Når jeg rotet rundt etter noen gamle bilder for å få til bloggutfordringen for noen dager siden, så kom jeg over ei gammel lommebok med disse papirlappene i. Jeg hadde ikke sett slike tidligere og jeg hadde heller ikke de store tyskkunnskapene, så da var googel neste steg. Jeg ble ikke særlig klokere av det, så jeg la det ut på facebook, men ingen hadde sett slike tidligere der heller. Så da sendte jeg mail til en tysk samler for å høre om han kunne hjelpe meg i nøstingen. Jeg fikk svar allerede samme kveld.
Lån (e) nskassenscheine ble utstedt mellom 1914 og 1922 i det tyske riket av Reichs gjeldsforvaltning i samsvar med lånefondsloven av 4. august 1914 ( RGBl. S. 340) basert på en tidligere preussisk seddeltype. Formelt var ikke sedlene "ekte" sedler , men måtte likevel godtas som betalingsmiddel av alle statskassene. Med begynnelsen av utgaven i begynnelsen av første verdenskrig ble lånesedlene lovlig dekket av utlån til industri- og landbruksvarer , men som alle andre betalingsmåter kunne de ikke byttes mot gullmerker .
Faktisk var de en form for ekstra kontantoppretting som ble brukt under og etter første verdenskrig . De løp parallelt med Reichsbanknotes, Reichskassenscheine og private sedler som den femte "sedeltypen" - i tillegg til (tolererte) nødsedler og andre pengesubstitutt-symboler til føderale stater, kommuner og store selskaper - til de ble fullstendig devaluert under inflasjonen i Tyskland i 1923. Det var ingen valutakursavvik mellom noen av de fem sedeltypene. Fra august 1923 var det en sjette type sedler på kort tid (såkalt "stabil verdi nødpenger"), som igjen refererte til gullmerket før krigen og amerikanske dollar direkte i et sitat og ikke, som nevnte lånekvitteringer, til det devaluerte papirmerket .
I nødstiden fra 1848 til 1851 utstedte Preussen lånekvitteringer til en verdi av 1 og 5 thalers, som imidlertid ikke hadde noen rett til å bli innløst i curantpenger. Disse ble deretter erstattet av kontantordrer for 1, 5 og 10 thaler frem til 1855 , som deretter kunne innløses i sølvtalere.