Klocka på vintertid

Första november idag, och du vaknar upp med en klocka på vintertid. Hur känns det?

Ja hvordan kjennes det egentlig? Jeg liker mye bedre å stille klokka tilbake enn å stille den fram. Men for å være ærlig så er det helt idiotisk å stille denne klokka fram og tilbake flere ganger i året. Det er egentlig ganske idiotisk at vi har hver vår tidssone også. Klokkeslett er jo bare for at to skal kunne bli enige om å møtes samtidig. Vi hadde egentlig ikke trengt å ha datoer og måneder heller. Vi kunne forholdt oss til dagen i året og årstallet. 

I dag er årets 305. dag og spesielle ting som har skjedd 1. november andre år. Blant annet i år 79 ble Pompeii ble begravd i aske og pimpstein fra vulkanen Vesuv. I 1755 I Portugal ble Lisboa ram­met av et stort jordskjelv - Mer enn 50.000 mennesker omkom.

Som du skjønner så blir det en bloggutfordring på temaer i november. Planen er nå å flette inn det jeg har holdt på med, forhåpentligvis med vinkling på dagens spørsmål eller oppfordring. Så får vi nå se hvordan det går.

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Moderne hekser feirer Halloween

Ikke det at jeg anser meg selv som heks, men det er litt spennende med alt som er litt småskummelt og ikke helt etter boka. Litt spådomskunst og trolldom. Litt uortodoks tankegang skal man ikke kimse av. Det er mye mellom himmel og jord som er lettere usannsynlig, men det betyr ikke at slike ting ikke skjer.

Blokksberg er navnet på fjell hvor det ifølge nordeuropeisk tradisjon ble fortalt at heksene møttes Walpurgisnacht (Valborgsnatten, natten til 1. mai) for å holde gjestebud med djevelen. Denne tradisjonen ble kanskje særlig spredt gjennom Goethes Faust.

Steilneset minnested, også kjent som Heksemonumentet, er å finne i Vardø, og er til minne om menneskene drept i Finnmark under 1600-tallets hekseforfølgelse. I dagens Skandinavia er det flere som definerer seg som heks og magiker. Ifølge folketroen var magi og naturkrefter på sitt sterkeste nettopp på halloween, med åpne kanaler til det hinsidige. Og flere ble dømt fordi de skulle ha bedrevet trolldom nettopp denne dagen.

Anne Mathisdatter fra Ekkerøy i Øst-Finnmark ble ikke dømt for noe hun hadde gjort på halloween, men hun er en av mange norske kvinner som ble anklaget for å være heks på 1500- og 1600-tallet. Høsten 1634 stod hun tiltalt for å ha bedrevet trolldomskunstner etter at flere heksedømte påstod at hun hadde kastet trolldom over sjøfolk som så hadde druknet. Anne bedyret at hun var uskyldig, men da en lokal fisker stod frem, og fortalte at hun hadde lovet ham ulykke både på sjø og land, ble det bestemt at hun måtte gjennom den såkalte vanntesten. Hun ble kastet på sjøen, og da hun fløt, ble hun forhørt og torturert. Hun tilstod til slutt alt hun var tiltalt for, og vel så det, og ble brent på bålet som heks.

For de aller fleste er Halloween en blanding av godterier og karneval med kostymer inspirert av djevelen, død og fordervelse. Slik har det ikke alltid vært. I utgangspunktet er det en urgammel takkefest med røtter i gammel norrøn tradisjon og keltisk folketro. Det var en overgangsfest mellom sommer og vinter, en nyttårsfeiring hvor man sa velkommen til vinteren og farvel til sommeren.

Også for flere hundre år siden var det vanlig å dele ut noe å knaske på. Den gang delte man ut mat, frukt og nøtter, ofte med håp om at det skulle gi gode avlinger neste sesong, eller tilgivelse fra kirken. Folk forestilte seg i tillegg at de døde kunne komme tilbake til vår virkelighet akkurat på denne dagen. Derfor ble det satt ut mat også til dem.

