Sommernytelsen er over

En av årets siste dager som kalvene fortsatt kan nyte grønt gras og full frihet. Nå begynner det å bli ganske kaldt på nettene, så det er på tide å flytte inn i fjøset igjen.

Jeg hadde tenkt å ta bilde av dem oppe på jordet, sånn ekte melkesjokolade stil. Men når jeg stoppet bilen ved veien, så kom de løpende alle sammen. De hadde nok håp om at jeg hadde med meg mjøl til dem. 

Her trengs det ikke hjelp til reinholdet

Nyt høsten, brått er vinteren her.

* *

Kalvekos på søndag

 Trenger man mer i livet enn noen med pels?

Jeg er lei regnvær, det tror jeg kalvene er også. Det har blitt skikkelig bløtt og klinete inne hos dem ved grinda. Men de satte stor pris på litt besøk på søndag. Jeg og Sofie trillet en tur før hun ble hentet igjen. De skulle plukke henne opp på veien tilbake. Marius lånte bilen min siden Merethe jobbet den helga. Så da var det bare trilletur som gjensto om vi skulle hilse på kalvene.

Vi klatret over gjerdet og ble stående så kalvene skulle bli litt vant til oss. Nyssgjerrige små jenter disse kalvene her.

De vil gjerne ha kos om man lar dem ta initiativet.

Sofie fikk koset mye, kalvene begynte å spise når hun sto og strøyk den på magen.

Det var flere som hadde lyst på kos.

Sofie ventet på at de skulle komme nærmere.

De var nok skuffet da vi ikke hadde med noe kraftfor til dem. De måtte nøye seg med kosen. Det er ikke bare bare det.

Er det noe som er sikkert så er det at enden er nær

Er man tålmodig får man lønn for strevet

Noen liker litt avstand, da må man respektere det.

Egentlig burde jeg ta en liten titt på melkekuene en dag også, for nå nærmer det seg at fjøsdøra blir lukket for sesongen. September er rett rundt hjørnet.

Jeg synes det er trivelig å se samspillet mellom dyr og unger. Hva de går glipp av om de ikke kjenner noen med dyr, Husk at du må holde deg på yttersiden av gjerdet om du ikke kjenner bonden og har fått lov til å gå inn til dyrene på andre siden. Gjerdet er ikke bare for at dyrene ikke skal stikke av, De er også for at dyrene skal få være i fred.

Kalven ble til slutt så nysgjerrig at den kom rundt gjerdet så den fikk hilse ordentlig på Sofie

Jeg ymtet frampå at det var på tide å klatre over porten igjen og trille hjemover. Det nærmet seg raskt at det var på tide å sove litt for henne. Kanskje vi tar en kjapp stopp på onsdag når jeg har plukket henne opp i barnehagen. Det spørs på været.

No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.

Kukos i fjøs og på beite

 

Det har blitt noe fjøskos på kuene en stund. Jeg stakk innom etter jobb en ettermiddag og da var jeg visst skikkelig godtatt av madammene. De stilt i alle fall i kø for å bli koset med.

Jeg fikk ikke lurt Øystein til å ta bilder av meg, så da ble det noen nærbilder isteden. Et par av kuene la haka på brystkassa mi og skulle ha skikkelig kos. Selv om de har klømaskin så var det nok bedre med litt skikkelig kos.

* *

Det ser ut som de setter stor pris på slike klømaskiner. De slipper til og med å skubbe seg inntil børsten, den går helt selv.

Det var kø for å komme inn i melkeroboten. Det må være fint å være ku i disse dager i forhold til i gamle dager. Da måtte de stå på båsen sin bunnet med en kjetting rundt halsen og slapp bare ut når de skulle til seters om sommeren. Nå kommer og går de som de vil og blir melket når de føler for det.

* *

Melkerobot i praksis

Ferdig melka så bar det ut på beite. Der hadde det tørket opp mye siden jeg var i fjøset sist. Jeg hadde heftet Øystein nok i arbeidet, for jeg gravde og spurte jeg da. Må jo det for å lære noe nytt om en bransje jeg ikke veit så mye om. De fleste elsker jo å fortelle om jobben sin, i allefall om de jobber med noe de liker veldig godt.

