Ondskapens hotell

Lurer på hva jeg har gjort jeg, eller hvilke tær jeg har trampet på for å aldri kommet på pluss siden av livet,

 Jeg vet ikke om du har sett filmen eller lest boka. Det har ikke jeg, men jeg føler absolutt at jeg spiller hovedrollen for tiden. 

For et par år siden var det tannlegen som var litt pengesluk. Da sprakk en jeksel og jeg måtte trekke noen visdomstenner. 

I fjor var det vel ikke noe som utpreget seg veldig som jeg husker.

I år er det nemlig bilen som er pengesluket. Plutselig her i høst så ble dekkene slitt på kanten og jeg måtte sjekke spissingen på alle fire hjulene. Dette medførte at jeg må ha 4 nye sommerhjul. De kjøpte jeg nye i fjor vår er jeg rimelig sikker på. Så til våren så blir det å kjøpe sommerdekk igjen.

Siden jeg la om til vinterdekk sist uke, ja så var det nå vinterdekkene det gikk ut over. På vei hjem på fredag, ei uke etter at vinterdekkene var på bilen, I krysset fra jobben og ut på E16 så bommet det ene bakjulet på asfaltkanten og dekktrykket var borte sa dachbordet. Hell i uhell, så ligger det dekkbutikk en kilometer lenger ned i veien.

Men der stoppet hellet også, det var så stort hull på innsiden av dekket at hverken plugging eller bøting ville holde. Og Hr Vegvesen sier at du ikke kan ha ett nytt dekk, du må ha to. Så da svei jeg av 5200 kroner. Skulle tro de hadde hatt noen billigere dekk nå som vi tross alt er i vinterdekk sesongen.

Så da er det bare å håpe på at utgiftene stopper med dette. Det er jo tross alt snart jul og da skal det vel ut noen kroner til julegaver. Jeg har jo investert i varmepumpe av nyeste generasjon som   går på propan isteden for F-gass. Så overskudd har jeg vel ikke akkurat gått med i år, så langt...

Tror kanskje jeg skal ta det rolig noen dager framover... men stort roligere enn å kjøre hjem fra jobb for å ta det rolig resten av kvelden... 

Hverdagsglimt

 

Jeg må jo følge med på hvordan det gåt med Tassen. Noe som er sikkert er at han vokser noe enormt om dagen. Han har lagt på seg en drøy kilo hver uke. Det er ikke mye som skiller han fra Varga nå egentlig.

Forholdsvis stille og rolig gutt i det daglige, men med jentebesøk, ja da er han brått litt mer gira. Jentene stortrives også når de får være med på besøk til Merethe og Marius. Jeg var heldig og fikk middag for jeg kom etter jobb. Var bare en snartur hjemom for å plukke opp hundene.

Hundene hadde et lite dilemma, om de skulle leike eller følge med om vi sølet noe når vi spiste middag.

 Litt i scenesettelse. Jeg hadde ikke med meg noe kamera denne gangen, det må jeg huske neste gang.

Merethe satte ned sausekjelen etter middagen, for at Tassen skulle lære seg å kunne dele maten. Tassen er imponerende i alle situasjoner. Han er en gammel mann, akkurat som Mounty var hele livet.

Når jeg kjørte hjem var det en nydelig solnedgang, men seinere på kvelden var det et lite nordlys show.

Da var det bare å stikke inn og hente kamera. Det var ikke så mye som sist, men det er flott å se på.

Jeg elsker natta

 

Når det ikke er lange varme og lyse sommernetter lenger, ja så må man nyte mørke høstkvelder. Det gjør meg ikke noe å stå opp tidlig, men jeg trives best om natta. Jeg kan ikke ha for lang ferie om gangen, for da hadde jeg vel snudd døgnet.

Jeg kan ikke huske å ha sett nordlys så tidlige på sesongen før. Nordlys er noe jeg forbinder med iskalde vinterkvelder. Ikke på en kveld med sommerlige temperaturer. Litt lei ting som ikke holder seg som det var, men stadig skal utvikles og ender opp som mer slitsomt enn glede, så nå har jeg slettet snappchat. Holdt på å slette Facebook også, men da får en vel ikke messenger. Akkurat det er litt kjekt å ha når man ikke har telefonnummeret til folk.

Jeg liker å ta silhuett bilder, men det er ikke så enkelt i alle tilfeller. Men å ta bilder når det er mørkt krever egentlig stativ, men det har jeg egentlig ikke snøring på hvor jeg har satt. Sikkert et lurt sted som det var enkelt å få tak i om jeg trengte det. Jeg kjørte rundt med det i bilen for noen år siden, men etter at jeg byttet bil så ble det plassert inne et sted. 

