Generasjon kan også referere til et tidsrom på om lag en tredjedels århundre (30-33 år) og er da synonymt med menneskealder. En generasjon er en eller flere modeller som representerer et stadium i utviklingen av et produkt, kjennetegnet ved spesiell design, teknisk standard eller lignende. Ordet generasjon har egne betydninger i en del fagfelt. Innen biologi er generasjon et stadium i livssyklusen hos en organisme med generasjonsveksling, hvor organismen skiller seg fra andre stadier i måten å formere seg på.
Om noen år har vi opptil fem generasjoner i arbeidslivet samtidig. Den raske utviklingen i samfunnet gjør at det kun er noen få år mellom hver generasjon. Dette kommer til å by på utfordringer, men også muligheter. Tidligere var det et helt liv mellom hver generasjon. Nå er det mindre enn ti år, og det er også store forskjeller mellom de eldste og de yngste innen hver generasjon.En stor fordel er at de kommende generasjoner ikke er redde for noe. De har vokst opp med nettet, og deler villig på alt. De er ikke redde for dataene sine, og derfor blir det lettere for bedriftene å nå dem som konsumenter. Dem kaller vi bare for Alpha og de er fortsatt barn, så dem kjenner vi ikke så godt. Men vi vet at de er superdigitale, og veldig flinke.
* *
Se bare på ni år gamle Evan som tjente opptil 1,3 millioner dollar i året på sin egen YouTube-kanal der han legger ut filmer om lekene sine.
Generasjon Alpha (født etter 2010)
Generasjon Alpha er generasjonen etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født fra begynnelsen av 2010-årene til midten av 2020-årene. Dette er en generasjon som aldri har kjent en verden uten smarttelefoner, sosiale medier og umiddelbar tilgang til informasjon.
Generasjon Z (født mellom 1996-2010)
Generasjon Z er generasjonen født etter millenniumsgenerasjonen og før Generasjon Alfa. Mennesker av generasjonen har ofte brukt moderne teknologi og internett store deler av livet, og har dermed god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier.
Generasjon Y (født mellom 1980-1996)
Generasjon Y er preget av deres teknologikyndighet, fleksible tilnærming til arbeid og liv, og deres fokus på bærekraft og sosial rettferdighet. De har en betydelig innvirkning på hvordan samfunn, økonomi og kultur utvikler seg.
Generasjon X (født mellom 1965-1979)
Generasjon X, også kalt post boomers og slacker-generasjonen, er en betegnelse som blir brukt om generasjonen født tidlig på 1960-tallet og frem til tidlig 1979. Slutten av andre verdenskrig og etterkrigstiden førte til en massiv økning i fødselsrate blant den vestlige befolkningen.
Babyboomere (født mellom 1946-1964)
Babyboomere er et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1964. Generasjonen har navnet fra den såkalte babyboomen, en periode med økte fødselstall i etterkrigsårene. Baby boomers brukes både som et demografisk og et kulturelt begrep.
Den Stille Generasjonen (født mellom 1928-1945)
På mange måter har den mye til felles med den foregående generasjonen: De fulgte reglene, jobbet innenfor systemet og protesterte aldri.Sentralt for denne generasjonen var selvoppofrelse. De levde i moderasjon, reparerte alt og kastet aldri noe. Ikke få av dem er blitt overivrige hamstrere som eldre.
Krigsgenerasjonen (født mellom 1902-1927)
Denne generasjonen skulle bli preget av både det store krakket i 1929 og andre verdenskrig 1939–1945. Så til tross for at mange over tid skulle få oppleve en betydelig materiell fremgang (de første med biler, radio og telefoner), ble det ikke nødvendigvis en udelt lykkelig tid for alle.
Den tapte generasjon dem som ble født i intervallet 1883–1900. Det som bandt dem sammen, var først og fremst opplevelsen av første verdenskrig (1914–18) i oppveksten og på vei mot voksen alder.
Jeg er en generasjon som aldri kommer tilbake.
En generasjon som gikk til skolen og deretter gikk tilbake.
En generasjon som gjorde leksene sine alene for å komme seg ut så fort som mulig for å leke ute.
En generasjon som tilbrakte all sin fritid i gatene med vennene sine.
En generasjon som lekte gjemsel i mørket.
En generasjon som lagde sølekaker.
En generasjon som samlet på sportskort og glansbilder, klistremerker og steiner.
En generasjon som fant, samlet og vreturnerte tomme cola flasker til den lokale dagligvarebutikken for å kjøpte godterier for pengene.
