Etter en lettere sjekk med Mr Yr i går så fant jeg ut at det kunne friste med en fjelltur. Det skulle bli overskyet og lettere tåke på morgenen. Da kan en klatre litt høydemeter uten at en blir helt gåen i varmen. Hvor på hvilket fjell tok jeg litt på sparket i dag tidlig. Mounty, Tessy og Lady fikk bli med.
Nytt bomsystem var det blitt på veien opp til Norefjell. Når de skulle ha noe automatisk så kunne de vel gått for autopass som de fleste har brikke til i bilen?
Parkerte ved Bøseter og la i vei den brede grusete stien inn til Leppejuvet, fulgte delvis merket sti som hadde retning til Steinmannen. Men siden turen var mest en test på fjellformen både min og Lady sin så tenkte jeg at det var best å ikke legge ivei så fryktelig langt etter en forholdsvis rolig start på sommeren.
Tror ikke det blir mye multer på den siden av fjellet til høsten. Dette var eneste karten jeg så, for å si det sånn. Ellers var det bare ferdigblomstrede blomster. Enten så har det vært mangel på insekter eller så har det kanskje kommet en haglskur eller to.
Det var overraskende vått i fjellet og bekkene gikk forholdsvis store mange steder.
På Kjærlighetshaugen hadde det skjedd mye siden sist jeg var på di kanter. Men så tidlig på turen kan en ikke sette seg til å nyte utsikten, men sikkert greit for de som ikke orker å gå så langt.
Leppejuvet til venstre på bildet og Augunshaug på midten.
Så var det slutt på den brede stien som er beregnet på rullestoler til og med.
Når det var så mye vann så var jeg litt feig og tok brua som noen hadde laget over bekken.
Jeg var nemlig ikke blitt våt på beina ennå. Det ble jeg til gangs seinere på dagen da vi måtte forsere noen forholdsvis bløte myrer på veien ned igjen til Bøseter.
Forholdsvis lite med blomster i fjellet.
Det var slett ikke bare jeg som peset litt når vi nærmet oss toppen av Leppejuvet. Hundene protesterte ikke akkurat når jeg ymtet frampå om en liten fotopause.
I bunnen er det en skikkelig kulp som virkelig kan friste å avkjøle seg i på en varm sommerdag. Problemet er jo bare når en har klatret opp igjen så er en like varm om ikke varmere enn når en startet badingen.
Vi klatret likegodt videre oppover siden vi ikke hadde lyst til å bade ennå. Hundene badet mer enn en gang på turen og fikk nok å drikke, så det var en helt grei temperatur for dem. Jeg gikk med tynn flisjakke, men kunne vel egentlig tenkt å tatt den av innimellom.
Det beste med fjellet er stillheten og fossebrus.
Sikkert fint sted å ligge for å sole seg en solskinnsdag. Passelig ryggstøtte så en har god oversikt nedover stien.
Tessy 6,5 år, Lady 10 år og Mounty så si 8 år. Hailey hadde ikke lyst til å kjøre bil i dag, så hun gikk og stilte seg ved hundegården til Ronja. Siden hun fikk tur i går så var det like greit at hun holdt Ronja med selskap i formiddag.
Vi fulgte den merka stien til Steinmannen forbi Storleinåsen og inn til myra.
Prøvde å finne et egnet sted å krysse bekken da jeg hadde tenkt meg opp på Augunshaug før jeg vendte nesa mot bilen igjen.
Tåka kom og gikk litt til tider.
Endelig kom vi fram til snøflekken vi hadde sett oppe i fjellsiden.
"Lavt under taket" så høyt til fjells.
Etterhvert ble det endel snøflekker som vi både passerte og forserte.
Og alle skulle akes rundt på.
Endelig på toppen av Augunshaug 1341 MOH
Langt der nede står bilen parkert...
Flere snøflekker i sikte som må passeres på vei ned igjen.
Den hardtråkkede stien fra Norefjellstua fulgte ikke vi. Det er så flott terreng å gå i at en trenger ikke gå på en steinete sti når en har kort lyng isteden.
Dette var vel den reineste flekken med snø iløpet av turen.
Plutselig ut av det blå dukket Rudolf opp. Jeg var ikke det minste forberedt på å ha med meg ønskelista for julegavene ennå, så det er ikke sikkert det blir en eneste gave på meg i år. Ja om jeg ikke slumper til å treffe på han igjen til høsten. Men da skal jeg ha lista klar altså!
Jeg hadde vel ikke før satt meg ned i lyngen før både Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen kom tassende etter Rudolf.
De har nok skjønt at det har blitt sommer og startet med røytinga.
Hundene var vel like fasinerte av reinsdyrene som jeg var, så de bare sto og så på dem da de passerte.
Et øyeblikk virket det som de skulle komme rett på oss, de stoppet og kikket på oss før de begynte å spise.
Litt spesielt med en som var helt hvit.
Så ble det full stopp på dem
Ingen skal beskylde dem for å være redde i alle fall. Lurer på om de var på guttetur, for det var ingen kalver å se.
Vurderingsmøte
Diskusjon på videre framdrift
Konklusjonen var fortsette mot opprinnelig mål, vi var ikke verdt å bruke mer tid på enn det allerede var gjort.
Hvorfor er det alltid et slikt "belte" med kjærr og trøss som en må forsere for å komme ned igjen fra fjellet om en ikke går der det er stier? I dag ble dette beltet forholdsvis bredt. Men Lady ledet ann innover i jungelen. Tessy dannet baktropp og skjønte ikke hensikten med å gå gjennom det der.
Etterhvert kunne vi følge ett myrdrag ned mot veien. Det var der jeg virkelig ble blaut på beina. Vabbet til anklene og vel så det til tider.
Når du ser vanndammer på myra, da veit du at det ikke er direkte tørt de nærmeste meterne rundt heller.
Nesten tilbake til bilen og sola kom steikende. Da ble det varmt da. Sjeleglad for at det var overskyet i dag.
