Rytterager teglverk på Rytterager

Fint vær og fridager, da må man finne på noe med hunder og fotoapparatet. Snart er dagene så lange at en kan ta denne turen etter jobb. 

En runde på rundt 8 kilometer fra Byggern på Vik og ned Ole Rytteragervei.

Neste gang jeg skal nedover her så er det på blåveisjakt. Det er blått på begge sider av veien når det er rette tiden.

Det er mange gamle gårdstun nedover veien, ispedt moderne hus. Felles nedover gata er overfloden av parkering forbudt skilt. De står i kø og pynter vel ikke akkurat opp i nabolaget.

Det er et godt stykke nedover før stien starter.

Endelig var veien slutt og vi kunne klatre over gjerdet og tusle innover i skauen.

Det første stykket følger stien gjerdet langs jordekanten.

Jeg slo raskt fra meg tanken på å krysse isen bort til neste odde på vei tilbake til bilen. Isen var nok syltynn om det i det heletatt var noe is.

Nede ved vannkanten var det to svaner som koset seg. De var ikke så mye å ta bilde av, for de la seg raskt ned for å sove.

De var ikke særlig bekymret for hundene som svinset på stranda rundt beina mine.

Med knallsol hele dagen var det bare å slå seg ned å nyte sola. Skulle nesten hatt med meg noe å sitte på, for steinene var ikke så varme av sola ennå. Det er forholdsvis kaldt om natta ennå.

Sov Dukke Lise, sov å bli stor.

Svaner er lekre fugler.

Nesten så de snorker,

Så var det på tide å gå videre ut på spissen av halvøya.

Det eneste som er igjen av det gamle teglverket

I 1805 kjøpte Ole Jørgensen Hungerholdt gården Rytterager i Hole kommune, Buskerud. Han bygget et teglverk på Lemostangen (Limovnstangen). Trolig har det vært et mindre teglverk på gården tidligere. Hungerholdt døde ca. 1845 og sønnen Johannes overtok da Rytterager gård og teglverk.

I oktober 1853 ble det annonsert i Ringerikes for både teglverkets og kalkbrenneriets produkter. I mars 1858 annonserte man etter arbeidsfolk, "for 2 a 3 dygtige Karle, der er vandt til at stryge Tagsteen, er Arbeide at erholde for Sommeren på Rytterager Teglværk." I november 1861 annonserte Johannes Rytterager at "de, der have bestilt Mursteen og Tagsteen hos undertegnede, kan afhente samme naarsomhelst".

En tid ble det produsert flat taksten med to knupper. I 1907 gikk gården ut av Rytteragernes eie, og det ble trolig aldri brent stein på Rytterager etter det. Teglverket var altså i drift til rundt 1900. På Rytterager skal det ha blitt tilvirket ca. 80.000 sten årlig.

Det var ikke langt ut over odden før det ikke var noe is lenger. Da ble det vassing og litt drikking på hundene. Det er kjekt med ferskvann, alltid nok drikke til hundene på en varm dag.

Slik vårfølelse det var i helga så er det bare å nyte tiden fram til påske.

Hele Rytterager er et eldorado for dem som liker stein. I mai åpner Geologibygningen på Naturhistorisk museum i Oslo igjen, etter flere år med rehabilitering. Det gleder jeg meg til.

Det var veldig lite vann i Tyrifjorden, så vi kunne gå langs stranda rundt hele odden.

Nå som det var så lite vann kom det utrolig mange gjettegryter til syne.

Vi la ivei langs vannkanten isteden for å følge stien i skauen.

Tror aldri jeg har vært på Rytterager som det har vært så mye forskjellige steinformasjoner som har kommet fram.

Det var en anelse is som rullet rundt i bølgene.

Jeg er litt fasinert av steiner. Kanskje jeg egentlig skulle vært geolog? Men det er litt seint å utdanne seg til det nå.

Her kan an trene på fjellklatring om man ikke er redd for at noe skal løsne.

Man har vel ikke vært på fototur før man har krabbet rundt på bakken.

Denne var stilig

Her ble det ei god pause i sola

Bella Mi

Svanedans i Storelva

Lørdag morgen, lørdag formiddag, lørdag aften og lørdag kveld.  Ja det har vært lørdag i hele dag, men jeg har ikke sitti mye på rumpa og koset meg nei. Først på dagen var det kos da. Da ble det tur med hundene og pappa ut til Veme rett etter frokost.

Etter turen fikk jeg være litt husmor tenkte jeg, siden jeg skal på utstilling med Hailey i morgen tidlig. For når en har vært på utstilling om dagen har en ikke lyst til å gjøre husarbeid etterpå i alle fall.

Det ble både klesvask og vask av skitne gulv. Gulvene kan en vel egentlig vaske tre ganger om dagen om en vil når det er skikkelig klinete på jordet. Hailey prøver stadig å være flat, mingle inn i flokken som en svart hund. 

Jeg hadde tenkt å klippe henne litt før jeg badet henne i dag, men når hun kom inn og så ut som hun kom rett fra SPA-bad som ikke var helt ferdig, så var det bare å putte henne i dusjen. Spyle av det verste og da kunne jeg jo like godt ta i litt såpe også så hun ble helt rein. 

Klippingen får utsettes til nærmere sengetid. For det er tidlig nok å måtte opp ved fem halvseks tiden for å dra. Jeg liker å ha litt god tid, det finnes ikke noe verre enn å komme heseblesende inn i ringen når en egentlig skulle ha vært klar et kvarter tidligere.

