Skiltet med Lillomarka har jeg kjørt forbi mange ganger når jeg har vært nedover Nittedalen. Når det ble lansert stolpejakt der i år, Ja da spurte jeg Marius om han ville skulle noe denne helga. Han ville være med på tur siden Merethe jobbet. Lita jobbet derimot ikke, så hun ble med på tur hun også.
Turen startet fra Skytta og når Marius er med på tur, ja da legges ruta systematisk opp etter kjente og mindre kjente stier for å få til en rundtur som inkluderer alle kartes stolper. God temperatur og overskyet så det var helt greit for hundene å være med på tur.
Jeg raste oppover lista i stolpejakten etter runden vår i dag.
Jeg har ingen planer om å nå toppen, den på toppen nærmer seg 7000 stolper allerede. Men jeg har tenkt å holde på en stund i år, så kan jeg la være til neste år.
Stiene gikk mellom et utall av tjern som mange sto og fisket ved. Det ble mange stemningsbilder iløpet av dagen. Utover ettermiddagen holdt ikke oppholdsværet seg, men Marius var ganske standhaftig på at vi måtte fullføre runden når vi først hadde startet.
Nydelige gule blomster som vokste i vannkanten. Helt ute i vannet. Jeg synes de ligner på iris, men trodde ikke de vokste i vann.
Vi fortsatte stien langs vannkanten for å gå i retning Lilloseter, der har de nemlig servering.
Bella og Patran oppdaget en enslig andunge, men den pilte raskt i retning av mamma'n og de andre ungene. Når den hadde svømt vekk kunne Bella få avkjøle seg og drikke litt.
Lillomarka er kanskje det mest tilgjengelige turområde i Oslo og strekker seg fra Groruddalen i sør og Maridalen i vest til Nittedal i Nord. På 1700-tallet ble det drevet Kobbergruver rundt Alnsjøen Lillmarka, som det fortsett er rester av, men navnet Lillomarka ble ikke brukt før i 1931. I denne delen av Oslomarka finner du mange flotte stier, skiløyper, utsiktspunkter, innsjøer og vakker skog.
Der var mutter'n
Det ble mye bading på turen, jeg kjente ikke på vannet. Med overskyet vær hadde vi ikke behov for noe avkjøling. Utover dagen ble det naturlig avkjøling via regnet som dusket ned.
Det var veldig varierende terreng i Lillomarka. Noen steder var det forholdsvis bratt.
Før stien snodde seg mellom grantrærne på flat skogbunn dekket av blåbærlyng.
Turens første delmål var nådd. Lilloseter med kafe, dog litt stive priser, men godt smakte det.
Vi satte oss på en krakk ute for å spise rømmevaffel med jordbærsyltetøy.
Den gamle handelsveien fra Oslo til Hadeland passerte Lilloseter. Gamle Hadelandsveien var fotsti og ridevei mellom Oslo og det østlige Hadeland, kanskje fra før tiden for fast bosetting i Hakadal fant sted. Den er også merket som en historisk ferdselsvei av DNT. Dragonveien er en annen vei som gikk fra gamle Bjørvika (Akershus Festning) og over til Hakadal Verk. ‘Bygata’ er den tredje veien til Hadeland som særlig ble brukt vinterstid for frakt av varer til Oslo for salg. Den gikk fra Oslo til Olimb på Jevnaker/Hadeland. Den kan ha vært brukt som handelsvei mellom Oslo og Hadeland til langt ut på 1800-tallet. Om du er ute etter litt mer fakta, så kan du klikke HER.
Vi valgte stien over et gammelt nedlagt gårdsbruk for å snirkle oss tilbake til bilen.
Deler av stien var blåmerket med mange klopper, så det pleier tydeligvis å være forholdsvis bløtt der.
Multeblomstene var avblomstret, men det var ikke stort med kart å se.
Oppe i skråningen var det en gapahuk, med skikkelig fin leirplass.
Nytt vann og nytt bad
Marius trener seg til telttur på fjellet. Jeg har også planer om å være med, men går minst mulig med sekk om jeg ikke må. Da får det heller bli litt tungt opp på fjellet til jeg får slått opp teltet mitt. Krysser fingrene for fint vær første helga i juli. Eller så får det bli seinere i år,
Det var ikke alle tjerna som var like store, men idyllen var der.
Så kom regnet og det holdt seg resten av runden.
Nesten så en venter at Nøkken skal titte opp mellom vannliljene
Spørs om jeg skal ta meg en tur ned i elva og se om de blomstrer der nå.
Etter endel høydemeter opp på Røverkollen var det helt greit med litt utsikt, før vi skulle nedover lia og i enden av vannet for neste stolpe. Stien ble borte som den ofte gjør når vi er på tur. Så da ble det bushing fram til stien som var avmerket på kartet.
Når vi nærmet oss vannet igjen, så gikk vi rett på en andefamilie inne i skauen.
Imponerende hvor godt de små holdt følge med mora når hun vagget mellom blåbærlyng og vindfall.
Turens siste vann og kun en stolpe igjen for å få fullført kartet med 44 stolper.
Marius mente både jeg og Patran burde by på litt intimitet, så fikk vi se hvem av oss som fikk en prins. Jeg trodde det gjaldt kun frosker og ikke padder...
Dagen ble avsluttet med kalvesteik med fløtegratinerte poteter.