Kontakten med det overnaturlige var en viktig del av de opprinnelige skikkene. På 31. oktober var skillet mellom det jordiske og det hinsidige nesten opphevet, og mange trodde at magi og naturkrefter fikk en ekstra virkning. Historien om den samiske sjamanen Quiwe Baarsen viser dette. Han skulle bare hjelpe lokale fiskere med å få vind i seilene i slutten av oktober i 1625, men det gikk fryktelig galt. Ifølge rettsprotokollen gjorde den magiske datoen at han mistet kontrollen over kreftene sine, det ble et voldsomt uvær og fem personer omkom på havet. Baarsen ble dømt til døden og ble brent på bålet som heks,

Da kong James VI av Skottland skulle gifte seg med prinsesse Anna av Danmark-Norge i 1589, ble bryllupet forkludret av et forferdelig uvær. Dette skal i følge historiske dokumenter ha blitt tolket av storsamfunnet som satans verk, godt hjulpet av en hærskare av hekser.  Disse heksene, som angivelig var eksperter på vindmagi, skal ha fått ordre fra satan om å hindre at prinsessen kom seg til Skottland. Kongen kom seg imidlertid til Norge, og det ble kongelig bryllup i datidens Bjørvika. Bryllupet er det foreløpig siste hvor en sittende konge har giftet seg i Norge. Etter bryllupet ble flere kvinner dømt til døden for hekseri, og vel hjemme innførte den nygifte kongen strenge straffer for heksekunst,

Da Martin Luther gjorde opprør mot den katolske kirken i 1517, gjorde han det nokså formelt og gjennom offisielle kanaler. Ifølge nyere forskning er det tvilsomt om Luther slo opp sine teser på døren til slottskirken i Wittenberg.  – Men det vi vet er at Luther sendte et brev 31. oktober i 1517 til representanter for den katolske kirken der han kritiserte den omseggripende avlatshandelen og forestillingen om skjærsilden. Vedlegget til dette brevet var 95 teser. I ettertid har den katolske leir gjort et poeng av at tesene kom på Halloween. En kjetter slo altså til på denne dagen, et tegn på Anti-Krists komme og dommedag.

Datoen er fortsatt magisk for mange, og den moderne historien er full av hendelser og opprør som finner sted på Halloween. For eksempel utnyttet venstreradikale grupper i USA Halloween som en opprørsdag, særlig på 1970-tallet i storbyer som Detroit.

Fem en fredag #25

Det er Elisa Matilda som har Fem en fredag, titt inn hos henne så ser du de andre som også er med på dette her. Siden det er midtsommer så er det temaet på fredagens spørsmål.

Hur firar du midsommar i år?

Jeg hadde lyst til å dra på en høy fjelltopp for å ta bilde av sol nedgang og soloppgang, men det er så mye snø i fjellet ennå. Akkurat det frister ikke når en er midt på sommeren.

Vad kommer finnas på ditt lunchbord?

Nei jeg er vel ensom, så det blir ikke stort til servering i lunsjen er jeg redd.

Kommer du dansa runt en majstång?

Nei tror ikke det finnes noen maistang i Norge. Vi er vel mer opptatt av Hekser og slikt rundt Sankthanstider. Det hadde jeg et innlegg om sist år her på Bloggen.

Hur var dina midsomrar som barn?

 Det virker som dette er en stor greie i Sverige i forhold til i Norge. Når jeg var liten husker jeg at vi kjørte rundt for å se på alle bålene som brant langs strender og ved elver, men i dag er det slett ingen stor feiring rundt her jeg bor.

Vad gör du denna midsommar du inte gjorde förra året?

Jeg er litt impulsiv, så vi får se hva som dukker opp.

Allehelgensdag

Allehelgensdag, også kalt helgemesse, er en minnefest for alle helgener og martyrer. I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november. I Den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november og blir også kalt helgemesse.



Det betyr at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som den amerikanske Halloweenfeiringen, som alltid feires natten til 1. november. Allehelgensdag blir det ofte tent lys ved gravsteder. Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og på 800-tallet la Gregor 4 den til 1. november. I den gresk-ortodokse kirken feirer de allehelgensdag første søndag etter pinse.

Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirken, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året.



I hele Sør-Norge ventet man helgemesseflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne ventes julekvelden, og i Telemark mente man at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag, ville det vare i sju uker.

