Vinteren nærmer seg

 

Når det begynner å se slik ut på kveldene, da vet man at vinteren nærmer seg. Jeg liker vinteren jeg, med snø så man kan gå på ski, noen få kuldegrader så det holder seg. Det er alltids noe å finne på inne når det har blitt mørkt ute. Men med hunder så blir det noen turer i mørket også, noen måneder framover nå

At der er kaldere merker jeg på kattene. Daisy er knapt utenfor døra fra november til april. Kattene er glade i saueskinn, så med fyr i ovnen og saueskinn å ligge på. Ja da er det kanskje ikke så rart at de synes det er kaldt utenfor døra. Til tross for at det ikke er kaldere enn en 6-7 kuldegrader.

Dronninga på haugen følger med på Varga. Varga er snart to år, så nå går det stadig bedre. Det er ikke fult så mye kattejakting inne lenger. Hun er sikkert ganske lei av å få kjeft for aiering inne. 

Favorittplassen til Daisy er kjøkkenstolen ved siden av varmovnen. Men hun er litt selskapssyk innomellom, da kommer hun luskende ut i stua for å få litt kos. 

Oliver drømmer seg bort og sjekker utsikten. Han er vel den av kattene som er mest ute gjennom vinteren. Han har sine runder i nabolaget og blir gjerne med pappa inn om de treffes ute. 

Lurven er den som krever mest oppmerksomhet. Han kunne ligget på fanget og fått kos hele døgnet. Han er den en må dytte bort om man skal spise, hente noe eller om man må på do. På do følger han gjerne etter og skulle helst sittet på fanget der også.

Musene lever nok herrens glade dager nå om høsten. De er ikke så iherdige jegere da.

Vurderte å sende Oliver opp på loftet et par timer, for der er det mus har jeg hørt et par dager nå. De løper over kjøkkentaket og smågnager litt. Jeg må i allefall opp på loftet i løpet av vinteren. Der er det trolig et gedigent vepsereir har jeg misstanke om. Det var mye veps på verandaen i sommer og jeg tok livet av to jordvepsreir. Før frosten kom var det mengder med slike gigaveps som noen kaller geiterams eller monster veps. De har jeg veldig liten lyst til at skal etablere seg der.

Jeg vannet blomster her en kveld og da fikk jeg se at novemberkaktusen hadde satt en mengde blomster. Dette er en liten utgave, men den store jeg har i stua har ikke satt en eneste knopp. Men den blomstret noe i mars.

Kaktuser er nydelige når de blomstrer. Denne her har ikke blomstret på mange år, så kanskje det er en skuddårskaktus isteden for november kaktus?

Nyt høstkvelden

* *

Jeg tømte minnebrikka på det ene kamera i går. Da hadde mikkel rev tatt seg god tid.

No shit, Einstein!

Ja det trengs vel ikke noen forklaring, det er vel ganske innlysende hva som menes. Det er midt i november og Natt og dag blomsten blomstrer. På jobben står  det to lupiner i full blomst i veikanten. Hr Yr spår kuldegrader, men jeg er ikke så sikker på at vinteren kommer ennå.

Soppen tror heller ikke at vinteren kommer, de vokser som aldri før.

Når du ser på disse tre første bildene, så kunne de. like gjerne være bilder som var blitt tatt i august.

På onsdag hentet jeg ikke Sofie, for barnehagen hadde planleggingsdag. Fordelen med det er at jeg rakk tur med hundene i skauen mens det ennå var lyst.

Det er fremdeles veldig vått i skauen, så jeg valgte å gå veien oppover mot Holleia, for å gå traktorveien ned igjen. Man må jo lage seg en runde ut av dette,

Med solnedgangen i horisonten, ja da veit man at man ikke har uhorvelig lang tid igjen før det blir forholdsvis mørkt i skauen. Jeg må vel snart legge hodelykta i jakkelomma, så jeg finner hjem om jeg er på skautur.

Når vi var ferdige med asfalten så fikk hundene løpe løse. Da rekker de å bli litt mer slitne enn om vi skulle gått lenger i bånd rundt om hengebrua. Da hadde det ikke blitt så mange bilder heller. Det er jo ikke så lenge siden jeg hadde den runden. Da begynte det også å bli mørkt.

Grøftene er fulle av vann.

Det er utrolig mange detaljer om man tar seg tid til å studere de små tingene i naturen.

Turen bar preg av at det hadde regnet hele formiddagen, men når vi var på tur var det i det minste opphold,

Tåka lå lavt, så det var greit at i ikke gikk for utsiktstur på onsdag.

På jobben i går kom jeg over noen som skulle ha øvelse, så da sendte jeg ei melding om jeg kunne komme å ta bilder av dem. Ja det hadde vært perfekt fikk jeg til svar. Så nå har jeg brått en plan fredag kveld. Kle seg godt med gode og varme sko, så er det bare å lade hodelykta og kamera. 

Her gikk det fremdeles greit med joggesko, men etter turen på søndag så veit jeg at siste halvdelen kom til å bli skikkelig vått.

Dråper er aldri langt unna på høsten. Tåke som samler seg gir også dråper.

Kontrastene er store i naturen, man trenger ikke solskinn for å få fram de store forskjellene,

Går man nære nok ser det meste massivt ut.

