Jeg hadde opprinnelig tenkt meg på litt lenger tur i dag, men regnbygene lurte mot kvelden så da ble det litt alternativt. Denne cachen så jeg ganske raskt på kartet når jeg startet med geocachin, men da var det snø og ikke særlig enkel å løse. Jeg plukker cacher langs veien oppover, det hadde blitt noen nye utlegg siden sist jeg var oppover.
Vi befinner oss på jordkloden i den kambriske perioden for ca. 546 millioner år siden. Planeten vår er øde og består av ørken og vann. Samtidig som evolusjonen sniker seg frem i form av små organismer, suser en meteoritt gjennom universet i høy hastighet. Den er på vei mot jorden, nærmere bestemt Gardnos i Hallingdal.
Man trenger ingen guidet tur når det er så mange informasjonsplater rundt omkring.
Med en diameter på 300 meter og en fart som måler 72 000 km/t, treffer meteoritten jordoverflaten med et enormt smell. De store krefter danner et krater på 5 kilometer i diameter. Bergmasser blir pulverisert, det oppstår gigantiske tsunamier og ringvirkningene av sammenstøtet strekker seg langt nedover det europeiske kontinentet.
Gardnos minner oss om vår plassering i universet - svevende blant stjerner, planter og måner. Vi er del av noe som er så ufattelig mye større enn oss selv; både i tid og rom.
Gardnoskrateret er et av verdens lettest tilgjengelige meteorittkratere, spesielt på grunn av at selve krateret og sporene etter nedslaget er lett å finne langs naturstien. Bilveien går helt inn til sentrum av krateret hvor guidene står klare til å gi deg hele historien. Å høre bakgrunnen om det store krateret og utforske naturen ved hjelp av naturstien er spennende for både voksne og barn.
Tenk deg at 10 000 atombomber eksploderer samtidig.
Smellet var like kraftig da en meteoritt slo ned her i Hallingdal for ca. 546 millioner år siden og skapte Gardnos-krateret.
Krateret er i dag hele fem kilometer i diameter og 500 meter dypt, og ekspertene mener at et sted mellom fem og åtte milliarder tonn med stein ble sprengt bort da meteoritten traff. Smellet var så kraftig at steinmassen fordampet, og det påvirket trolig hele jordens klima lang tid etterpå.
Godt med vann i nærheten så de fikk avkjølt seg litt på turen.
Mounty gjorde en ordentlig runde i elva.
Mineralene i berggrunnen ble både knust og smeltet, så dypt som 200 m under kratergulvet. Etter som tiden gikk, ble krateret fylt med annen masse. Gjennom nye millioner av år ble disse overliggende bergartene tæra vekk. Under istiden ble så en del av de løsere bergartene slipt bort, og krateret kom fram i dagen igjen.
Litt rart at bunnen av krateret ikke er i bunn, men midt oppe i lia. På et forholdsvis høyt punkt.
Her har det engang vært en elv som de nå har lagt i rør ned til kraftstasjonen.
Den gamle elvebunnen er full av nydelige mønstre
Det var mange broer i området og fint tilrettelagte naturstier-
Ved alle spesielle ting en skulle legge merke til sto det en tavle med mye informasjon, så en var ikke avhengig av at senteret var bemannet for at man skulle lære noe nytt.