Det er litt stilig med trappegående kuer synes jeg. 

Det er nok mange yrker som frister mer i voksen alder, enn det jeg endte opp med å jobbe med. Jeg kunne fort endt opp som bonde. Da hadde jeg sikkert blitt enda mer asosial enn det jeg er. Jeg trives rett og slett aller best i selskap med dyr enn en skokk med folk.

Det er bare å trykke på pila midt på bildet der det er filmer, få får du både lyd og bevegelse på fjøsstemninga. Eller så kan du klikke inn på Youtubekanalen og se videoene etterhvert som de ligger. 

Innen jeg hadde fått suset meg til bilen, hadde kuene spist seg forbi meg oppover beitet.

Au revoir

Panoramavegen fra Hemsedal til Valdres

Jeg og Patran så skiltet til Panoramaveien når vi var i Lærdal tidligere i år, så når jeg foreslo at vi skulle kjøre den en dag før skolen startet opp igjen, så ble hun med på det.

Panoramavegen fra høyfjell til stølsvidde. Flott bil-/sykkeltur fra Hemsedal til Fagernes i Valdres. Panoramavegen er nesten 5 mil lang og går fra Hemsedal til Fagernes. Kontrasten mellom mektig høyfjell med bratte stup og bølgende setervidde med stølsgrender, fiskevann, elver og bjørkeskog er betagende. Mange støler er fortsatt i drift.

Det var overraskende mye storfe som gikk langs veien. Både fritt og innenfor gjerder. I ei innhegning gikk det en flokk kalver. Da ble det en stopp så jeg fikk filmet en liten snutt til Youtubekanalen. Må jo smi mens jernet er varmt der. Litt aktiv i august, så får vi se om den blir selvgående utover, eller jeg må fortsette å legge ut noen snutter fra tid til annen.

Lykkja er Norges høyest beliggende jordbruksgrend. Her ble Lykkja Kapell innviet i 1961. Fra Panoramavegen er det mektig utsyn mot Hemsedals- og Valdresfjella. Underveis ser du også over til stølsgrenda Grunke, der den nordiske bestselgerforfatteren Margit Sandemo holder til på «Huldrehaugen». Rett etter Nøsen ligger Reinsennvannet (922 m o.h.) med fine bademuligheter. 

Panorama og panoramavei, jeg veit ikke helt jeg. Joda det var fint over der, men noe storslått var det slett ikke. Jeg må snart lære at jeg ikke blir imponert av det som andre lar seg imponere av.

Kuene holdt seg forholdsvis langt ut i myrterrenget og det svuppet godt når de flyttet på beina sine.

Det var både store og små vann vi passerte på veien. Det ble noen stopp på turen, men de lange turene på beina ble det ikke, for det var en iskald litt skarp vind. 

Men et stopp ved damanlegget ble det, Vi passerte og møtte mange sykelister også. De som syklet "feil vei" måtte slite med mye motvind. 

Nei sykkelturist kommer jeg aldri til å bli.

Glimtvis så vi skilter til melkeveien, som er en populær sykkelvei. Nei jeg skal ikke innover den heller, hverken med eller uten sykkel.

Det ble noen mil i bilen denne dagen, først opp til Hemsedal, over til Valdres, fra Fagernes over Golsfjellet og opp til Storefjell med en runde i fjellet der, før vi dro til Gol Skysstasjon for å kjøpe oss middag, før vi dro hjem.

Når vi kom til en slik sandstrand så må man stoppe og strekke litt på beina så hundene fikk litt luft og litt drikke.

Vi stoppet ikke så lenge der, holdt med ei tissepause for hundene og de var ikke særlig tørste heller.

Det var ikke alle stølene som var like funksjonelle

Med slike beitemuligheter så burde dyrene stortrives gjennom sommeren.

Det var ikke bare melkekyr som fikk tusle rundt på viddene der

Det var en ganske stor flokk som gikk i veikanten der