Sopp i skumring. Det ble egentlig ganske raskt mørkt og jeg var glad jeg hadde gått der såpass mange ganger tidligere, at det ikke var noen tvil om hvor jeg skulle gå.

Et blikk mot himmelen.

Overraskende nok så var det Bella som stupte ned i vannet og de to andre som sto på kanten og tittet.

Når vi kom til jordekanten hjemme var det ikke godt å se hva som lå på bakken, så da var det greit det ikke var for mye kvister og røtter man kunne snuble i.

My home is my castle

Se Varga, nå begynner skauen å få gule blader... da er det høst da.

Det fine med høsten er at man slipper å ergre seg over at man ikke rakk å male rekkverket i år, man slipper å klippe plenen flere ganger. Man trenger ikke vanne så ofte, man kan plukke inn ting som man har sådd i vår.

Druene begynte å bli ferdige, noen hadde sprekt, og de var vepsen veldig iherdig på. 

Så jeg klippet inn alle sammen.

Disse tomatene virker ikke som noen gang blir modne. De er stein harde og den ene jeg tok inn var knall grønn inni, og veldig sur skarp på smaken.

Disse har jeg spist mange av allerede. 

Plommetomater er det mengder av

Ringblomstene har jeg høstet mye av, ennå så er det flust opp med knopper.  Har plukket inn frø også etterhvert som de har blitt klare.

Potterosa som jeg har hatt på verandaen i sommer har kommet med ny knupp.

Det er ikke noe skikkelig hjem uten en firbeint eller to. Jeg har tre av hver, så da blir det vel et skikkelig hjem? Det er mye selskap i sånne små, da kan en snakke litt med dem isteden for å snakke med seg selv. Men dagene går utrolig fort, så snart er det våren igjen. 4 måneders tid så er det nytt år.

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom inn på det, men en morgen på jobb så endte det i allefall med at jeg viste noen bilder av hjemmet mitt, som jeg hadde tatt kvelden før. Jeg hadde vasket og hengt opp nye stuegardiner. Jeg er ikke overstadig glad i husarbeid, men noen ganger må man bare gjøre det.

Jeg gjør skikkelig reint når jeg starter på oppgaven, da er det støvtørking og denne kvelden ble det nye stuegardiner også. Gardinskifting skjer veldig sjelden. De blir vasket en gang i året eller så. Denne gangen hadde jeg kjøpt nye gardiner, så da passet det med litt fotografering. Som ei av jentene på jobben sa.... "Ikke akkurat et minimalistisk hjem" Nei man må jo gjøre det litt hjemmekoselig.

«Mitt hjem er mitt slott» er et ordtak som understreker at et hjem er en persons private fristed, et trygt sted og tilfluktssted hvor de har rett til privatliv og til å kontrollere hvem som kommer inn, omtrent som et slott historisk sett var en befestet og privat festning. Dette konseptet gir enkeltpersoner betydelig autoritet i sine egne hjem, og beskytter dem mot innblanding utenfra, inkludert fra staten eller politiet, unntatt under spesifikke omstendigheter.

My home is my castle er en omskrivning av et sitat av den engelske rettslærde Edward Coke (1552–1634), som i sine Institutes of the Laws of England (1628) sier For a man's house is his castle. Uttrykket finnes også tidligere. Uttrykket går på rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Det kommer rettslig til uttrykk i rettsregler om privatlivets fred.

Siden jeg bor aleine, så er det ingen som tar fra meg vaskingen. Ja så da kan den godt utsettes litt om det er fint vær og det frister mer med en tur. Ja for tur, da er jeg ikke så vond å be, særlig ikke om jeg aldri har vært der tidligere. Nok av gråværsdager som egner seg for huslige sysler om man ikke skal bruke av solskinnsdagene.

Med høsten så kommer også de mørke kveldene...

 

Dørkrans av halm

 

På vei hjem fra butikken stoppet jeg ved et ferdigtresket og stjal med meg et par håndfuller med halm. De fleste steder blir halmen kuttet allerede når den treskes, eller så blir den presset innen kort tid. Så når man ser det man trenger er det bare å gripe sjansen.

Første problem var vel at tråden jeg hadde kjøpt var veldig tynn, så når jeg skulle stramme litt så røyk den. Men etter et par runder så fant jeg på en måte den gyldne middelvei.

På vei hjem fra Gardermoen stoppet jeg ved et utvalg av åkre som ikke var tresket. Man må jo ha litt pynt på denne kransen. Jeg skal ha litt rognebær der også, men de er ikke helt modne ennå. 

Jeg fant både bygg, havre og hvete aks.

Man trenger ikke mange stråene av hver for å få til litt pynting.

Jeg så ganske raskt at den ikke ble helt rund, og litt dårlig øyemål, så ble den stor i forhold til å henge på utgangsdøra.

Siden spikeren allerede satt i døra, så ble det til at kransen dekker både klinka og nøkkelhullet. 

I løpet av noen juler oppgjennom så har det blitt noen blomster som har dødd og da har jeg tatt vare på pottepynten, isteden for å kaste den med den døde blomsten.

Det får duge som pynt fram til rognebæra blir modne.