Kvarter og kvarter, jeg planlegger alltid at jeg skal være der en time før det starter. Siden det er årets første uteutstilling så måtte jeg finne fram teltet i garasjen, stol å sitte i og alle remediene som bare må  med når en er på tur.

Jeg fikk ny sekk av Merethe og Marius til jul for å ha med på utstilling. Så den må fylles opp i kveld. Det er første utstilling etter Dogs4all og ikke minst første tellende utstilling i juniorklassen. Gleder meg til å ta fatt på utstillingsåret med Hailey. 

Jeg har meldt henne på på Øvrevoll også i juni. Så får jeg se litt nærmere på terminlista om det er mer som frister. Jeg gidder ikke dra så langt når hun bare er junior, en kan heller legge litt mer i det når hun blir litt eldre tenkte jeg. Men dobbeltutstillingen i november på Dogs4all må jeg ha med meg. 

* *

Nesten sørlandsidyll

Jeg får ta med meg kamera så kanskje jeg får noen til å ta et bilde eller to av oss. Kjempespennende å møte Susanne igjen, regner med at Hailey kjenner henne igjen. Det er jo ikke så lenge siden jeg hentet henne.

Ellers i dag så har jeg plukket mer bikkjemøkk, så nå er det ikke veldig mye igjen. Det ligger fremdeles igjen snø på baksiden av huset så der får jeg vente. Rart med hauger i skyggen, for taket ble måket en gang i vinter. Det er adskillig enklere å plukke der det er tørt isteden for vått.

I går ettermiddag etter jobb var vi en tur nede på jordet med Ronja, Hailey og Mounty. Det var overraskende mye snø igjen, og den som var var veldig råtten. Jeg tråkket nesten over militærstøvlene, så jeg måtte holde meg i kanten. Men hundene løp alt de orket og strålte om kapp med hverandre og sola.

Jeg regnet med at det ble litt fart så jeg hadde tatt med meg kamera. Og actionbilder ble det, men de får komme en annen dag.

Det er ikke fult så enkelt å ta bilder av småfuglene ved det nye matstedet. De er litt vare ennå, så jeg må snike meg litt rundt for ikke å få med for mange kvister på bildene. Det beste hadde vel vært om jeg sto oppe i hundegården, men det går seg nok til utover sommeren tenker jeg.

Mange arter har dukket opp, men det kan hende de bare er flyktige besøk og ikke slår seg ned for sesongen. Men dompappen var der en god stund i fjor også før den plutselig ble borte. Hakkespettdame er på besøk i år, i fjor var det to herremenn. De har jeg ikke sett på lenge.

Klærne rakk å tørke på snora ute i vindværet, men på ettermiddagen kom det en regnskur. Jeg hadde vasket en fillerye og et hundeteppe, så de hang jeg bare opp på stativ inne. Klær tørker dårlig ute i regnet for å si det sånn.

Jeg tørket støv og vannet blomster også, nå starter pollensesongen øyeblikkelig, så da blir det støvtørking hver kveld. Om jeg er flink så får jeg lagt sammen klærne mine i kveld også, så slipper jeg å komme hjem til en haug reine klær i morgen. Godt med alt som er unnagjort og husarbeidet er ikke akkurat det jeg får mest hjelp til her i huset.

Når jeg tenker etter så er det stort sett jeg som gjør alt både ute og inne, så jeg undrer til tider ganske ofte hva jeg skal med en mann. Jobber, sover og lauper... det er fredelig da da. Men det hadde jo vært hyggelig med litt selskap til tider.

Nå er det ikke lenge til jeg og en venninne skal på "Willie Nelson kjente mor mi" i Oslo. To uker nå så bærer det innover igjen. Det gleder jeg meg veldig til. Et par uker etter det så er det premiereshow på Urbane Totninger og wups så er det sommerferie et par uker.

I midten av juni har jeg og Patran tenkt oss til Langedrag og inn til ulvene, for sist vi gjorde det var ikke hun gammel nok og måtte vente utenfor gjerdet. Tenkte vi skulle ta en dag før sommerferien startet for alle, slik at det ikke var så mange folk der.

 Årets prosjekt er Stolpejakt. Jeg har tidligere vært med ett år med "Ti på topp" Ringerike. Det ble med det ene året. Jeg var den første til å ta alle turene det året, men poenget var visst ikke å vinne på den måten.

Noen år etter startet jeg med "Geocaching" men ga meg i fjor. Når en hadde tatt endel så var det ikke noe gøy lenger. Når noen jukser så er det heller ikke noe gøy. Tror interessen har dabbet av for flere, for det er ikke mange turlogger jeg får på mine utlegg lenger heller. Så når det ble nytt år, så betalte jeg ikke for fornyelse av det medlemskapet.

Så i år tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på å finne stolper i Stolpejakten. Det er ingen stolper akkurat her, men det er ikke så veldig langt til noen av dem. Jeg må bare finne ut hvordan det virker i praksis, så kan jeg slå meg løs. Laget meg profil på nettet, så måtte jeg bare finne en app på telefonen som passet. Det var endel forskjellige som kom opp, men gå for den grønne så fikk jeg samsvar og fikk logget inn.

Ny onsdagsaktivitet, for den kan fint kombineres med sosialisering av hunder og fotografering. Her slipper man iallefall å bli så skitten på fingrene og leite seg lettere frustrert som med caching. Ny hobby, nytt mot. Jeg skal gi det denne sesongen så får jeg se hvordan det bærer i vei. De finnes i mange kommuner, så de dukker vel opp i nærheten her snart også tenker jeg. Men i Oslo var det mange, dit er det jo ikke langt.

Nå er det best å finne senga, jeg skal jo tross alt veldig tidlig opp i morgen. Ha en flott søndag!