En generasjon som lagde papirleker med hendene sine.
En generasjon som kjøpte vinylalbum for å spille på platespillere.
En generasjon som samlet bilder og album av utklipp av livserfaringene deres som barn.
En generasjon som spilte brettspill og kort på regnværsdager.
En generasjon hvis TV gikk av ved midnatt og hadde 25 minutter med barne-tv.
En generasjon som hadde foreldre som var der.
En generasjon som lo under dyna i senga så foreldrene ikke visste at vi fortsatt var våkne.
En generasjon som går forbi og dessverre kommer den aldri tilbake uansett hvor hardt vi prøver.
Jeg elsket å vokse opp når jeg gjorde det. Det var den beste tiden.
Har du sett reklamen om at "alt var bedre før, jeg er fra før"? Var livet ditt bedre før, eller har du justert deg inn på en bedre versjon av livet ditt nå? Jeg har justert livet mitt så jeg har en tilnærmet optimal versjon nå. De humpene og dumpene som kommer velger jeg å ikke bruke energi på. Det er vel noe som kommer med alderen, at man velger sine kamper. Når jeg var yngre tok jeg vel alle kamper innen 100 meter radius.
Jeg har alltid mange planer, mer eller mindre tidfestet. Når man har vært mange steder så er det ennå flere steder å dra. Når man har kjøpt billetter så vet man at det blir mye kos framover. Når man har venner som blir med når jeg har noen ideer. Jeg er heldig sånn. Er det ingen som vil være med så er jeg ikke skremt av å gjøre ting på egenhånd heller. Vil du ha meg med på en ekspedisjon så er det lov å spørre...
Ingrid har jeg fulgt i mange år, innimellom har hun innlegg som man tenker på i etterkant. Som det innlegget her. Egentlig burde veldig mange tenkt sånn. Man burde endre seg mer enn man gjør gjennom livet. Alle mennesker er påvirkelige. Kognitive, emosjonelle og sosio-kulturelle faktorer spiller inn og gjør oss sårbare for forsøk på påvirkning. Tillit innebærer at man slipper «guarden» litt ned, at man er villig til å ta en risiko fordi man har en oppfatning om at kommunikator er troverdig og til å stole på. 95% av beslutningene og valgene våre er styr fra et underbevisst nivå. Vi påvirker andre og andre påvirker oss.
Tillit i informasjonsmiljøet dreier seg også om at man tillater seg å ta noen snarveier. Vi har mer tillit til våre venner enn fremmede. Dette er tilsynelatende en god ide. Men hva skjer når en venn har blitt lurt til å tro på en falsk nyhet og distribuerer det i sine sosiale nettverk? Eller hvis én som ønsker å påvirke deg har infiltrert det sosiale nettverket ditt? Vi tror gjerne at det mange mener, må være mer korrekt enn det noen få mener. Man kan også se dette som et utrykk for tillit. Dette kan påvirkningsoperasjoner i sosiale medier benytte seg av.
«Du vet, det er ikke langt mellom geni og idiot» Geni og idiot-myten hørte med til barndommens klassiske skremmemyter, på linje med at vi kunne få mark i magen av å spise snø eller at vi selv kunne bli sånn hvis vi skar grimaser. De fungerte rett og slett som advarsler mot uakseptable handlinger som de voksne ellers ikke hadde gode argumenter imot.
Det er lett å hive seg på i begeistring eller fylles med hat og forakt når «mengden» går den ene eller andre veien. Det viser seg ofte at «alle andre sier» ikke er en så stor gruppe i det hele tatt. Det er slett ikke slik at alle andre sier det, men bare noen få som du har lyttet til. Ved bruk av bots og falske profiler kan det se ut som et stort antall mennesker mener noe, selv om dette ikke er tilfellet. Vi velger ut og leser mer nyheter som stemmer overens med våre etablerte forståelser, verdier og ideer. Vi styres oftere av følelser enn av kunnskap. Bilder som skaper følelser har mye mer effekt på menneskers oppfattelse av en sak enn mer nøytral informasjon. Dessuten er det mindre energikrevende, og vi mennesker velger gjerne den minst energikrevende veien for å gjøre oss opp en mening om noe. Mange har kanskje en oppfatning om at de er mer kritiske og mindre påvirkelige enn andre.