Det er merkelig hvordan himmelen forandrer farger gjennom dagen og blomstrer opp i nydelige farger på nattestid også. Himmelen er veldig lite utforsket, like lite som alle havdypene. Vi har liksom bare engasjert oss i vår egen planet.

Må er det meldt regn og overskyet og regnvær i hele langtidsvarslet. Det er begredelig det! Trøsten er at det ikke når uka jeg har ferie ennå, så det er håp om sol den uka i det minste. Den begynner nemlig å fylle seg opp med turplaner allerede.

Under Natt i Naturen inviteres hele Norge til å sove en natt ute i det fri. Vi håper at du også vil være med lørdag 6. september. Natt i Naturen er den ene natta i året der tusener av folk over hele landet pakker soveposen og overnatter ute. Det magiske er at selv om én ligger i hengekøye i skogen i Alta, en annen telter i hagen sin i Mandal og en tredje sover i Oslomarka, så ligger vi alle under den samme himmelen.

Alle er velkomne. Både du som aldri har overnattet ute før, og du som teller din tiende natt under stjernene denne sesongen. Alt du trenger å gjøre for å delta på Natt i naturen er å ta med deg en sovepose, et telt, ei hengekøye eller hva du måtte foretrekke å overnatte i, og legge deg til ute. Du bør også så klart huske på å ha med nok mat, drikke og varme klær.

Om du velger å ligge på terrassen, på fjellet, på en strand eller i nærskogen, er helt opp til deg. Om du sover alene eller med kjæresten, kona og ungene, en vennegjeng eller bestevenninna di, skal vi heller ikke blande oss borti. Hvis du har lyst til å sove sammen med en større gruppe, er det verdt å sjekke om de finnes et fellesarrangement i nærheten av der du bor.

Flere lokale lag og foreninger rundt om i landet har Natt i Naturen-arrangementer som er åpne for alle. Sjekk aktivitetskalenderen for Friluftslivets år for å se om det finnes noe der du bor. De siste årene har opp mot 100.000 personer sovet ute under Natt i Naturen. 

Friluftslivets uke 2025 arrangeres over hele Norge fra 6. til 14. september.

Tusenvis av turer og aktiviteter finnes på friluftslivetsuke.no

Lørdag 6. september inviteres hele Norge til å sove ute under «Natt i Naturen».

Søndag 7. september markeres både «Soppens dag» og «Kom deg ut-dagen».

Onsdag 10. september markeres «Turmat fra hele verden-dagen».

12. til 14. september arrangeres den nasjonale ryddedugnaden «Tur med mening» i samarbeid med Strandryddeuka.

Det er fint når himmelen bølger i farger.

Fasinerende skue

 

Noen kvelder får man tilfeldig vis se at himmelen ser ut som et maleri. Jeg har et varsel på telefonen som sier i fra når det er mulighet for nordlys, men det er ikke ofte man ser det veldig godt. Det er stort sett sterkest midt på natta, av en eller annen grunn. HER kan du gå inn på nettet for å se hvor du kan se hvordan det er hos deg. Snurr rundt på jordkloden og klikk der du bor.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, kalt solmaksimum. Vi er nå på vei mot et nytt solmaksimum, som vil nå høydepunktet tidlig i 2025. Den forrige slike toppen var ikke så kraftig, så det er derfor rundt 22 år siden vi hadde en periode med så høy aktivitet som nå. Fenomenet nordlys har fascinert folk siden tidenes morgen og påpeker at det er funnet 30.000 år gamle hulemalerier som illustrerer nordlys.

Det er en syklus for nordlysaktivitet, som styrer hvor ofte og hvor kraftig nordlyset er. 2025, 2026 og 2027 vil bli veldig gode år for å se nordlys også i sør. Nordlys vil skje oftere og være kraftigere i år og de neste to årene. Ofte kan nordlys ses enda bedre gjennom kamera, som jo er mer sensitivt for lys enn oss mennesker.

Dette nordlyset vi ser nå om kveldene er ikke forårsaket av en solstorm, men av et koronahull. Et koronahull er et mørkt område på sola som sender ut kraftig og rask solvind mot jorden og det kan føre til kraftig nordlys.

Koronahull er mørke, noe kjøligere områder i den ellers 1–2 million grader varme solkoronaen. All bevegelse i den ioniserte gassen i Solens korona styres av magnetiske felter. Disse feltene består av både lukkede bueformede strukturer og av feltlinjer som åpent strekker seg ut i det interplanetariske rommet og muliggjør partikkelstrømmer ut fra Solen.