I Hordaland mente man at hvis snøen la seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgemesse varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag, rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemesse.

Vi knytter Halloween til utskårne gresskar og til barn som er utkledt som hekser, spøkelser og andre uhyggelige vesener. Halloween feires alltid 31. oktober og kom trolig til USA sammen med etterkommerne etter de hedenske kelterne. På samme dag rundt år 800–900 feiret nemlig kelterne nyttår, som de kalte "Samhain" – og det var en dag full av redsel og uhygge for den keltiske befolkningen. For kelterne mente at på denne siste dagen i året sto de døde opp fra sine graver for å hjemsøke de levende og finne veien til dødsriket.

Derfor gjorde kelterne det de kunne for å skremme gjenferdene. Om kvelden kledte de seg ut for å narre de onde åndene. Masker og annen forkledning skulle få de hvileløse døde til å tro at kelterne på samme måte som de selv hadde oppstått fra de døde, og derfor ville la dem være i fred. De tente på neper og brukte dem som lykter for å holde åndene på avstand, og de satte mat på de dødes graver, slik at de ikke bosatte seg andre steder på jorden.

Selv om kelterne var grepet av uhygge denne kvelden, var feiringen også en fest da man tok farvel med det gamle året og hilste det nye året, alt nytt liv og de lysere tidene velkommen. Derfor tente de store bål – som riktignok også skulle tjene til skremme bort de uøskede åndene.

De irske immigrantene og kelternes etterkommere tok tradisjonene med til USA dit de ankom på 1800-tallet. Der måtte de revurdere nepetradisjonen. Amerika kunne nemlig slett ikke levere så mye neper som irene hadde vært vant til hjemmefra. I stedet kom de nye bosetterne over gresskaret, og dermed var tradisjonen med å skjære ut gresskar og sette lys i dem 31. oktober blitt lansert.

Ifølge enkelte overleveringer har gresskaret en helt spesiell betydning. Irene trodde nemlig at en hodeløs mann ville reise seg fra en grav og hugge hodet av en levende for å sette det på seg selv. Derfor plasserte irene gresskar med lys i på gravene for å skremme bort den hodeløse mannen.

Allehelgensaften blandes ofte sammen med Halloween, og ikke uten grunn. Ordet Halloween er avledet av "All-Hallow-Even" som faktisk betyr "alle helgeners aften." I den katolske middelalderen kom alltid allehelgensaften kvelden før allehelgensdag som er 1. november. Dermed havnet allehelgensaften på samme dag som Halloween ligger i dag.

I middelalderen trodde folk fullt og fast at på denne dagen ville de døde stige ut av skjærsilden og hjemsøke Jorden. Selv om de to dagene har flere likhetspunkter, må man ikke forveksle dem – for Halloween stammer fra kelterne og ikke fra kirken. Dessuten var allehelgensaften en festdag for alle de helgenene som ikke var blitt tildelt en egen feiringsdag, og derfor kalte man det "alle helgeners aften". I 1770 ble allehelgensdag flyttet til første søndag i november, og er blitt til en minnedag for de kristne døde.

Uansett hvor skikken stammer fra, har den alltid tilhørt de voksne – det er først senere at den ble en barnelek. Det samme gjelder de uhyggelige kostymene som irene hadde med seg til USA på 1800-tallet. På den tiden var USA sterkt splittet i forskjellige samfunnslag, og de voksne så utkledning som en mulighet til å ta seg en fest og avvike fra normalen. Men også der overtok barna tradisjonen. Etter hvert som USA ble mer likestilt, trengte ikke lenger de voksne masker for å kunne slå seg litt løs.  Først på 1990-tallet fant Halloween veien til Norden, og i dag handler kvelden ikke lenger om å holde onde ånder på avstand som i den keltiske tradisjonen. Det er bare en festdag som så mange andre opp gjennom året.

Middelalderen var overtro og uvitenhet, mektige adelsmenn, blodtørstige religioner og pest. Og så var det Gud. Overalt, og på godt og vondt. Spør bare heksene, misjonærene, korsridderne og kjetterne.