Nå er øyeblikkelig januar over og skal man ha litt tid på seg for å bygge sommerkroppen, så må man starte snart. Torsdag er det ny måned, men jeg har tenkt å starte allerede på mandag. Jeg fikk mail i ettermiddag om at de nye skoene og støvlettene vil bli levert på mandag. Så da starter jeg et nytt og bedre liv på mandag, med ny stil, litt mer gjennomtenkt trening og fremdeles spise det jeg har lyst på. Man kan ikke gape over for mye om gangen, og det er mye god mat om man kutter ut godteri.
I går var det fullmåne, i dag snør det. I morgen har jeg skiplaner på formiddagen, så jeg håper de kjører løype, ellers kan runden bli tung. På kvelden skal jeg møte Kjersti og spise middag før vi skal på show.
Så i morgen kjører jeg stil tror jeg, det blir dressjakke. Kjersti pynter seg hver gang vi er ute på noe, så jeg får ikke skille meg ut akkurat. I lunsjen i dag ble det snakk om å komme igang med trening. De fleste syntes det var tungt å komme seg ut døra og komme igang. Jeg trenger ikke ut døra for jeg har både romaskin, pressbenk og rockering hjemme. Så kanskje det blir litt trening i februar.
Om fire måneder er det kjoletid på jobben, da hadde det vært gøy å kjøpt seg noen nye kjoler også. Jeg bør rydde litt i klesskapet framover for å få oversikt over hva jeg egentlig har og ikke har. Kanskje jeg skal starte med svømming en dag i uka. Synd det er såpass langt til Furumo, for Ringeriksbadet er helt ubrukelig. Skal jeg først svømme så skal jeg da ha boblebad etterpå. Kjapt sjekking av åpningstidene så blir det kanskje torsdager. Da er de oppe til halv ni om kvelden.
Men stemninger og formidling av hverdagen kommer jeg til å fortsette med. Må jo lande litt i sofaen før en hopper i køya til kvelds. Da er det godt å holde på med dagens bilder, eller gårsdagens bilder for den saks skyld. Februar holder på å fylle seg opp med planer også. Så dette blir et spennende år om alt slår til.
Det er sjelden det er så mye tåke i januar. Enten det eller så er det bare jeg som ikke husker særlig godt. Men tåka er det liksom høsten som styrer med, ikke midt på vinteren.
Året mitt skal ikke tåkelegges i år, i år skal alle muligheter gripes og utnyttes. I fjor hadde jeg store planer som ikke gikk helt min vei. Nå er det nytt år og nye planer. Man kan ikke henge fast i gamle planer som ikke fungerte. Jeg bruker ikke energi på ting jeg ikke kommer noen vei med. God helg da dere, lag dere ei god helg!
Noen dager blir ikke som vi hadde tenkt eller trodd. Nei ingen vet hva dagen bringer sier man. Men har du lagt merke til når vi oftest sier det? Det er når noe trist og uventet skjer. Kanskje spesielt dødsfall. I fjor var det mange som døde i løpet av året. Det føles mange ut når media slår opp stort om kjendiser i både utland og innland har gått bort. Prosentvis er de kanskje ikke så mange, men det går vel ikke en uke forbi uten at det er en som er mer eller mindre kjent som har gått bort.
Hadde det ikke vært bedre om man brukte dette uttrykket i positiv forstand? Om man kunne få en dag som var full av positive overraskelser og ikke bare noe som er vondt og vanskelig? Det gjelder å ikke vente med å gjøre det man har tenkt. Én dag er det for sent. Man vet aldri hva dagen kan bringe av gode eller triste hendelser. Den kan starte fint, men ikke før man tar kveld vet man hvordan den faktisk ble.
Jeg vet, eller aller mest sannsynlig vet jeg hva dagen min bringer i hovedtrekk. Jeg er særdeles lite begeistret for overraskelser, hverken den ene eller den andre veien. Jeg kan være impulsiv og ta ting som det kommer, men overraskelser har jeg lite til overs for. De dagene som blir helt annerledes enn jeg forventet fra jeg står opp til jeg legger meg tror jeg ikke jeg har vært borti.
Jeg har inntrykk av at man ofte utsetter ting, fordi det ikke passer å gjøre det akkurat når man tenker på det, og så flyr tiden. Plutselig har det gått mange uker uten at noe av det man tenkte å gjøre har blitt gjort. Du tenker at du skal gjøre det snart, til helga kanskje. Det du ikke tenker på er at én dag kan det være for sent. Noen ganger er det faktisk ikke tanken som teller. Man må sette ut i live det man ønsker å gjøre, ellers har den gode tanken ingen verdi.