Den tyske fysikeren Walter Grotrian observerte emisjonslinjer som ikke var kjent fra laboratoriestudier i strålingsspektret fra koronaen. Disse ble dermed antatt å stamme fra et spesielt solart grunnstoff og ble kalt «coronium». Den svenske fysikeren Bengt Edlén viste i 1939 at de ukjente emisjonslinjene fra koronaen stammet fra høyt ioniserte atomer i en tynn gass med temperatur fra én til tre millioner grader kelvin. Den høye temperaturen var en overraskende oppdagelse siden selve soloverflaten bare holder omkring 5800 kelvin.

Astrofysikeren Ludwig Biermann noterte seg i 1951 at halene til kometer alltid pekte vekk fra solen og han antok at det måtte skyldes radielle strømmer av partikler fra solen. Den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland hevdet allerede i 1916 at partikkelstrømmer fra solen var kilden til geomagnetiske stormer og nordlys.

Når solvind fra koronahull, med hastigheter omkring 800 km/s, treffer de magnetiske feltene som omgir og beskytter Jorden, blir disse utsatt for dynamisk og magnetisk trykk som umiddelbart fører til kraftige elektriske strømmer (Birkelandstrømmer) og til geomagnetiske forstyrrelser.

Kristian Birkeland var professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898. Han ble berømt for sin forskning om nordlyset og sine kosmogoniske teorier. Blant hans mange originale og banebrytende oppfinnelser var også Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter.

For å underbygge sin teori samlet Birkeland statistiske opplysninger om nordlys, solflekker og magnetiske forstyrrelser i atmosfæren, og foretok observasjoner i arktiske områder. En forberedende ekspedisjon til Finnmark vinteren 1897 ble mislykket fordi han manglet kjennskap til de klimatiske forholdene, og deltakerne holdt på å omkomme under en snøstorm mellom Alta og Kautokeino.

1898 fikk han bevilget 15 000 kr av Stortinget for å bygge to små observatorier i stein på fjelltoppene Haldde og Talvik i Alta, i en høyde av 900 m o.h. Der oppholdt han seg vinteren 1899–1900 sammen med bl.a. Sem Sæland, som i 1899 var blitt hans assistent. Resultatene viste at det trengtes observasjoner av nordlys sammen med magnetfeltforstyrrelser fra et større område. Birkeland fikk opprettet observasjonsposter på Island, Svalbard, Novaja Zemlja og Haldde.

Selv rettet Birkeland sin interesse mot problemer av kosmogonisk art. Han forsøkte å forklare solflekkenes elleveårsperioder, studerte zodiakallyset, presenterte teorier om planetenes dannelse, Saturns ringer og stjernetåkenes opprinnelse, alt med bakgrunn i sine studier av katodestråler i magnetfelt. En del av hans teorier er senere bekreftet, men mange av de fenomenene som opptok ham, er ennå ikke fullt ut forstått.

Ladede partikler fra solen dras inn i atmosfæren ved hjelp av jordens magnetiske felt. De ladede partiklene kolliderer med nitrogen og oksygenatomer og danner et lysspekter av farger. Hvilke farger som oppstår kommer ann på hvilke type atom som er involvert i kollisjonen, og i hvilken høyde. Nordlyset eksisterer hele dagen, men vi kan bare se det når det er mørkt. Det har høyest aktivitet i februar og mars eller september til november.

Rødt lys oppstår over 240 kilometer i lufthøyde. Grønt lys i 160 kilometers høyde. Lillalys i 95 kilometers lufthøyde. Under 95 kilometer blir lyset blått. Aurora er det latinske ordet for daggry og refererer til den romerske gudinnen Aurora. Borealis er det greske navnet for nordavind. Dette navnet var i bruk helt tilbake til 1600-tallet og grunnen til at vi kaller det nordlys i dag.

For vikingene betød nordlyset at guden deres, Odin, hadde sendt valkyriene – mektige, kvinnelige dødsvetter – for å hente sjelene til avdøde krigere. Vikingene trodde at lyset kom fra refleksjonene fra valkyriens rustning. Om nordlyset meldte sin ankomst, endte det med stor feiring. Det lå stor ære i å dø i kamp, og det var en enda større ære i å bli hentet av valkyriene for å bli en del av Odins personlige hær. Det var kun de aller beste krigerne som ble håndplukket av Odin og fikk muligheten til å bli med tilbake til riket hans Åsgard. 

Samene trodde ikke at nordlyset var noe gledens tegn. For dem var himmelfenomenet mer som et spøkelsesaktig slør hvor lyset var de dødes sjeler. Disse sjelene skulle man la være i fred. Du måtte ikke se, snakke, vinke, plystre eller synge, for om lyset fikk ferten av deg, kunne det ta tak i deg og løfte deg opp i himmelen. I mer makabre sagn ble det også sagt at nordlyset kunne kappe av deg hodet om du ikke var forsiktig. At lyset var døde sjeler, ble også trodd andre steder. I Grønland trodde befolkningen at det var barn som ikke overlevde fødselen, og den amerikanske urbefolkningen mente at det var avdøde slektninger og dyr som var drept under jakt.