Halloween sier'em

Nei jeg er ingen fan av Halloween med tigging av godteri og unger som snoker rundt. Men noen ideer har jeg da som popper opp. Særlig i Sverige har jeg lagt merke til at de legger ut bilder av hekser i utallige varianter. Så når en har rekvisitter innen rekkevidde så må man jo bare prøve.

Den første buska jeg fant som heksa kræsja i var ikke så kjekt plassert, så jeg fant ut at jeg måtte ha ei buske som var nærmere veien så flere kunne glede av den.

Men når en først er i gang så må man jo ha noen varianter som tidligere år. Siden heksa for anledningen er ei snill lita nissejente opprinnelig, så må man jo prøve å lage henne litt skummel i det minste. Jeg droppet den svarte sminken jeg hadde tenkt å ta på henne, for jeg var litt usikker på om hun rekker å bli noen snill søt nissejente før jula ringer inn.

Det ble en aldri så liten nødlanding på Batman, men med litt assistanse så var han på vingene igjen.

Så er det bare å vente på at Joker'n stikker innom ...

Med heksa trygt plassert unna hundegården og godt synlig fra veien, så kan en vel bare vente på reaksjoner å kunststykket mitt.

Heksenes helaften

Sankthans - heksenes helaften

Den magiske natt. I den folkelige forestillingsverden er kvelden og natten til sankthans fylt med magi. På denne kvelden var både gode og onde krefter mer virkningsfulle enn ved andre tidspunkter på året.

Det norske navnet “jonsok” kommer av “jónsvaka”, som er norrønt og betyr “våkenatt for Jon”. På samme måte som med julaften og olsok, så har vi i Norge lagt feiringen til kvelden før selve høytidsdagen. Dette henger sammen med at i gamle dager hadde folk flest sjelden ferie, og kunne bare tillate seg å skeie ut kvelden før store helligdager, siden dagen etter var helt eller delvis fri. Selv om sankthansaften opprinnelig er en katolsk kirkehøytid til minne om døperen Johannes, er den norske feiringen mer folkelig enn kirkelig. 

Flere av våre tradisjoner stammer fra den før-kristne midtsommer-feiringen. I Norge er sankthans i utgangspunktet en gammel folkelig tradisjon for å feire midtsommer, den tiden av året naturen var på sitt vakreste. På 400-tallet ble feiringen av Johannes lagt til 24. juni, og en av de viktigste grunnene for dette var at kirken så det som en mulighet for å fordrive og erstatte en gammel hedensk feiring Fra gammelt av trodde man at sankthansaften var årets lengste dag, men det er sommersolverv, som er to-tre dager tidligere.

Sankthansbålet er en av de eldste bål-skikkene vi vet om i Norge. I eldre tid brente folk bål også ved andre høytider som jul, påske og pinse. Flammene skulle blant annet verne mot onde makter og hekser, som ifølge folketroen var spesielt aktive på midtsommernatta. Fremdeles er det mange som lager en hekse-dukke som de brenner på sankthansbålet. Ifølge eldre folketro kan ugifte jenter legge nyplukkede sommerblomster under hodeputa denne natten, så vil de drømme om sin framtidige ektemann. Annen folketro var at sankthansværet ble en indikator på hvordan været ville bli resten av året.

Ilden ble i gammel tid sett på som rensende og beskyttende, så man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter. Og bålet var også et uttrykk for at naturkreftene var på sitt sterkeste på denne tiden. Bålbrenningen ble ofte kombinert med dans og sang. Sangene var viser som hadde gått i arv. Men på 1700-tallet ble motstanden mot denne bålskikken sterk ettersom kirken mente det var en overtroisk forestilling. Men båltradisjonen lever fortsatt i beste velgående.Tradisjonen for å pynte i huset med med løv og villblomtser kommer også av ønsket om å ta i bruk kraften fra naturen. Hensikten skal ha vært å utnytte naturens grokraft, og å verne og velsigne huset. Og sove med syv slag blomster under puten er en annen tradisjon. 

Helbredende kraft. I løpet av natten skulle man samle urter, dugg og kildevann på grunn av deres helbredende virkning. Men kvelden holdes også for å være en av årets store tidspunkter for ondskapsfull magi og for heksenes sammenkomst.Midtsommernatten er regnet som en av heksenes hovedfester. Oppfatningen gikk ut på at heksenes kraft og virksomhet var ekstra sterk denne kvelden og natten. 