Det samme gjelder når vi møter noen. Hvor flinke er vi til å stoppe og slå av et par ord med bekjente. Hilse når en møter folk. Møter man folk på tur så hilser man om man kjenner dem eller ei. Det er liksom slikt man gjør i skauen eller på fjellet. Slikt man ikke gjør i byen. Nei der hilser man knapt på de man vet hvem er. Noen gjør seg til og med det bryderiet med å krysse gata, eller stupe i bunnen av ei tilbudskorg for å slippe å hilse. De signaliserer tydelig at de ikke vil ha noen samtale.
En dag kan det være for seint, da er det heller det du ikke gjorde som plager deg, enn det du gjorde. Folk angrer mest på ting de ikke gjorde i livet, ting de ikke sa. Om man har gjort noe dumt så blekner det over tid, det blir ikke fult så flaut etter en stund, folk glemmer og ting glir over.
Hva vil du bli husket for når den tid kommer? Tror du venner og bekjente vil huske deg for det du helst vil bli husket for, eller vil du stå igjen som et minne som ikke er så godt minne som du skulle ønske? Du kan styre mye selv, alt blir ikke som du har tenkt kanskje, men i det store og hele så blir livet ditt i hovedtrekk slik du har villet leve det. Du kan ikke skylde på alle andre at du har fått et helt annet liv enn du har villet. Vi har alle vårt eget ansvar for hvor vi har fokuset i livet.
Nå er det nytt år og vi har et gammelt å se tilbake på. La 2024 bli et år der du har fokus på hvordan du vil at ditt liv skal være, la 2024 bli et år hvor du gjør noe ut av livet ditt, lag deg minner som er gode, ikke bare for deg, men for andre også.
Blås i hva andre tror og mener om deg. Lev ditt liv som du vil, ikke lev som du tror at andre vil at du skal leve. Jeg vet hva jeg vil bruke de neste månedene på, jeg vet hvor jeg vil legge ned min energi, jeg vet hva jeg ikke vil, ikke minst. Jeg vet hvor jeg vil ha mitt fokus og hva jeg vil bruke min tid på.
Finn deg ditt eget glødene mål i det fjerne som du jobber mot.
Jeg skal sette opp min liste som jeg skal ha krysset av før neste nyttårsaften. Hvor mange punkter har lista di?
Ta en kort statusoppdatering på livet ditt hver gang det er fullmåne. Er du der du vil i livet ditt? Har du oppnådd det du vil? Hva er neste mål før neste fullmåne? Kom du ikke helt i havn så du fortsatt har samme målet som du hadde til denne fullmånen?
«Velg dine kamper med omhu» er et velkjent uttrykk som brukes i mange sammenhenger. I alt fra barneoppdragelse til arbeidsmiljø, i parforhold og politikk er dette kjent som et smart trekk som sikrer krefter til det som virkelig er viktig. For hva er egentlig verdt å kjempe for? Å ta stilling for noe innebærer ofte ubehageligheter og uenigheter, og mens vi tenker og vurderer, kan det snike seg inn en følelse av at det er herlig . Men kunsten til en god kriger er å vite når du skal kjempe og når du skal akseptere og reflektere, eller hvile og lade opp. Men den kloke krigeren vil velge hvilke kamper som er verdt å kjempe og hvilke det er best å trekke seg tilbake fra.
Tidligere kjempet jeg alle kamper. De trengte ikke engang være mine kamper. Man blir veldig sliten av å gjøre det. Man får lite igjen for å gjøre det. Når en sitter igjen med følelsen av at en stiller opp for andre mye mer enn andre stiller opp for seg. Da er det på tide å ta et overblikk over de kampene man kjemper. Jeg kan bakke opp andres kamper, men jeg kjemper ikke andres kamper lenger.
Jeg kjemper veldig få av mine egne kamper lenger også. Er all energien verdt det, en kamp er ikke noe som man kimser av, som er over iløpet av et øyeblikk. Nei hvorfor skal jeg... Ting er kanskje ikke så vesentlige lenger? Når hverdagen kjennes som en stor lang Murphys lov, da er det vanskelig å ta tak i de kampene en burde ta.
Nok en gang har en forfatter valgt å kontakte med for å bruke et bilde jeg har tatt.
