaffer seg selv. I alle fall vår og høst da det flommer over med mus og fugler.

Om man skal lage en reportasje så må man komme med litt faktastoff. Men å finne næringsinnholdet i mus var slett ikke så enkelt mente Hr Googel. Jeg kom inn på ei reptilside der det ble diskutert å fore slanger med fisk isteden for mus. Ja for å få et sunnere kosthold for slangen. Det heiteste tipset der var å ringe en ernærings fysiolog for å høre. Det var det tydeligvis ingen som hadde gjort, i såfall hadde de ikke postet svaret de hadde fått.

Det hersker imidlertid liten tvil om at mus er mettende, for når de har spist mus så drikker de litt vann og legger seg for å sove. Og da sover dem lenge. Jeg merker det på tørrforet når det er mye mus, da trenger jeg ikke fylle opp skåla deres mer enn annen hver dag. Når det er lite mus så må den nesten fylles to ganger om dagen til disse tre kattene.

Jeg googlet videre, da havnet jeg inn på en forskningsside for kostholdet til mus i laboratorier. " I studien fikk mus en diett hvor 90 prosent av kaloriene var fett. Mindre enn én prosent kom fra karbohydrater. Etter en uke på denne dietten hadde musene lavere blodsukker og redusert betennelse. Men når kroppen er i sultmodus uten å egentlig være sulten, lagres fett selv om den forbrennes. Når de fortsatte lavkarbodietten etter en uke, spiste de mer fett enn det de kunne forbrenne og flere utviklet diabetes og fedme. Dette var fordi de fikk færre av immuncellene i fettet, ifølge studien."

Men etter litt mer "risørts" kom jeg over noe jeg kunne bruke på en side som omhandlet kattemat. Kattemat for utekatter som er på oppdagelsesferder i det fri bør være tilpasset kattens naturlige behov som kjøtteter. Musen, som er kattens naturlige byttedyr, består med 85 prosent i all hovedsak av kjøtt. Plantebaserte bestanddeler som befinner seg i magen til byttedyrene utgjør kun fem prosent. Analytisk sett består en mus av 50-60 prosent proteiner, 20-30 prosent fett og tre til åtte prosent karbohydrater. Med det har den et høyt proteininnhold, en moderat fettandel og kun få karbohydrater. Musen bør derfor fungere som modell for en artsriktig og tilpasset katteernæring.

Oliver er med på kveldslufting, eller annen turgåing med hundene når han ser oss gå. Så han trenger nok et par mus mer enn de andre i sin dagsrasjon. Det varierer litt hvor vi går, men den lengste runden han er med på er cirka fire kilometer. Vann er også viktig del av kostholdet til pusekatter. De skal ha i seg 45ml væske pr kilo kroppsvekt. Så med kun foring av tørrfor så må de drikke desto mer enn ved inntak av mus.

#14 Lek deg fargerik

Jeg har tenkt litt på denne Kamerakuren de siste dagene og funnet ut at jeg må jo komme meg videre i denne boka om jeg skal bli ferdig med den innen rimelig tid. Oppgave 14 er: Bestem deg for en farge du vil se etter. Ta bilder av ting med denne fargen - lek deg!

Dagen nærmet seg over på jobben og på pulten min lå noen gule remedier. Ja ja tenkte jeg, gult er det ikke så fryktelig mye som er i hverdagen, så jeg velger meg gult som farge og knipser løs resten av dagen med mobilen. Kvaliteten er jo ikke det vesentligste med disse oppgavene, men tankegangen bak hvert enkelt bilde.

Eller rettere sagt ikke tankegangen heller, men å få ting til å bli naturlig uten å tenke for mye. Litt rart hvor mye som er gult når en begynner å se seg om etter en farge som en tror ikke er så veldig vanlig rundt seg.

På bilruta hadde det festet seg et gult lau i regnværet, det tok en stund før det blåste av når jeg kjørte.

Jeg skulle plukke opp Patran etter jobb og mens jeg ventet så jeg epler som hadde falt ned fra epletreet.

For ikke å snakke om alle de gule matvarene som finnes i hyllene på butikken. Spørs om gult er en psykologisk salgsfremmende farge? Jeg tok kun bilde av soloflaskene. Skulle jeg tatt bilde av alle varer i gul emballasje så hadde jeg vel gått rundt å tatt bilder ennå. 

Premieveggen til Hailey er bare sår og vond. Tenk å vinne så mye og ikke ha helsa til å få valper.

Høsten har kommet på trappa, der har lauet blåst i hauger i krokene allerede.

Alltids kjekt med noen skopar på verandaen selv om en ikke sitter der på ettermiddagene lenger. Uff denne sommeren ble alt for raskt til høst.

Minner etter sommerens innsats mot sukkermaur.

Nå er det kveld og det er på tide å tenne noen lys i vinduene. Ha en flott høstkveld.