De var ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter. Derfor ble bål tent for å beskytte dyr, avlinger og mennesker mot skadelige krefter. Ilden skulle være effektiv mot hekser, troll og drager. På bakgrunn av de mange og sterke hedenske forestillinger som var knyttet til kvelden, forsøkte den kristne kirke i flere land å forby og bekjempe mange av tilstelningene. I andre tilfeller valgte kirken en strategi: Den prøvde å gi den folkelige sommerfesten et annet innhold. Døperens festdag ble på Augustins tid, det vil si ca. år 400 etter vår tidsregning, lagt til nærheten av sommersolhverv nettopp for å fordrive en gammel hedensk feiring.

Syvtallet er jo et magisk tall, så ved å legge syv sorter blomster under puten før man la seg påkalte man overnaturlige makter. Dette gjorde man for å finne ut hvem man skulle gifte seg med. Dette kalles drømmespådom, og vi finner mye av det i norsk tradisjon, men kraften fra naturen var sterkest på sankthans. En annen tradisjon var pilgrimsvandringer til hellige kilder, men dette ble det slutt på i løpet av 1800-tallet.

Sankthansnatten ble regnet for å ha magiske egenskaper. Urter som ble sanket på midtsommernatten skulle ha legende egenskaper, og man trodde at buskapen ville bli styrket om de fikk gress som hadde blitt slått på sankthansaften. Ifølge tradisjonen kunne de unge få vite hvem de skulle bli gift med hvis de sov med sankthansblomster under hodeputen. Noen steder heter det også at man skulle sove ute på en dulebekk, altså et sted der det rant en bekk under jorden, for å få varsel om et framtidig giftemål.

I Nord-Norge, hvor midtsommer faller sammen med lange lyse netter og midnattssol etter en lang tid med mørke og lite lys, synes solfeiringen å ha stått ekstra sterkt. Flere norske kystkvinner fra Finnmark ble brent på bål fordi de hadde feiret heksesabbat på heksefjellet Domen rundt sankthans. Dansk folklore og rettsdokumenter inneholder fortellinger om hekser fra Jylland som dro til det de omtalte som Troms kirke for å feire jonsokmesse. Ved kirkeporten sto Satan selv ved døren, ønsket velkommen og ba høvisk heksene om å kysse ham bak. Innenfor sto kirketjeneren, Fandens oldemor, og gjorde honnør til de langveisfarende gjestene.

Avreise Blokksberg

Kom igjen mamsen!

Heksenes sankthansfeiring - Halloween

Heksene nordfra dro ofte til fjelltopper omkring i Norge for å delta i selskap sammen med andre hekser. I Finnmark hadde de sine egne plasser hvor de tok imot besøk av trollfolk fra andre strøk av landet. På 1620-tallet fløy trollkvinnene gjerne til Ballvolden i utkanten av Vardø, mens den store samlingsplassen i forbindelse med den omfattende heksejakten på 1660-tallet var den 125 meter høye Domen - et langstrakt, uhyggelig klippefjell mellom Kiberg og Vardø. Når heksene red gjennom luften med en voldsom fart ut av Finnmark, reiste de til Lyderhorn utenfor Bergen, til Dovre og til en del andre steder. Trollkvinnene fra det ytterste nord dro aldri ut av landet og kjente ikke til Blokksberg. Blokksberg, eller Brocken, ligger som en topp i fjellkjeden Harz i det sentrale Tyskland og ble først kjent som hekseplass gjennom ei geografisk beretning skrevet av Johannes Praetorius. Hans bok kom ut i Leipzig i 1669, på et tidspunkt da den verste heksejakten i Europa hadde lagt seg. Forestillingen om Blokksberg som heksefjellet over alle heksefjell kan altså ikke knyttes til den europeiske hekseforfølgelsen. For et større publikum er Blokksberg først og fremst kjent for sine heksesabbater gjennom en av verdenslitteraturens mesterverk, nemlig Goethes «Faust», skrevet under romantikkens glansperiode mot slutten av 1700-tallet.