Hej Lillian. Mitt namn är Johnny Poetzsch och jag är Lärare, författare och historiker och bor i Sverige. Jag var förra veckan uppe på Nordkleiva för att titta på platsen där svenskarna år 1716 försökte ta sig igenom till Ringerike men stoppades av norrmännen. Jag tog fotografier överallt, men kunde inte, då det regnade så mycket ta kort på minnesstenen, och plaketten på platsen, och därefter åkte vi vidare till Oslo och Moss, och jag fick inget mer tillfälle att ta något kort. Jag skriver en bok om händelserna år 1716 och såg på din hemsida att du hade tagit fotografier på minnesstenen, och plaketten och jag undrar därför om jag kan få använda dessa som bilaga i min bok. Om detta är möjligt så anger jag självklart dig såsom upphovsman till bilderna. Här är min adress. Min hemsida ser du på;
En klok mann sa en gang at de fleste faller inn i deres liv. De planlegger og utfører ikke det de ønsker å gjøre, de faller bare inn i ting gjennom omstendigheter. Andre planlegger og forbereder seg på livet. De vet hva slags person de vil tilbringe livet med, hva slags familie, hjem eller jobb de ønsker å ha og gjør en felles innsats for å følge gjennom.
Så hva med deg?
Planla du å være der du er akkurat nå i livet, eller endte du bare opp der du er?
Hvilke planer la du for fremtiden din, og hvilke planer har du for fremtiden nå, eller markerer du bare tiden?
Bor du der du vil bo, eller ville du ha gjort ting annerledes når du planlegger hvor du skal bo?
"Vad som ät viktigt, vad i livet ska man egentligen lägga sin fokus på. Varför ska livets få dagar ätas upp av krav som många gånger dränker en. Är det verkligen så rätt att bli utsatt för saker som skadar ens insida bara för att man valt att befinna sig i ett sammanhang? Ibland har man ju inte ens valt det själv."
Jeg tror på skjebnen. At ting skjer fordi det er ment sånn. Men hvem styrer skjebnen? Er det selve skjebnen som styrer seg selv? Eller er det en selvoppfyllende profeti? Det bekymringsfulle med å akseptere at forutbestemmelser eksisterer, eller at det er en skjebne skrevet av en høyere makt, er at du gir avkall på kontrollen over ditt eget liv. I begynnelsen kan det bare være en tro, men over tid blir det en livsstil.
Jeg lurer på hva som skjer når man dør. Når hjertet stopper, og personen inni kroppen blir borte. Hvor er det blitt av? Hvordan kan det bare forsvinne? I fysikken har jeg lært at energi ikke forsvinner, men blir overført til andre gjenstander. I et religiøst og spiritualistisk verdensbilde er skjebnen en usynlige makt som råder for verdens og menneskelivets utvikling, og som mennesket ikke har noen innflytelse over.
Begrepet “skjebne”, forstått som forutbestemmelse, ville ikke ha overlevd i så mange århundrer, hvis det ikke var nyttig. Faktisk er det utrolig nyttig. Det er fordi, gjennom ordet “skjebne” kan de mest komplekse situasjonene i livet forklares og forstås, i det minste i hvordan det ser ut. Nevrobiologer har oppdaget at når det er en økning av dopamin i hjernen, øker det tendensen til å se mønstre i alt, noe som fører til at personer feilaktig tilordner mening til tilfeldigheter hvor det egentlig ikke er noe mening, samt å etablere lenker, noen ganger underlige, mellom ting som faktisk ikke er relatert.
Du har sannsynligvis på et eller annet tidspunkt blitt fristet til å tilskrive noen av dine prestasjoner og fiaskoer til “skjebnen”. Faktisk er det ingenting som er så enkelt som å skylde på skjebnen for det som skjer med deg eller slutter å skje med deg. Du har en tendens til å se på det som en form for trylleformel, som forklarer og begrunner alt som skjer i livet.
Det er egentlig veldig mange tilfeldigheter man møter på i løpet av livet. Plutselig møter du naboen på en strand i Mexico, eller noen du kjenner langt fra der de bor. Man konkluderer med at "verden er så liten". Er den det? Kanskje var det meningen at dere skulle havne på samme sted?
Hvis det finnes en skjebne, noe som bestemmer hva som kommer til å skje, så er det en trygghet. Troen på en skjebne skaper orden, det er deilig å tro at det er noen som holder et øye med deg. Noen som vet hva du føler hele tiden, og som hjelper deg i vanskelige situasjoner. Hvis man har stor tro på at det er noen som hjelper deg når ting går galt, hjelper man kanskje seg selv. Man får sitt indre til å tro at det er noen som hjelper, og så er det bare en selv.
