Kalvekos på søndag

 Trenger man mer i livet enn noen med pels?

Jeg er lei regnvær, det tror jeg kalvene er også. Det har blitt skikkelig bløtt og klinete inne hos dem ved grinda. Men de satte stor pris på litt besøk på søndag. Jeg og Sofie trillet en tur før hun ble hentet igjen. De skulle plukke henne opp på veien tilbake. Marius lånte bilen min siden Merethe jobbet den helga. Så da var det bare trilletur som gjensto om vi skulle hilse på kalvene.

Vi klatret over gjerdet og ble stående så kalvene skulle bli litt vant til oss. Nyssgjerrige små jenter disse kalvene her.

De vil gjerne ha kos om man lar dem ta initiativet.

Sofie fikk koset mye, kalvene begynte å spise når hun sto og strøyk den på magen.

Det var flere som hadde lyst på kos.

Sofie ventet på at de skulle komme nærmere.

De var nok skuffet da vi ikke hadde med noe kraftfor til dem. De måtte nøye seg med kosen. Det er ikke bare bare det.

Er det noe som er sikkert så er det at enden er nær

Er man tålmodig får man lønn for strevet

Noen liker litt avstand, da må man respektere det.

Egentlig burde jeg ta en liten titt på melkekuene en dag også, for nå nærmer det seg at fjøsdøra blir lukket for sesongen. September er rett rundt hjørnet.

Jeg synes det er trivelig å se samspillet mellom dyr og unger. Hva de går glipp av om de ikke kjenner noen med dyr, Husk at du må holde deg på yttersiden av gjerdet om du ikke kjenner bonden og har fått lov til å gå inn til dyrene på andre siden. Gjerdet er ikke bare for at dyrene ikke skal stikke av, De er også for at dyrene skal få være i fred.

Kalven ble til slutt så nysgjerrig at den kom rundt gjerdet så den fikk hilse ordentlig på Sofie

Jeg ymtet frampå at det var på tide å klatre over porten igjen og trille hjemover. Det nærmet seg raskt at det var på tide å sove litt for henne. Kanskje vi tar en kjapp stopp på onsdag når jeg har plukket henne opp i barnehagen. Det spørs på været.