Himmelens undre

 

Norrøn mytologi er ulike myter som forklarer gudeverdenen og kosmologi innen den norrøne religionen. Mytene handler om ulike guddommelige vesener, hvordan verden ble til, hvordan den er ordnet og hvordan den til slutt vil gå under.Den norrøne mytologien har røtter i gammel germansk mytologi, men vi kan også se påvirkning fra andre religioner, særlig kristendommen. Mytene har blitt overlevert muntlig mellom folk og generasjoner i århundrer. Noen av mytene har vært kjent over hele det nordiske området, mens andre myter sannsynligvis hadde et mer lokalt preg.

Med slikt spill på himmelen om kvelden så er det kanskje ikke så rart at folk i gamle dager trodde på både det ene og det andre. Kanskje glad at vi lever i en verden hvor vi veit litt mer om hva som beveger seg over hodet vårt. I dagens samfunn kan man bare google seg fram til svaret på det meste.

Norrøn mytologi er knyttet til tiden da man snakket norrønt språk, som var fra 700 til 1350 e.Kr. Som et helt system er det nok riktig å si at den norrøne mytologien eksisterer i norrøn tid før kristendommen kom, og litt etter. Lite er kjent om når og hvordan mytene oppstod, men det finnes noen hint i arkeologisk materiale, stedsnavn og gammel litteratur. Sånn som at Odin ble nevnt lenge før år 700.

I 2020 ble det funnet en brakteat, et gullsmykke, fra tidlig på 400-tallet i Danmark. På smykket stod det «han er Odins mann». Dette er den eldste innskriften som nevner den gamle guden. Tidligere var den eldste inskripsjonen med Odins navn funnet på en draktspenne fra siste halvdel av 500-tallet sør i Tyskland. Brakteater fra folkevandringstiden, datert til å være fra mellom 400 og 570 e.Kr, har dyre- og menneskemotiver. Flere ser ut til å gjengi scener fra norrøn mytologi.

For 1000 år siden hadde vi et helt annet forhold til dyr enn det vi har i dag

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Mennesker og dyr har levd sammen gjennom alle tider. Forholdet har vært både vennskapelig, fiendtlig og livsnødvendig. I hvert fall fra menneskenes side.I dag hersker vi mennesker stort sett over dyrene, enten som kjæledyrets beste venn eller som konsumenter av industrielt produsert kjøtt. 

Det var spesielt fem dyr som ga krefter og styrke: Rovfuglen ga mennesker vidsyn og haukeblikk, ulven lærte krigeren å tørste etter blod, mens villsvinet gjorde ham fryktløs. Bjørnen gav kraft og styrke, og ormen holdt verden sammen.

Det er jo egentlig ikke noe rart om de trodde på en haug av guder som styrte rundt på himmelen. Selv i dagens samfunn er det noen som tror at det bor noen der oppe. Jeg gjør ikke det, det får holde at man krysser fingrene og håper at ting går min vei til tider.

Rød er den fargen som brytes minst. Når sola er lav får solstrålene lengre vei gjennom atmosfæren og fordi den røde fargen brytes minst er den delen av lyset synlig for oss.

Solstrålene består av alle regnbuens farger, rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Men når sola er lav og treffer partikler og iskrystaller i atmosfæren er det rødfargen vi ser best. Det handler om lysbrytning fra solstrålene som treffer partikler i atmosfæren. Det kan være regndråper, iskrystaller eller andre typer partikler som forurensning, Når sola er lav blir regnbuen borte på veien, men den røde fargen blir igjen. Vanligvis er det fargen blå som spres mest i atmosfæren, derfor ser vi himmelen vanligvis som blå.

Det er ikke uvanlig at vi har vakre farger på himmelen på denne årstiden. Vi ser det gjerne på kvelden eller på morgenen, når sola er lav og vi har tynne skyer på himmelen. I vintermånedene kan du oppleve noen av årets mest spektakulære, fargerike soloppganger og solnedganger, og de gir annerledes og flotte landskapsbilder. Og heldigvis er det flere værforhold som kan gi deg noen hint om når himmelen blir flottest.

Det ene ordtaket har ordlyden «Aften rød gjør morgen bløt». Det betyr at en kveld med rød himmel, ofte bringer med seg regn neste morgen. Det andre ordtaket er «Når sola går ned i en sekk, er neste dag vekk».

Nyt dagen uansett hvilken farge himmelen har...