Selv i den moderne verden har vi en tendens til å tilskrive mange hendelser til "skjebnen". Imidlertid kan dette ordet faktisk være ganske farlig, spesielt når det fritar oss fra vårt ansvar.
Du kan si ting som “Det var skrevet i skjebnen min at jeg ville møte deg igjen” eller “Skjebnen grep inn og stoppet det”. Det virker som å tenke at alt er planlagt på forhånd er noe du tenker når du støter på tilfeldigheter eller noen ganger heldige situasjoner, som avgjør viktige aspekter av livet ditt.
Problemet er at hvis du godtok ideen om at det er en forutbestemt skjebne, ville praktisk talt alt du gjorde være meningsløst. Fordi, hvis noe kommer til å skje uavhengig av hva du gjør, ville du faktisk bli frikjent for ethvert ansvar selv.
Hvis vi snakker bokstavelig talt, betyr ordet skjebne ganske enkelt skape eller forme. Imidlertid har skjebnen blitt definert på mange måter. Faktisk har filosofi, mytologi, religion og esoterisk tro tildelt det forskjellige verdier.
En av de første som stilte spørsmål om tilfeldighet og skjebne var Hippokrates, far til medisinen. Ifølge denne kloke greske legen er alle universets komponenter forbundet med “skjulte slektskaper.” Med andre ord trodde han at det var lover som forklarte alt, vi viste bare ikke av dem ennå.For filosofi har skjebnen å gjøre med teorien om kausalitet. Med andre ord, alt som skjer har en årsak som skaper det.
For gresk og romersk mytologi var skjebnen personifiseringen av en gudinne som hadde makt til å bestemme alt, også hva som skulle skje med andre guder.
For religioner har det også en guddommelig betydning. I hinduismen er det en effekt av karma. Mens det er i de kristne og muslimske religionene, er det en vilje av høyere makter. For esoterismen er skjebnen en virkelighet pålagt av påvirkningen fra stjernene. Alternativt kan det være en sammensmeltning mellom karma-begrepet og guddommelig disposisjon. Tilfeldigheter har alltid skapt nysgjerrighet og fascinasjon. Noen ganger ser alt ut til å synkronisere seg på en uforklarlig måte, slik at to tilsynelatende ikke-relaterte situasjoner stemmer overens. Som et resultat har folk alltid knyttet disse tilfeldighetene til høyere krefter, noe som får oss til å lure på om det er tilfeldighet eller skjebne.
Med Sigmund Freud begynte begrepet “kollektiv ubevissthet” å ta tak, mens Carl Jung var den som ga det en fast form. Han definerte det som innhold som er utenfor vår bevissthet og er felles for alle mennesker. Det inkluderer minner, fantasier og begjær som vi ikke er klar over, men som er til stede i oss alle. Den kollektive ubevisstheten er opprinnelsen til ubevisst kommunikasjon mellom mennesker, noe som ville forklare mye av det vi kaller tilfeldigheter.
Nei jeg visste faktisk ikke at man trengte så mange remedier for å kunne dra på en vellykket tur. Ikke visste jeg at det fantes så mange duppeditter som kunne være kjekt å ha. Eller hjelpemidler som burde vurderes. Men hos Morten får du godetips. Eller uvesentlig mye å ha i sekken som ikke trengs. Jeg har vært på endel turer jeg, men jeg har aldri dratt med meg så til de grader mange duppeditter. Jeg følger ikke bloggen for å få sånne turtips, men for å få tips om steder jeg kan dra på tur. Han har vært både i Sølvgruvene i Kongsberg og på Åpen dag på Utøya.
Grønnfink
Magasinet Villspor er også et sted du kan hente turinspirasjon hele året. Her er det ikke bare turmål og tips om turer, men også noe om lover og regler om du oppholder deg i naturen. Noen av turmålene på denne siden har jeg planer om å ta i sommer. En av turene må jeg bare finne en dag som både jeg og Marius ikke har andre planer. Da veit du jo i hvilken retning det bærer.
I år slo de alle rekorder! Hele 8815 hunder ble med på å gå hundepromenaden til inntekt for Norske Redningshunder. Tusen takk til alle dere som var med! Agria donerte 10 kroner per deltager og 50 kroner per skjerf som ble solgt. Etter turen ble det donert ytterligere 10 kroner for hver nedlastning av den digitale veterinærrådgivningstjenestenAgria Vet Guide. Det totale beløpet som ble donert til Norske Redningshunder var 118.220 kroner!
