En stykk impulsiv feriedag på torsdag ble det, så nå har jeg bare igjen de dagene jeg skal ha i uke 38 og de i jula. Jeg satte vekkeklokka på 5 og karret meg opp. Planen var dagstur til Vestlandet. Avtalen var å plukke opp Wenche Lill på Sokna klokka 6. Jeg må jo si at det er litt tungt å stå opp når det er mørkt ute ennå. Men når man skal noe man er litt spent på, ja så er det bare å gjøre seg klar og hoppe i bilen.
Første stopp ble Hemsedal, både for bilde og en liten stopp på bensinstasjon for litt mat. Det er ikke mye annet som er åpent på de tider av døgnet.
Jeg hadde funnet noe på det store internettet som jeg kunne tenke meg noen mil hjemmefra, ja da er det greit å ha ei venninne som blir med uten alt for langt varsel. Med regnskapsjobber begge to, med en vei vi måtte kjøre som potensielt kunne få snø innen kort tid. Som aktive bestemødre som stiller opp som barnevakt for barnebarn.
Stopp nummer to ble for å fotografere en reinsdyrflokk som gikk helt i veikanten. Ja også overrakte vi ønskelista for julen til Rudolf, slik at Julenissen får den i god tid før jul.
Med en allerede avtalt overnattingstur i fjellet utfra de samme kriteriene. Ja da var det ikke flust av datoer å velge mellom i kalenderen. Ikke nok med å få ting til å passe med kalenderen, vi måtte jo ta oss en feriedag fra jobb før neste månedsavslutning. Når man drar i 3-4 timer med bil for å kjøre en strekke på 800 meter med nesten 16% helling, ja da sier vel sunn fornuft at en bør google bitte litt for å se om det er noe annet en kan finne på i samme slengen, på de kanter av kartet.
Det er mye jeg har fått krysset av på lista mi over steder jeg skulle være i sommer og høst, men jammen har det kommet til noen flere steder også. Så til tross for mye dårlig vær så har jeg vært på mange turer synes jeg. Noen har vært impulsturer og andre har vært nøye planlagte. Innsatsen på Youtubekanalen er ferdig nå som det er en ny måned på gang. Nå skal jeg ikke innom i hele september, så får jeg se om den lever sitt eget liv, eller det går rett i kjelleren med statistikken. September er turmåned, da vil jeg ha bra turvær og nyte turer både på fjellet og i skauen.
Første planlagte stoppen var ei parkering inne i Utledalen, så vi kunne gå inn til Vettisfossen. Oppdrag utført, Våte av svette innover og jammen fikk vi en dusj fra oven når vi var nesten tilbake til bilen. Kort fortalt så var vi glade for at vi hadde med skifte fra ytterst til innerst. Til og med underbuksa kunne vris.
Nyskiftede så satte vi kursen mot dagens egentlige mål, Ofredalstunnelen. Den ble kjørt begge veier, for der stoppet nemlig veien, langt nede i dalen.
Ruta ble på 540 kilometer omtrent, Det ble mange fjelloverganger som vi skulle få med oss gjennom dagen. Vi startet med Hemsedalsfjellet over til Tyin, over til Øvre Årdal, Ofredalen og Lærdal. Der ble det middagsstopp etter at vi hadde vært på overraskelsesbesk hos Anne Sofie. Siden jeg tydeligvis hadde gått glipp av noe da jeg og Patran hadde kjørt Snøveien over Aurdalsfjellet første ferieuka mi, ja så måtte vi jo kjøre over der for å komme hjem.
Det blås surt over fjellet der, så det fristet ikke å stoppe for å ta naturen i nærmere øyesyn enn en stopp i ny og ned i bilen. Måtte jo ha noen bilder fra fjellovergangen,
Jo det så jo litt ut som månelandskap, men jeg synes nå turen over fjellet i juni var finere enn nå som snøen er borte.
Jeg må nok ta en tur over der når det er mindre vind og ikke yr i lufta så en kan gå en skikkelig runde der,
Noen tåkedotter kom sigende og gjør at ettermiddagen får en trolsk stemning.
Det kom noen større regndrypp innimellom.
Noe av snøen forsvinner nok aldri, for nå er årets nysnø rett rundt hjørnet i fjellet.
Fjellet er absolutt best utenfor turistsesongen.
Det ble en kjapp stopp ved Stegastein da det var en ledig parkering der. Der var det ikke sjans til å få parkert nåe jeg og Patran var på tur der.
Det er en flott utsikt ned i Sognefjorden.
Sola må nok skinne for at en skal få fram det skikkelig grønne vannet. Vel nede i Aurland la vi i vei over dagens siste fjellovergang. Fra Aurland til Hol er det en mengde tunneler, mer eller mindre opplyst. Mer eller mindre svingete.
Når vi var ferdig med tunnelene så begynte klokka å bli så mye at vi kunne håpe på en solnedgang. Men det nærmeste vi kom var et lite gulskjær over landskapet.
Fjellet bærer preg av kraftutbygging
Innover Raggsteindalen var det solskinn, mens over fjellet senket stadig mørket seg. Innover der var jeg på fjelltur i 2022. Strandavatnet var forholdsvis fult av vann nå i forhold til sist jeg var der.
Takk for en veldig hyggelig dag med mye skravling og bilkjøring. Jeg parkerte hjemme i garasjen kvart på tolv om natta, så vi holdt dagen kan du si. Vi skal snart ut på nye sprell med overnatting. Dette var bare en test av formen.
